Hopp til innhold

Hemmeligholder forslagene om innskrenking

Lederen i Tanvassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen, nekter å offentliggjøre forslagene som vil begrense laksefisket i Tanavassdraget.

Helge Samuelsen

VIL INNSKRENKE LAKSEFISKET: – Det er Miljøverndepartementet som styrer forhandlingen med Finland. Derfor vil jeg ikke offentliggjøre tiltakene.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Ja, vi har sendt en del forslag til Miljøverndepartementet, bekrefter Samuelsen.

Tanavassdragets firskeforvaltning (TF) har fått fullverdig medlemskap i den norske delegasjonen som skal forhandle med Finland om nye fellesforskrifter for laksefiske i Tanavassdraget .

Helge Samuelsen er glad for tilliten. Han er enig med miljøvernminister Erik Solheim om at alle parter, både tilreisende og lokale stangfiskere, samt garnfiskere, må begrense sitt fiske i Tanavassdraget.

– Det er ikke tvil om at vi ønsker en reduksjon i uttaket av fisket. Vi må ha tiltak som gjør at vi ikke fisker så mye laks som vi gjør i dag, forklarer Samuelsen.

Men styrelederen nekter å offentliggjøre forslagene som fiskeforvaltningen har sendt til Miljøverndepartementet.

– Jeg ønsker ikke å gå ut med noe som helst, det får departementet gjøre. Og det er de som styrer forhandlingene med Finland.

– Har dere fått direktiver om dette fra departementet?

– Å nei. Det er jeg som mener at kjørereglene bør være slik. Når departementet skal lede den norske delegasjonen, så må de styre alt, forklarer Samuelsen.

Frykter ikke ny kritikk

– Tanavassdragets fiskeforvaltning er tidligere blitt kritisert for lite kommunikasjon med rettighetshavere og lokale fiskere. Frykter ikke dere at denne kritikken kan bli forsterket når dere nå nekter å offentliggjøre forslagene dere har sendt til departementet?

– Nei jeg tror ikke det. Jeg mener at det i forslagene ikke er noe som vil gå hardt utover rettighetshavere, svarer Samuelsen.

Varaordføreren i Tana, Hartvik Hansen, mener at eventuelle begrensinger skal gjelde kun turistfisket . Men dette er Samuelsen uenig i:

– Det vil være helt galt å frede lokale fiskere når vi går til forhandlingene med Finland, svarer Samuelsen.

Tidsbegrenset innskrenking

Heller ikke Miljøverndepartementet vil offentliggjøre aktuelle forslag på nåværende tidspunkt.

Erik Solheim

LUKKET MUNN: Statsråd Erik Solheim vil ikke si noe om eventuelle konkrete forslag.

Foto: Holm, Morten / Scanpix

– Det er selve temaet for forhandlingene, og vil være for dumt å starte med det. Men Finland og Norge er enige om at det ligger en fantastisk mulighet i Tana, verdens beste lakseelv, svarer miljøvernminister Erik Solheim.

Den 8. november i år hadde han møte med den finske statsråden i Jordbruks- og landbruksdepartementet. Her var de enige om å gjenoppta forhandlingene som har stått i stampe siden 1990.

– Målet er å få tilbake samme fiskebestand som Tanavassdraget hadde på 1970-tallet. Men skal vi kunne høste av overskuddet, så må vi igjennom en periode med begrensninger, forklarer statsråden.

Solheim håper også på frivillige begrensninger allerede fra neste sesong, slik at man kommer raskest mulig frem til målet.

Også Ollis munn er lukket

Delegasjonssammensettingen er ennå ikke på plass.

Sametingspresident Egil Olli

LUKKET MUNN: Også sametingspresident Egil Olli er taus om eventuelle forslag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Men likevel er det klarlagt allerede nå, at i likhet med Tanavassdragets fiskeforvaltning, så vil også Sametinget få fullverdig representasjon i den norske delegasjonen, forteller kommunikasjonsrådgiver i Miljøverndepartementet, Gard Nybro-Nielsen.

– Klart at vi er fornøyd med det. Dette er i tråd med de løfter som statsråden har gitt oss tidligere, svarer sametingspresident Egil Olli.

Han er enig med statsråden om at det kan være nødvendig å begrense laksefisket i Tanavassdraget. Men i likhet med statsråden og TF, vil heller ikke han gå ut med aktuelle tiltak.

– Før vi gjør det, så må vi ha en god dialog med de som har kunnskaper, Tanavassdraget fiskeforvaltning, svarer Olli.

Han understreker at det er viktig å ha god dialog med forvaltningen hvis man skal kunne komme frem til en felles forståelse.

– Først da vet vi hvilke tiltak som kan være nødvendig å gjennomføre i tida fremover, forklarer Olli.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK