Hopp til innhold

Kan miste halve reinflokken – moren redd for hans psykiske helse

– Jeg er redd for hvilke konsekvenser denne saken om reintall påfører Jovsset Ánte Sara, sier hans mor.

Jovsset Ánte Sárá

ØNSKE: Mitt eneste ønske er at jeg skal jobbe i reindrifta, både nå og i fremtiden, forklarte Jovsset Ante Sara til Lagmannsretten i Tromsø.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– 75 rein er tvangsavvikling og boten på 80 000 kroner er saftig. Hvordan kan staten påføre egne borgere store belastninger og hvorfor velger den samme staten å forskjellsbehandle reineiere som har rein i samme distrikt?

Anne Marie Siri

KREVENDE SAK: Mor til reineier Jovsset Ánte Sara, Anne Marie Siri, sier hun er redd for en psykisk knekk hos sønnen som følge av denne saken.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Dette spørsmålet stilte mor til Jovsset Ánte Sara, Anne Marie Siri, i Hålogaland lagmannsrett.

Hun fortalte i retten at hun er bekymret for sønnens fremtid og spør seg også om hvor lenge sønnen tåler de store belastninger som han daglig må gjennomgå. Hun beskrev i retten om påkjenningene og frykten som familien må gjennomgå og som de må leve med.

Har aldri fri

‒ Saken påvirker oss alle og vi håper at vi kommer til en rettferdig løsning i denne reintallsreduksjonssaken. Jovsset Ante er en ung utøver og vi som foreldre er bekymret for hans situasjon i reindrifta.

Vår sønn har aldri fri, han jobber året rundt. I tillegg har vi fått et kraftig forelegg fra staten, en bot på 80 000 kroner som må betales, sa Anne Marie Siri.

Maktesløshet

Anne Marie Siri fortalte i retten at Jovsset Ante blir panisk av forelegget, og spør ofte foreldrene om hva han skal gjøre om han taper denne saken.

‒ Den samme staten truer nå også å slakte flokken hans, fordi han ikke har betalt forelegget. Vi sitter nå her i en rettssal og prøver å forsvare våre rettigheter og samtidig føler man en fullstendig maktesløshet, fordi hans rettssikkerhet ikke er sikret godt nok, sa Anne Marie Siri.

Hun kalte kravet fra staten om å redusere flokke til 75 dyr en tvangsavvikling, ingen kan leve av en så liten reinflokk.

Psykisk knekk

I retten beskrev hun sønnen som en økonomisk ryddig gutt, som er flink til å spare penger, og en gutt som ikke sløser. Anne Marie Siri fortalte i Lagmannsretten at Jovsset Ánte ikke vil kunne klare seg med 75 dyr, og blir dermed avhengig av foreldrenes og familiens økonomiske bistand.

‒ Jeg prøver å holde motet hans oppe. Som mor er bekymret over hvor mye Jovsset Ánte tåler før han får en psykisk knekk.

Hun beskrev sønnen som en rolig person, men i det siste har hun sett at han kan bli irritabel, fordi belastningene er så enorme, forteller Anne Marie Siri.

Økt flokken til 350 dyr

I retten kom det frem at Jovsset Ánte nå har økt flokken sin til 350 dyr. Han har valgt å følge samme mønster som de andre i hans distrikt, nemlig å øke, slik at de klarer seg. Han forklarte i retten at de prøver å komme til en intern enighet om hvor mange dyr de skal ha i distriktet, men denne saken er vanskelig og komplisert.

‒ Det er naturlig at jeg som er en ung utøver vil ha en større flokk, fordi jeg må jo berges økonomisk. Mitt eneste ønske er at jeg skal jobbe i reindrifta, både nå og i fremtiden, forklarte Jovsset Ante Sara.

Avhengig av familien

Jovsset Ánte Sárá

I RETTEN: Advokat Trond Biti, her sammen med Regjeringsadvokat Stein Erik Jahr Dahlog reineier Jovsset Ante Sara i Hålogaland lagmannsrett, ville vite om det var bedre med 116 dyr enn 75.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Advokaten til Jovsset Ánte Sara, Trond Biti, ville vite hvordan Sara klarer seg økonomisk siden han ikke får tilskudd fra staten så lenge denne saken verserer i retten, og siden han nekter å innfri reduksjonskravet.

‒ Uten bistand fra familien min så hadde hjulene aldri gått rundt. Jeg har tatt sommerjobb som asfaltarbeider og prøver ellers å leve et nøkternt liv. Når man ikke får tilskudd, så må man bare planlegge hverdagen slik at økonomien tillater, sa Sara.

Hva er bedre for deg, 75 dyr eller 116 dyr, spurte advokat Biti.

‒ Det er like mye arbeid, uansett om man har 75 eller 116 dyr. Man må dra ut for å gjete flokken og jobben er den samme, svarte Sara.

Han valgte å gi en tilleggsforklaring under retten og forklarte at sidaen og reineierne i Kvaløy/Fála reinbeitedistrikt har forsøkt å få til en felles avtale, en avtale som vil sikre deres muligheter til å drive med forsvarlig reindrift.

Bedre økonomisk med 75 dyr

Seniorforsker ved Norsk institutt for naturforvaltning (NINA), Torkel Tveraa som er oppnevnt som sakkyndig for staten forklarte Lagmannsretten at Sara økonomisk sett vil komme bedre ut med 75 dyr enn med 116 dyr.

Også seniorrådgiver Sveinung Rundberg fra Landruksdirektoratet støttet kalkylene fra Tveraa og kalte deres regnemetoder som erfaringstall.

Saken avsluttes i dag i Hålogaland lagmannsrett.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK