Hopp til innhold

Kan miste halve reinflokken – moren redd for hans psykiske helse

– Jeg er redd for hvilke konsekvenser denne saken om reintall påfører Jovsset Ánte Sara, sier hans mor.

Jovsset Ánte Sárá

ØNSKE: Mitt eneste ønske er at jeg skal jobbe i reindrifta, både nå og i fremtiden, forklarte Jovsset Ante Sara til Lagmannsretten i Tromsø.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– 75 rein er tvangsavvikling og boten på 80 000 kroner er saftig. Hvordan kan staten påføre egne borgere store belastninger og hvorfor velger den samme staten å forskjellsbehandle reineiere som har rein i samme distrikt?

Anne Marie Siri

KREVENDE SAK: Mor til reineier Jovsset Ánte Sara, Anne Marie Siri, sier hun er redd for en psykisk knekk hos sønnen som følge av denne saken.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Dette spørsmålet stilte mor til Jovsset Ánte Sara, Anne Marie Siri, i Hålogaland lagmannsrett.

Hun fortalte i retten at hun er bekymret for sønnens fremtid og spør seg også om hvor lenge sønnen tåler de store belastninger som han daglig må gjennomgå. Hun beskrev i retten om påkjenningene og frykten som familien må gjennomgå og som de må leve med.

Har aldri fri

‒ Saken påvirker oss alle og vi håper at vi kommer til en rettferdig løsning i denne reintallsreduksjonssaken. Jovsset Ante er en ung utøver og vi som foreldre er bekymret for hans situasjon i reindrifta.

Vår sønn har aldri fri, han jobber året rundt. I tillegg har vi fått et kraftig forelegg fra staten, en bot på 80 000 kroner som må betales, sa Anne Marie Siri.

Maktesløshet

Anne Marie Siri fortalte i retten at Jovsset Ante blir panisk av forelegget, og spør ofte foreldrene om hva han skal gjøre om han taper denne saken.

‒ Den samme staten truer nå også å slakte flokken hans, fordi han ikke har betalt forelegget. Vi sitter nå her i en rettssal og prøver å forsvare våre rettigheter og samtidig føler man en fullstendig maktesløshet, fordi hans rettssikkerhet ikke er sikret godt nok, sa Anne Marie Siri.

Hun kalte kravet fra staten om å redusere flokke til 75 dyr en tvangsavvikling, ingen kan leve av en så liten reinflokk.

Psykisk knekk

I retten beskrev hun sønnen som en økonomisk ryddig gutt, som er flink til å spare penger, og en gutt som ikke sløser. Anne Marie Siri fortalte i Lagmannsretten at Jovsset Ánte ikke vil kunne klare seg med 75 dyr, og blir dermed avhengig av foreldrenes og familiens økonomiske bistand.

‒ Jeg prøver å holde motet hans oppe. Som mor er bekymret over hvor mye Jovsset Ánte tåler før han får en psykisk knekk.

Hun beskrev sønnen som en rolig person, men i det siste har hun sett at han kan bli irritabel, fordi belastningene er så enorme, forteller Anne Marie Siri.

Økt flokken til 350 dyr

I retten kom det frem at Jovsset Ánte nå har økt flokken sin til 350 dyr. Han har valgt å følge samme mønster som de andre i hans distrikt, nemlig å øke, slik at de klarer seg. Han forklarte i retten at de prøver å komme til en intern enighet om hvor mange dyr de skal ha i distriktet, men denne saken er vanskelig og komplisert.

‒ Det er naturlig at jeg som er en ung utøver vil ha en større flokk, fordi jeg må jo berges økonomisk. Mitt eneste ønske er at jeg skal jobbe i reindrifta, både nå og i fremtiden, forklarte Jovsset Ante Sara.

Avhengig av familien

Jovsset Ánte Sárá

I RETTEN: Advokat Trond Biti, her sammen med Regjeringsadvokat Stein Erik Jahr Dahlog reineier Jovsset Ante Sara i Hålogaland lagmannsrett, ville vite om det var bedre med 116 dyr enn 75.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Advokaten til Jovsset Ánte Sara, Trond Biti, ville vite hvordan Sara klarer seg økonomisk siden han ikke får tilskudd fra staten så lenge denne saken verserer i retten, og siden han nekter å innfri reduksjonskravet.

‒ Uten bistand fra familien min så hadde hjulene aldri gått rundt. Jeg har tatt sommerjobb som asfaltarbeider og prøver ellers å leve et nøkternt liv. Når man ikke får tilskudd, så må man bare planlegge hverdagen slik at økonomien tillater, sa Sara.

Hva er bedre for deg, 75 dyr eller 116 dyr, spurte advokat Biti.

‒ Det er like mye arbeid, uansett om man har 75 eller 116 dyr. Man må dra ut for å gjete flokken og jobben er den samme, svarte Sara.

Han valgte å gi en tilleggsforklaring under retten og forklarte at sidaen og reineierne i Kvaløy/Fála reinbeitedistrikt har forsøkt å få til en felles avtale, en avtale som vil sikre deres muligheter til å drive med forsvarlig reindrift.

Bedre økonomisk med 75 dyr

Seniorforsker ved Norsk institutt for naturforvaltning (NINA), Torkel Tveraa som er oppnevnt som sakkyndig for staten forklarte Lagmannsretten at Sara økonomisk sett vil komme bedre ut med 75 dyr enn med 116 dyr.

Også seniorrådgiver Sveinung Rundberg fra Landruksdirektoratet støttet kalkylene fra Tveraa og kalte deres regnemetoder som erfaringstall.

Saken avsluttes i dag i Hålogaland lagmannsrett.

Korte nyheter

  • Noreg spyttar inn 270 millionar kroner i klimafond til fattige land

    Ei rekke land skal betale inn store summar i eit fond til fattige land råka av klimaendringar. I dag blei det klart kor mykje Noreg bidreg med.

    170 verdsleiarar er samla i Dubai og skal i to veker gjennom beinharde klimaforhandlingar.

    Til no har det ikkje vore kjend kor mykje Noreg vil bidra med, men i dag var Jonas Gahr Støre på talarstolen i Dubai og sa at Noreg vil gi 25 millionar dollar til fondet.

    Det svarar til 270 millionar kroner.

  • Her mottar arkitekten prisen for årets styggeste nybygg

    Arkitekt Monalf Figenschau mottok i dag prisen for årets styggeste nybygg, som gikk til Moxy-hotellet i Tromsø.

    Arkitektopprøret deler ut prisen, i år for tredje gang.

    – Grøss er ikke akkurat et positivt ord, men med prisen er vi i celebert selskap med flotte bygg som har vunnet tidligere, sier Figanschau.

    Tidligere har Munchmuseet og Nasjonalmuseet vunnet grøssprisen.

    – Det som er bra med dette er at det vekker debatt om arkitektur og byutvikling. Det ønsker vi velkommen.

    Figenschau mottok prisen på lørdagens Helgemorgen.

    Monalf Figenschau
    Foto: Erik Waagbø / NRK
  • Sjømat Norge ser mange gode nyheter i avtale om tollfrie kvoter mellom Norge og EU

    Sjømat Norge skriver i en pressemelding at Norge ikke har frihandel med sjømat til EU og handelen reguleres av et lappeteppe av ulike avtaler, blant annet midlertidige kvoteavtaler. Den kvoteavtalen som nå er inngått gir bedre betingelser for enkeltprodukter i de kommende syv årene.

    Forhandlingene med EU har tatt tid, noe som har medført at norsk sjømateksport har stått uten en rekke tollfrie kvoter i mer enn to år, skriver de videre.

    – Jeg ser flere lyspunkter i avtalen som nå er på plass mellom EU og Norge, selv om den samlede markedsadgangen til EU for norsk sjømat fremdeles ikke er god nok, sier Stine Akselsen, direktør for industri og handel i Sjømat Norge i pressemeldingen.