Hopp til innhold

Fotojobb avdekket ukjent detalj i norsk kunsthistorie

En fotograf takker ja til et oppdrag på Toten. Lite aner han at hans fotografi skal bidra til å avdekke en liten, men kanskje viktig detalj i norsk kunsthistorie.

Detalj av veggmaleri på Toten

SAMISK HVERDAGSLIV PÅ 1830-TALLET: Detalj fra veggmaleri på Toten, malt av den norske kunstneren Peder Balke.

Foto: Per Heimly

På Toten, i Innlandet fylke, finnes det noen store malerier som ikke alle har muligheten til å se.

Kunstneren heter Peder Balke, og veggmaleriene er en takk til bøndene som betalte for hans utdanning i Christiania i 1827.

Maleriene kunne gått tapt

Maleriene på Østre Rognstad gård viser norske landskap, og de er blant Peder Balkes tidligste verker.

Eier av gården, Hans Christian Gjestvang, er veldig glad i maleriene, men han har i mange år lurt på hvordan disse kan glede flere enn bare ham og hans familie.

– Jeg kan jo ikke slippe kunstinteressert publikum inn i spisestua mi, sier Gjestvang. – Det er koselig med besøk, men det er forskjell på et galleri og min private bolig, fortsetter han.

Hans Christian Gjestvang

GLAD I BALKE: Hans Christian Gjestvang inne i spisestua si, der alle veggene prydes med malerier av Peder Balke.

Foto: Torunn Myhre / NRK

Det var brann på gården i 1960, og da kunne denne kunsten gått tapt. Dette har Gjestvang tenkt en del på.

Derfor valgte han å hyre inn en profesjonell fotograf som kunne bidra til at maleriene bevares digitalt.

Han kontaktet Per Heimly, som takket ja til oppdraget.

– Jeg tenkte at han er faglig dyktig, og at ved hans hjelp blir maleriene avbildet på en profesjonell måte, sier Gjestvang.

Hele veggen med Balkes kunst

VAKKER VEGG: Dette er den delen av veggen i spisestua med samisk motiv. Samene har en størrelse på ca. 15 cm.

Foto: Per Heimly

Stusset over det han så

Før avreisen til Toten så Per Heimly på en kort video for å få et inntrykk av rommet han skulle jobbe i. En vanlig rutine han gjør, for å planlegge lyssetting og oppstilling av kamera i rommet.

Stua på Østre Rognstad

FREDET SPISESTUE: Dette er det eneste rommet på Rognstad gård som er fredet av Riksantikvaren. Det innebærer at maleriene ikke kan fjernes eller endres uten tillatelse.

Foto: Torunn Myhre / NRK

Det at Heimly er same gjorde at han ble fascinert av detaljene på den ene veggen.

– Jeg stusset litt da jeg studerte maleriet ved en av døråpningene. Det var så overraskende å se samiske motiver i et så gammelt maleri, sier Heimly.

Han vet at Balke er kjent for sin særegne stil, og at han levde i en tid da nasjonalromantikken blomstret.

Med tanke på norsk kunsthistorie, så tenkte Heimly at dette måtte være sjeldne motiver innen norsk malerkunst.

Per Heimly

GLAD I SAMISKE MOTIVER: Som fotograf har Per Heimly mange ulike oppdrag. Mange av hans bilder er stilt ut. Dette er i Harstad 2017.

Foto: Nils Mehrn / NRK

– Balke var først ute

En som kjenner kunstner Peder Balke bedre enn de fleste, er kunsthistoriker Marit Lange. Hun har skrevet bøker om hans liv og virke, og kjenner til Balkes samiske motiver.

Lange forteller at Balke var den første norske kunstneren som selv reiste til Nord-Norge. I 1832 tilbrakte han tre måneder nordpå og var innom Nordkapp, Tana, Vardø og Vadsø.

Andre norske kunstnere har latt seg inspirere av berettelser fra studier som ikke hadde kunstneriske formål, som for eksempel etnografiske studier eller draktstudier av samer.

Dette dreier seg da om tegninger, ikke malerier.

Mann og kvinne med to barn og en hund

Grafikk: "Mann og kvinne med to barn og en hund" Johannes Senn og Johan Friedrich Leonard Dreier. Datering: Mellom 1812 og 1815

Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet
Mann i hverdagsdrakt

Grafikk: "Mann i hverdagsdrakt" Johannes Senn og Johan Friedrich Leonard Dreier. Datering: Mellom 1812 og 1815

Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet
Vintermotiv

Grafikk: "Vintermotiv" Johannes Senn og Johan Friedrich Leonard Dreier. Datering: Mellom 1812 og 1815

Foto: Ina Wesenberg / Nasjonalmuseet
Draktstudier fra Tanafjord og Laksefjord

Tegning: "Draktstudier fra Tanafjord og Laksefjord" Johannes Flintoe og Baltazar Mathias Keilhau. Datering: Etter 1827

Foto: Nasjonalmuseet
Samer på reinjakt

Tegning: "Lapper" Adolph Tidemand. Datering: 17. januar 1873

Foto: Nasjonalmuseet

– Balke var nok den første norske kunstneren som satte samene inn i sine naturlige omgivelser i et maleri, som en del av naturen og menneskenes livsvilkår der oppe i nord, sier Marit Lange.

Men det var særlig én detalj som Balke-eksperten ikke kjente til, som i samisk perspektiv kan være av betydning.

Ultranær detalj fra Balkes maleri

I DAGLIG BRUK: Hornlue var et vanlig hodeplagg blant samiske kvinner på 1800-tallet.

Foto: Per Heimly

Kvinnene på maleriet i Gjestvangs spisestue har nemlig på seg hornluer. Et plagg som ble forbudt fra 1850-tallet. Hornlua ble av pietistiske læstadianere ansett for å være «satans verk», da de mente at djevelen hadde bolig i hornet.

– Da var det et naturlig plagg mens Balke var der i 1832, konstaterer kunsthistorikeren.

Ládjogahpir - hornlue

FORBUDT PLAGG: Slike luer, ládjogahpir - hornlue, var det kunstneren fra Toten fikk sett på sin reise til Finnmark i 1832. Dette eksemplaret fra 1800-tallet har vært oppbevart i norske museer frem til 2019, da det ble returnert til Kautokeino for oppbevaring der.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Fornorskninga kan være årsaken

At norske kunstmiljøer ikke har lagt vekt på de samiske perspektivene i Balkes malerier er kanskje ikke så rart, med hensyn til konsekvenser av fornorskningspolitikk.

Det mener kunsthistoriker, doktorgradsstudent og kurator ved Nordnorsk Kunstmuseum, Charis Gullickson.

Jeg tenker at det er viktig å få nye perspektiver på dette, sier hun.

Gullickson forsker på eldre malerier og har god kjennskap til hvordan samer og det samiske har blitt fremstilt av norske og franske malere på 1800-tallet.

Kunsthistoriker, doktorgradsstudent og kurator ved Nordnorsk Kunstmuseum, Charis Gullickson.

ALT BLE IKKE RIKTIG FREMSTILT: Charis Gullickson mener at malerier alene ikke alltid fremstiller historien godt nok.

Foto: Privat

Hun mener at malerier fra den tiden som stilles ut på kunstmuseet ofte ikke viser hele konteksten til verket, og dermed ikke forteller hele historien.

– Bildene bør ikke formidles som nøytrale gjenstander fordi de gjenspeiler tiden de ble laget i, sier Gullickson.

Hun tror at kontekstualisering kan få publikum til å se på bildene i et mer kritisk perspektiv.

– Med tanke på hornluene i Balkes maleri, så kan man vise frem eksemplarer av hornluer ved siden av, og på den måten formidle hvilken relevans lua har i dag, sier Charis Gullickson.

Ukjent kunstskatt

MALERI FRA 1850: Balke fortsatte å male landskap fra Finnmark lenge etter sin hjemkomst. Dette verket fant man i Tyskland i 2011, og det har vært utstilt i London i 2014.

Foto: Nordnorsk Kunstmuseum

Arkiveres i Sápmi?

At en samisk fotograf fikk oppdraget på Toten har kanskje bidratt til å avdekke noe som hittil har gått andre hus forbi.

– Tenk at det skulle gå nesten 200 år før en annen same drar dette frem i lyset, sier fotograf Heimly.

– Dette er jo fantastisk, og jeg kan nesten se for meg Peder Balke stå og male dette motivet i 1833, fortsetter han.

En annen som gleder seg, er eier av gården og maleriene, Hans Christian Gjestvang.

Nå som han får digitale bilder av Balke-maleriene så vet han at de er bevart for ettertiden.

– For min egen del gleder jeg meg aller mest å få bildene fra Heimly, og se dem i digital utgave, sier Gjestvang.

Detalj med reinsdyr i veggmaleri av Peder Balke

REINSDYR: Peder Balke malte også reinsdyr på Østre Rognstad gård.

Foto: Per Heimly

Kanskje det blir en tur nordover, slik at disse motivene kan lagres der?

– Ja, den turen tar jeg gjerne. For jeg har blitt nysgjerrig på Nord-Norge og lære mer om samene og deres historie, sier Hans Christian Gjestvang muntert.

Hva bildene blir brukt til er ikke ennå avgjort.

– Kanskje jeg får dem trykket opp på lerret, slik at de kan monteres i flotte rammer, så kan de eventuelt vises frem på steder der publikum får tilgang, sier Gjestvang.

På Toten finnes det andre samiske motiver av Balke. Disse er på Peder Balke-senteret som er åpent for publikum. Maleriene er fra 1834 og ble bestilt av sorenskriver Veidemann som 50 års gave til hans hustru.

Utsnitt fra veggmaleri på Peder Balke senteret (Sorenskrivergården)

Dette utsnittet fra maleriet "Alten" viser to samer i samtale med hverandre.

Foto: Peder Balke senteret
Detalj fra veggmaleri av Peder Balke på Sorenskrivergården (Peder Balke senteret) på Toten.

Her er veggmaleriet "Alten" som Balke malte i 1834. Bildet er på 18 kvadratmeter og viser hvordan kunstneren husket at det var i Talvik-området.

Foto: Peder Balke senteret
Detalj fra Balkes veggmaleri viser reinsdyr.

Disse reinsdyrene kom til syne da veggmaleriet ble renset på 1960-tallet, forteller daglig leder Grethe Steensen ved Peder Balke-senteret.

Festsal på Peder Balke-senteret

Her er festsalen på Peder Balke-senteret som er åpent for publikum.

Foto: Peder Balke-senteret

Korte nyheter

  • Bevilger støtte til nordsamisk språkopplæring

    Sametinget bevilger 175 000 kroner i støtte til ABC-COMPANY E- skole AS og 40 000 kroner til Loppa Sameforening for at de skal holde nordsamisk språkkurs til voksne. – I Norge er det mange folk, som ønsker og trenger undervisning i samisk. Mange har et passivt språk og de behøver trygge rammer for å begynne å bruke språket, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen i en pressemelding.

  • Doaibmabijuid goavvejagiid várás

    Dán jagi leamašan garra goavvejahki mii lea čuohcan garrasit bearrašiidda ja boazodoalloservodahkii sihke ruđalaččat ja dearvvašvuođa dáfus. Norgga Sámediggi ja Davvi Dearvvašvuohta leat čoahkkinasttán dainna áigumuššan ahte geahčadit mo sáhttet ásahit bissovaš veahkkefálaldagaid sápmelaččaide. Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto dadjá, ahte Davvi Dearvvašvuođas áddejit dan duođalaš dili mii leamaš, ja leatge dál fárrolaga iskamin gávdnat bistevaš doaibmabijuid ja fálaldagaid dán hárrái.

    Rein spiser fôr fordi de ikke klarer å nå ned til lav og mose. Det er flere lag med is som hindrer dem. Derfor må reineiere fôre dem selv. Det vil de helst ikke.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr
  • Luoitiba lávlaga ráfi birra

    Soai leaba balus leamaš ovdalgo dál álmmuheaba sudno ođđa šuoŋa go lea ráfi birra ja nubbi sudnos ássá Ruoššas. Nu muitala Emil Karlsen, go son lea dáhkan šuoŋa ovttas Ekaterina Efremovan, gii ássá Murmánskkas Ruoššas. Lávlla lea golmma gillii, «Min áiggis – Ближе, чем кажется (In Our Days – Closer Than it Seems)». Dát šuokŋa oainnat lea ráfi birra ja dat ahte galggašii ráfálaččat gulahallat. Gula Emil Karlsena Veaigesáddagis otne muitaleamin dán lávlaga birra ja doppe maid gulat ođđa šuoŋa.

    Samiske Emil Kárlsen slipper det som ble en ekstra aktuell protestlåt sammen med russiske Ekaterina Efronova fra Murmansk. En av verselinjene lyder: "Vi er nødt til å holde den skjøre verden i håndflata vår". Foto: Evgeny Velichko / Ørjan Marakatt Bertelsen NTB kultur
    Foto: Evgeny Velichko / Ørjan Marakatt Bertelsen NTB kultur