Fotojobb avdekket ukjent detalj i norsk kunsthistorie

På Toten, i Innlandet fylke, finnes det noen store malerier som ikke alle har muligheten til å se.

Kunstneren heter Peder Balke, og veggmaleriene er en takk til bøndene som betalte for hans utdanning i Christiania i 1827.

Maleriene kunne gått tapt

Maleriene på Østre Rognstad gård viser norske landskap, og de er blant Peder Balkes tidligste verker.

Eier av gården, Hans Christian Gjestvang, er veldig glad i maleriene, men han har i mange år lurt på hvordan disse kan glede flere enn bare ham og hans familie.

– Jeg kan jo ikke slippe kunstinteressert publikum inn i spisestua mi, sier Gjestvang. – Det er koselig med besøk, men det er forskjell på et galleri og min private bolig, fortsetter han.

Det var brann på gården i 1960, og da kunne denne kunsten gått tapt. Dette har Gjestvang tenkt en del på.

Derfor valgte han å hyre inn en profesjonell fotograf som kunne bidra til at maleriene bevares digitalt.

Han kontaktet Per Heimly, som takket ja til oppdraget.

– Jeg tenkte at han er faglig dyktig, og at ved hans hjelp blir maleriene avbildet på en profesjonell måte, sier Gjestvang.

• Les også: Vil selge stueveggen for 10 millioner kroner

Stusset over det han så

Før avreisen til Toten så Per Heimly på en kort video for å få et inntrykk av rommet han skulle jobbe i. En vanlig rutine han gjør, for å planlegge lyssetting og oppstilling av kamera i rommet.

Det at Heimly er same gjorde at han ble fascinert av detaljene på den ene veggen.

– Jeg stusset litt da jeg studerte maleriet ved en av døråpningene. Det var så overraskende å se samiske motiver i et så gammelt maleri, sier Heimly.

Han vet at Balke er kjent for sin særegne stil, og at han levde i en tid da nasjonalromantikken blomstret.

Med tanke på norsk kunsthistorie, så tenkte Heimly at dette måtte være sjeldne motiver innen norsk malerkunst.

– Balke var først ute

En som kjenner kunstner Peder Balke bedre enn de fleste, er kunsthistoriker Marit Lange. Hun har skrevet bøker om hans liv og virke, og kjenner til Balkes samiske motiver.

Lange forteller at Balke var den første norske kunstneren som selv reiste til Nord-Norge. I 1832 tilbrakte han tre måneder nordpå og var innom Nordkapp, Tana, Vardø og Vadsø.

Andre norske kunstnere har latt seg inspirere av berettelser fra studier som ikke hadde kunstneriske formål, som for eksempel etnografiske studier eller draktstudier av samer.

Dette dreier seg da om tegninger, ikke malerier.

– Balke var nok den første norske kunstneren som satte samene inn i sine naturlige omgivelser i et maleri, som en del av naturen og menneskenes livsvilkår der oppe i nord, sier Marit Lange.

Men det var særlig én detalj som Balke-eksperten ikke kjente til, som i samisk perspektiv kan være av betydning.

Kvinnene på maleriet i Gjestvangs spisestue har nemlig på seg hornluer. Et plagg som ble forbudt fra 1850-tallet. Hornlua ble av pietistiske læstadianere ansett for å være «satans verk», da de mente at djevelen hadde bolig i hornet.

– Da var det et naturlig plagg mens Balke var der i 1832, konstaterer kunsthistorikeren.

• Les også: Hornlua er hennes stolthet
• Les også: Tror Peder Balke blir like stor som Munch

Fornorskninga kan være årsaken

At norske kunstmiljøer ikke har lagt vekt på de samiske perspektivene i Balkes malerier er kanskje ikke så rart, med hensyn til konsekvenser av fornorskningspolitikk.

Det mener kunsthistoriker, doktorgradsstudent og kurator ved Nordnorsk Kunstmuseum, Charis Gullickson.

– Jeg tenker at det er viktig å få nye perspektiver på dette, sier hun.

Gullickson forsker på eldre malerier og har god kjennskap til hvordan samer og det samiske har blitt fremstilt av norske og franske malere på 1800-tallet.

Hun mener at malerier fra den tiden som stilles ut på kunstmuseet ofte ikke viser hele konteksten til verket, og dermed ikke forteller hele historien.

– Bildene bør ikke formidles som nøytrale gjenstander fordi de gjenspeiler tiden de ble laget i, sier Gullickson.

Hun tror at kontekstualisering kan få publikum til å se på bildene i et mer kritisk perspektiv.

– Med tanke på hornluene i Balkes maleri, så kan man vise frem eksemplarer av hornluer ved siden av, og på den måten formidle hvilken relevans lua har i dag, sier Charis Gullickson.

• Les også: Fant unik finnmarkskunst i Tyskland

Arkiveres i Sápmi?

At en samisk fotograf fikk oppdraget på Toten har kanskje bidratt til å avdekke noe som hittil har gått andre hus forbi.

– Tenk at det skulle gå nesten 200 år før en annen same drar dette frem i lyset, sier fotograf Heimly.

– Dette er jo fantastisk, og jeg kan nesten se for meg Peder Balke stå og male dette motivet i 1833, fortsetter han.

En annen som gleder seg, er eier av gården og maleriene, Hans Christian Gjestvang.

Nå som han får digitale bilder av Balke-maleriene så vet han at de er bevart for ettertiden.

– For min egen del gleder jeg meg aller mest å få bildene fra Heimly, og se dem i digital utgave, sier Gjestvang.

Kanskje det blir en tur nordover, slik at disse motivene kan lagres der?

– Ja, den turen tar jeg gjerne. For jeg har blitt nysgjerrig på Nord-Norge og lære mer om samene og deres historie, sier Hans Christian Gjestvang muntert.

Hva bildene blir brukt til er ikke ennå avgjort.

– Kanskje jeg får dem trykket opp på lerret, slik at de kan monteres i flotte rammer, så kan de eventuelt vises frem på steder der publikum får tilgang, sier Gjestvang.

• Les også: Samisk kunst i oppgjørsstemning: – Det er alles ansvar

På Toten finnes det andre samiske motiver av Balke. Disse er på Peder Balke-senteret som er åpent for publikum. Maleriene er fra 1834 og ble bestilt av sorenskriver Veidemann som 50 års gave til hans hustru.