Forhatte «djevellua» er Heidis stolthet

Vi befinner oss i det lune syrommet til Heidi Persen.

I hånden holder hun en lue som på 1850-tallet ble fordømt som djevelens lue.

Persen er aktuell med en utstilling om nettopp «ládjogahpir», eller «hornlua» på norsk.

Hun har brukt mye tid på å studere gamle hornluer som finnes i museumssamlinger, for å lære om lua og hvordan den ble skapt.

I utgangspunktet var det ikke lua som var temaet for prosjektet, men tradisjon og hva det vil si å være en tradisjon.

– På den tiden var det store diskusjoner på nettet, da vi fra kysten begynte å ta opp tradisjoner, som kanskje ikke var så erfarne med å sy samiske plagg.

Diskusjonene fikk henne til å utforske nettopp denne tematikken som ledet henne til hornlua.

– Valget falt på hornlua da jeg var i Karasjok og så den hornlua som var utstilt der, som jeg syntes var fantastisk flott.

Basert på de tradisjonelle teknikkene har Persen laget ti nye hornluer som nå stilles ut på Norges arktiske universitetsmuseum.

Konelua som ble til djevel-lua

Heidi Persen forteller at hornlua historisk har blitt brukt som konelue, eller for å vise at jenter var i gifteklar alder.

– Det å være gift hadde kanskje mer status før i tiden, så man ville vel vise at man var det, sier Persen.

Daglig leder i Samisk Kunstnerråd, Biret Ristin Sara, forteller at historien til hornlua var inntil nylig en godt skjult del av historien.

– Personlig hadde jeg ikke engang hørt om hornlua før jeg i voksen alder så bilder av den.

Sara forklarer videre at grunnen til at lua ble såpass skjult, var misjonærene på 1800-tallet.

– På 1800-tallet ble det satt forbud mot å bruke hornlua. Kvinnene måtte naturligvis adlyde det, til lua til slutt gikk ut av bruk, sier Sara.

Hovedgrunnen til forbudet var hornet, som ble sett på som «djevelsk».

• Les også: Dáiddár gahpira birra: – Navde biro gálvun

Håp om renessansen

I dag opplever hornlua derimot en renessanse, der flere tar den i bruk.

– Det er noen som allerede bruker den lua, og har sydd og brukt den før meg. Det er en veldig staselig lue som gir mye stolthet og identitet.

– Når de sjøsamiske koftene blir brukt, så er lua nesten blitt glemt bort, så dette er jo en mulighet å ta i bruk lua til koftene, sier Persen

NSRs presidentkandidat, Silje Karine Muotka, er en som man ofte ser med hornlua.

– En av grunnene jeg fikk den sydd var fordi lua er en kraftfull kvinnetradisjon som ble utryddet og undertrykt, forklarer Muotka.

For Muotka representerer hornlua en mektiggjøring av kvinner som hun mener behøvdes i politikken på den tiden.

– Jeg blir alltid ekstra styrket når jeg har den på.

Muotka forteller at hun får mange kommentarer, både veldig positive – men noen er også negative.

– Jeg syns det er en veldig flott lue, og er glad for at stadig flere tar den i bruk, sier Muotka.

• Les også: Historisk artikkel i Norges største motemagasin: – Jeg håper dette er et skritt i riktig retning

Formødrenes fotspor

På arbeidsbenken finner man også lua til Heidis mor, som har en viktig betydning for Heidi.

– Mamma var 16 år da hun la bort kofta på grunn av mobbing, men lua ble igjen, og den brukte hun veldig mye. Derfor har den betydd mye for meg, siden det er den som ble igjen av det samiske for hennes del.

Om de samiske formødrene gikk rakrygget med hornlua, det tviler ikke Persen på.

– Jeg tror de var veldig stolte da de hadde den på.

• Les også: Har intervjuet personer født på 1800-tallet – vil nå sikre kulturskattene