Etter at man tidlig på 1900-tallet hadde forstått hvordan man kunne sende lydbølger ut i "løse lufta" og fange de igjen via et radioapparat, gikk det heller ikke lang tid før man fant ut hvordan både lyd og bilde kunne sendes og tas inn via fjernsynsapparat.
På 1920-tallet begynte man de første forsøkene i USA og England og ikke mange årene senere startet de første prøvesendingene. I 1936 kom de første ordinære tv-sendingene fra London.
60 ÅR MED FJERNYN: 20. august 2020 er det 60 år sidan fjernsynet her til lands vart oppsielt opna. Det vart høgtideleg opna av Kong Olav.
Norsk fjernsyn fra 1954
I Norge ble det lenge prioritert å bygge ut radioen og sørge for at alle fikk gode radiosignaler. Derfor tok ikke de første norske prøvesendingene til før i 1954. Norge var dermed sent ute i forhold til mange andre land med å innføre fjernsyn.
I 1960 var det klart for ordinære fjernsynssendinger i Norge.
NRK hadde stadig kringkastingsmonopol og den ene NRK-kanalen var det norske TV-tilbudet til langt ut på 1980-tallet.
Hør programdirektør Otto Nes og andre norske fjernsynspionerer fortelle om hvordan fjernsynet kom til Norge.
Les også: Dette ser vi helst på TV
Hele verden inn i stua
Fjernsynet bød snart både på nyheter, filmer, sport, serier, seriøst og useriøst, tidsfordriv og folkeopplysning. Plutselig hadde vi hele verden i stua vår. Først i svart/hvitt - senere i farger. Først på små og klumpete skjermer - så på store og flate.
Fjernsynet har blitt en utrolig sterk del av vår hverdag. I Norge som i store deler av den øvrige verden er fjernsynet blitt vår viktigste både underholdnings- og informasjonskanal.
Les også: Tidenes mest populære norske tv-programmer
De første fjernsynsbildene blir vist offentlig i Norge 12. januar 1954.
Offisiell tv-åpning i 1960
Interessen for levende bilder og lyd rett inn i stua var stor. Lørdag 20. august 1960 kunne H M kong Olav erklære fjernsynet for offisielt åpnet også i Norge.
- Ingen grunn til å være redd for fjernsynet, sa daværende statsminister Einar Gerhardsen da han ønsket fjernsynet velkommen til Norge.
I 1961 var det klart for fjernsyn i Trøndelag.
De første årene var bildene kun svart/hvitt, men det nye mediet trollbandt folk i enda større grad enn radioen hadde gjort noen tiår tidligere.
Plutselig fikk man hele verden i lyd og bilder rett inn i stua. Se kong Olav åpne bruer, se norske idrettsutøvere ta OL-gull og se det første menneske sette sin fot på månen.
Så kom fargene
I 1971 diskuterte Stortinget om fargefjernsyn skulle innføres i Norge. Andre land hadde hatt farge-tv en god stund, men det var et stort løft å oppruste sendenettet i langstrakte Norge for å sende tv-signalene i farger. Også i NRK betød farger store investeringer.
Det var i farge-TV-debatten daværende stortingsrepresentant og senere kringkastingssjef Einar Førde sa ”Synda er komen til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar.”
Men farge-TV ble det og kong Olav nyttårstale nyttårsaften 1971 var tyvstarten og første sending i farger på norsk fjernsyn.
Før det ble fargene til og med tatt bort om de fantes i programmet av sendetekniske grunner, men fra 1972 ble det prøvesendinger og farger ble raskt standard. Fra 1975 ble det ordinære farge-TV-sendinger fra NRK.
Mange vil huske Jon Skolmen og Trond Kirkvaag klassiske "farge-tv-åpning". De markerte overgangen til farge-TV på sin måte i NRKs bidrag til Montreux-festivalen i 1976. Men da hadde mange forlengst skiftet ut sine gamle svart-hvitt apparater og allerede blitt vant til farver på tv-skjermen.
Dagsrevyen har i snart 60 år samlet det norske folk til en daglig nyhetsoppdatering. Visuelt og i form er det mye som har endret seg i løpet av årene. Dette tilbakeblikket er laget i 2007.
Kun en kanal
Med en TV-kanal og NRK som har monopol ser hele Norge de samme programmene og ved større begivenheter samler hele landet seg rundt fjernsynsapparatene. NRK bygger ut fjernsynstilbudet og distriktskontorene får også TV-utstyr. Populære programposter som Norge rundt kommer på lufta.
Etter at Einar Lunde debuterer som programleder i Dagsrevyen den 27. september 1970 blir han snart å regne som en husets venn i svært mange norske hjem. Og mange er like oppptatt av hvilket slips han har på seg som hva han sier og forteller.
Mange føler de er på nikk med detektivtimens Derrick og ønsker god natt tilbake til tv-vertinne Ragnhild Sælthun Fjørtoft når hun avslutter TV-kvelden like etter klokka 23.00.
TV-utbyggingen fullført
Som en julegave fikk beboerne på Svalbard direktesendt fjernsyn fra og med 22. desember 1984. Før den tid har de fått tilsendt opptak av TV-sendingene.
Med satellitt-TV til Svalbard regnes utbyggingen av fjernsynet som fullført. Helt siden de første sendingene gikk på lufta i 1960 er sendenettet bygd ut. Først med store TV-sendere, så med lokale omformere for å nå de i skyggen av hovedsenderne.
I 1984 har et stort flertall av norske husholdninger fått TV-signaler til sitt hus.
Først med digitaliseringen av fjernsynet som var ferdig i 2009 fikk alle i Norge et komplett TV-tilbud. Da ga Stortinget en garanti for at alle på sin faste adresse skulle få et fullverdig TV-tilbud.
NRK-monopolet brytes
På 1980-tallet blir det både vanskelig teknisk å opprettholde NRK-monopolet og det kom et politisk ønske om mer mangfold i både radio- og TV-tilbudet.
En stund har de som bor nær Sverige kunne kjøpe seg "Sverige-antenner" og ta del i svenske tv-kanaler, men for store deler av landet er NRKs ene radiokanal og ene TV-kanal det hele og fulle tilbudet.
Så skjer det: 16. desember 1981 blir kringkastingsmonopolet brutt. Da legger kulturminister Lars Roar Langslet fram en liste med de som skal få lov til å drive med forsøksvirksomhet med nærradio og lokalfjernsyn i Norge.
I 1988 kommer det en egen lov om nærkringkasting. Samtidig blir det via satellitt mulig å ta inn og distribuere TV-kanaler. Det utnytter TV3 og TV Norge i 1988 med å starte sendinger for det norske publikummet. På kort tid blir det mangfold i TV-tilbudet.
TV 2 kommer
Stortinget gir deretter grønt lys for et riksdekkende, norskbasert TV-alternativ og i november 1991 får TV2 A/S konsesjon til å drive reklamefinansiert fjernsyn i Norge. Hovedsetet legges til Bergen og 5. september 1992 starter TV2 sine sendinger.
TV 2 blir raskt et populært alternativ til NRK. Kanalen satser på sport, norskprodusert underholdning og aktualitetsprogrammer.
NRK svarer med å etablere NRK2 i 1996 og deretter går det slag i slag. Utviklingen av TV-tilbudet skjer utrolig fort på 1990 og 2000-tallet.
Via bakkenett, kabel- og satellitt blir det mulig å ikke bare ta inn stadig flere norske TV-kanaler, men all verdens fjernsyn.
NRKs trekanaltilbud
I 2007 legger NRK om sitt fjernsynstilbud og lanserer trekanal-fjernsynet. NRK1 forblir den store og brede kanalen, NRK2 blir fordypningskanalen og den nye NRK3 barnas og ungdommens kanal.
Mye av sendetiden på NRK3 er viet NRK Super. NRKs flermedielle barnetilbud som også har fyldig plass både i radioen og på nett.
Se via telefonen
Mens du tidligere måtte være tilstede og se kanalene og tv-programmene akkurat da de ble sendt, blir nett og telefon et stadig viktigere hjelpemiddel for å ta del i innholdet akkurat når det passer deg.
Via NRKs nett-tv, NRK TV, finner du en rikholdig innholdspakke. Det er lenge siden du måtte skynde deg hjem for å rekke Dagsrevyen, den ser du på telefonen eller når det passer senere på kvelden.
Eller du ser via telefonen. I dag tilbys NRK-innholdet på en rekke plattformer. Smarttelefonen blir mer brukt. Her får vi både vite hva som har skjedd, her kan vi følge serier, høre podkast, sjekke været og laste ned og ta del i det vi vil fra NRKs brede innholdspakke.
21. juli 1969: Det første mennesket, Neil Armstrong, setter sin fot på månen og på jorda kan vi sitte og følge med. Et historisk øyeblikk på så mange måter - også fjernsynshistorisk.
NRK stadig et førstevalg
Selv om TV-kanalene blir stadig flere og innholdet kan lastes ned og ses på stadig flere plattformer, liker mange stadig også å få et skreddersydd TV-tilbud presentert via en TV-kanal.
Her representerer NRK et ikke-kommersielt alternativ basert på norsk språk, kultur og tradisjon i forhold til de reklamebasert konkurrentene.
NRK legger stor vekt på å være et tilbud fra hele landet til hele landet. NRK har et sterkt distriktsnett og kan speile Norge på en måte som svært mange norske tv-seere setter pris på.
Regionale TV-sendinger
Vestlandsrevyen var NRKs aller første faste distriktssending på TV. Tidligere kringkastingssjef Einar Førde satset nettopp på dette området for å styrke regionen rundt Bergen etter at TV 2 var kommet på luften.
11. september 2016 var det 25 år siden Hordaland og Sogn og Fjordane med Vestlandsrevyen fikk sin helt egen nyhetssending.
Norge rundt i over 40 år
Mange TV-programmer har nærmest blitt en institusjon i seg selv. Dagsrevyen, Sportsrevyen, Kvelden før kvelden, Norge Rundt og mange flere er slike eksempler.
Norge Rundt har vært på lufta siden 2. oktober 1976 . Etter 40 år betød det 1673 sendinger med 10.223 reportasjer, 818 dyrehistorier, 576 innslag om musikere og 128 treskjærere, for å nevne noe.
Norge rundt har i alle år vært et fellesprodukt fra NRKs distriktskontor. Redaksjonen ligger i Bergen og NRK Hordaland hvor programmet sys sammen, mens programlederen og innslagene kommer på omgang fra distriktskontorene.
Les mer:
- Vestlandsrevyen 25 år
- Pausefiskene fra NRK-fjernsynets barndom
- Rundt og rundt i 35 år
- Norge rundt fyller 40 år
Mer fjernsynshistorie:
Tilbakeblikk på TV-underholdningen fra 1950-tallet og fram til i dag.
Gjennom programserien Lisenskontrolløren får vi mulighet til mange tilbakeblikk fra norsk fjernsynshistorie.
(Flere programmer fra de seriene med programmer som vi viser til i denne artikkelen, med innhold om norsk TV-historie, kan søkes opp i NRKs TV-spiller - tv.nrk.no)
