Hopp til innhold

NRK fyller 80 år

Her er historien til landets største og viktigste mediebedrift.

NRK Marienlyst

NRK runder sine første 80 år. Her fra Radiohuset på Marienlyst i Oslo.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

1. juli 1933 trer den nye kringkastingsloven i Norge i kraft. Den nye loven hadde blitt banket gjennom i Stortinget bare en snau uke i forveien, og gir staten, gjennom det nyopprettede Norsk Rikskringkasting, monopol på all kringkasting. Tidligere hadde det vært private radioselskaper i en rekke byer, men nå blir all slik virksomhet samlet i det nye statlige selskapet.

Radioen blir raskt populær, og i Norge, som i resten av verden, samler nasjonen seg rundt radioen for å lytte til nyheter, værmeldingen og musikk. I årene frem til krigen hadde det blitt over 400 000 radioapperater i landet.

Les: Radio-minner gjennom 80 år

NRK under okkupasjonen

Vidkun Quisling

9. april 1940 proklamerte Vidkun Quisling over radio at han tok makten i Norge.

Foto: -ukjent fotograf- / Kunnskapsforlagets arkiv

I 1940 tar den tyske okkupasjonsmakten kontroll over NRK. 9. april proklamerer Vidkun Quisling, leder av partiet Nasjonal Samling og Tysklands støttespiller i Norge, at han danner ny regjering med seg selv som stats- og utenriksminister. Verdens første statskupp gjennom radio var et faktum.

Den norske regjering som hadde flyktet til London startet snart sine egne radiosendinger til det okkuperte Norge. Bak disse programmene står NRK-medarbeidere som hadde fulgt den norske regjeringen i eksil. Høsten 1941 blir det forbudt å ha radio, men mange «tyvlytter» til sendingene, og «Stemmen fra London» blir etter hvert en viktig moralsk støtte i motstanden mot nazistene.

Les mer: NRK gjennom 80 år

Radioens «gullalder»

Etter krigen får folk tilbake radioene sine, og 1950-tallet blir radioens «gullalder» i Norge. Sendingene fra London hadde lagt grunnlaget for at NRK skal få en posisjon som nasjonalt samlingspunkt etter krigen. Radioen er i alle hjem, og antallet lisensierte lyttere hadde steget til over en halv million.

Nyheter og værmelding, underholdning og sport. Alt blir formidlet via radio. Da radioteatrets kriminalsendinger går på lufta er gatene tomme.

De første store radiopersonlighetene vokser frem på denne tiden, og navn som Rolf Kirkvaag, Leif Rustad, Otto Nielsen og Erik Bye blir kjendiser på linje med de aller største film- og sportshelter.

På 50-tallet starter også radiosendingene for barn. Alf Prøysen, Anne-Cath Vestly og Thorbjørn Egner er noen av navnene som trollbinder de unge lytterne i «Barnetimen for de minste».

Alf Prøysen i barnetimen for de minste

Alf Prøysen i «Barnetimen for de minste».

Foto: Scanpix / SCANPIX

I 1948 bestemte Stortinget at NRK skulle ha en øverste leder med ansvar for både det administrative og redaksjonelle arbeidet. Året etter blir Kaare Fostervoll den første kringkastingssjefen i statskanalen.

Fjernsynet kommer

Radioens storhetstid fortsetter inn på 60-tallet, men fjernsynet skal bli en tøff utfordrer. De første prøvesendingene med fjernsyn starter i 1954, men den offisielle åpningen finner først sted i 1960.

Kong Olav under åpningen av norsk fjernsyn i 1960

Kong Olav under åpningen av norsk fjernsyn i 1960.

På slutten av 60-tallet og først på 70-tallet kommer fjernsynsapparater på plass i de fleste norske hjem. Radioen blir i større grad forvist til kjøkkenet, mens tv-apparatene inntar hedersplassen i stua.

De første årene er bildene kun svart/hvitt, men det nye mediet forfører folk i enda større grad enn radioen hadde gjort i tiårene før. Plutselig fikk man hele verden i lyd og bilder rett inn i stua. Nå kan man se kong Olav åpne bruer, norske idrettsutøvere ta OL-gull og det første mennesket sette sin fot på månens overflate.

På slutten av 1960-tallet kommer også debatten om fargefjernsyn, et tema som blir heftig diskutert i Stortinget. Det handler om prioriteringer. Skal man bruke penger på nytt utstyr som kunne sende i farger, når det vanlige signalet ennå ikke når alle?

Mange ser på fargefjernsyn som en unødvendig luksus, men Arbeiderpartipolitiker Einar Førde er klinkende klar fra talerstolen. Han mener dette ikke burde være et spørsmål. Fargefjernsyn er kommet for å bli.

Motstanden har også sterke innslag av puritanisme. Me får finne oss i at synda har kome til jorda. Men me vil ikkje ha ho i fargar.

Einar Førde

Senere avslutter Førde politikerkarrieren for å bli kringkastingssjef, en jobb han har fram til 2001.

Farge-TV og NRK fra nord til sør

På 70-tallet blir både radio og fjernsyn modernisert. Radioen blir kjappere, friskere og et mer uavhengig medium som beholder sitt gode grep på publikum. I fjernsynet kommer fargebildene i 1972. Etter noen år med prøvesendinger blir fargefjernsynet i Norge offisielt åpnet i 1975.

Fargefjernsyn i 1972

I 1972 startet prøvesendingene med farge-TV i Norge.

Foto: NRK

NRK har stadig ingen konkurrenter, og fremdeles er det bare en radio- og TV-kanal. Selv om noen etter hvert får muligheten til å ta inn svensk TV og utenlandsk radio, deler alle i hele landet stort sett de samme opplevelsene. Formidlet av NRK, som i aller høyeste grad er en del av folks hverdag.

70-tallet blir også det store tiåret for utbygging av distriktskontorer. NRKs mål er egne distriktskontorer i alle fylker, og med mer lokal sendetid på både fjernsyn og i radio. Oppland og Hedmark er først ute i den nye distriktsutbyggingen i 1973.

I 1976 opprettes også NRK Sámi Radio for å sikre et bredt kringkastingstilbud til den samiske befolkningen.

Monopolet blir brutt

På 80-tallet blir NRKs hegemoni brutt. Det viser seg å være teknisk vanskelig å holde på kringkastingsmonopolet, samtidig som det er et politisk ønske om et større mangfold i etermediene. Kulturminister Lars Roar Langslet legger 16. desember 1981 frem listen over de som skal få drive forsøksvirksomhet med nærradio og lokalfjernsyn i Norge.

På kort tid blir en rekke lokale tv- og nærradioer etablert. Via satellitt blir det mulig å ta inn utenlandske tv-stasjoner. I 1988 kommer det en egen lov om nærkringkasting. Samme år starter både TV3 og TV Norge sine sendinger.

Fra å være den eneste som tilbyr radio og tv må NRK forholde seg til at lytterne og seerne nå har en rekke alternativer. Det betyr at NRK også må omstille seg og være med i kampen om lyttere og seere.

I 1984 starter sendingene fra NRKs nye radiokanal, P2, fra Tyholt i Trondheim. Med sin friskere og mer ungdommelige stil blir kanalen populær, og nærmer seg P1 i oppslutning.

Flere radio- og TV-kanaler

I november 1991 får det private TV2 A/S konsesjon til å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Kanalen legges til Bergen, og starter sine sendinger 5. september året etter.

Åpningen av TV2

Åpningen av TV 2 i Grieghallen i Bergen. Her: programleder Dan Børge Akerø (t.v.) sammen med statsminister Gro Harlem Brundtland ogTV2-sjef Bjørn Atle Holter-Hovind.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Også på radio åpner Stortinget for en privat reklamefinansiert radiokanal som et alternativ til NRK. Konsesjonen gis til P4, og her bestemmes det at hovedkvarteret skal ligge på Lillehammer. 15. September 1993 er radiokanalen på lufta.

Statskanalen svarer med å opprette en egen ungdoms- og musikkanal, P3, som skal trekke unge lyttere. I tillegg etableres NRK2 i 1996 for å utvide NRKs TV-tilbud. På midten av 90-tallet kommer også internett som et nytt tilbud. NRK samler sitt tilbud under nettadressen NRK.no, som i løpet av kort tid viser seg å være en sterk konkurrent til både TV og radio.

Digital medierevolusjon

NRK er på 2000-tallet stadig et førstevalg for både norske radiolyttere og tv-seere. De tradisjonelle radio- og tv-sendingene er fortsatt ryggraden i NRKs tilbud. På radio kommer en rekke nye digitale kanaler som MP3, Super og NRK Gull, samtidig som P1, P2 og P3 beholdes som hovedkanaler.

De analoge radio- og tv-signalene blir erstattet av digitale sendinger. Overgangen betyr store endringer i NRK og helt nye muligheter for publikum å nyttiggjøre seg NRKs stoff.

Les: NRK - de eldres favoritt

Nettbrett, mobiltelefoner og nedlastning av programmer gjennom podcast gir publikum nye muligheter. Internett blir en stadig viktigere plattform for NRK. De tradisjonelle skillene mellom radio, tv og nett forsvinner gradvis, og NRK leverer om hverandre på alle plattformer. Både med eksklusive nettilbud og muligheten til å se og høre programmer i nettradio eller tv.

NRKs mediespiller - tv.nrk.no

I 2012 blir NRKs nye nettspillere lansert. I dag kan man se og høre NRKs sendinger når og hvor man vil.

Foto: NRK

I dag har NRK tre tv-kanaler, 16 radiokanaler og en rekke tilbud på NRK.no. Gjennom alle disse plattformene forsøker NRK å oppfylle visjonen om at mediehuset skal tilby «Noe for alle. Alltid.».

Og det ser ut til å fungere - tross knallhard konkurranse fra både utlandet og hjemlige aktører viser nemlig undersøkelser at nær ni av ti nordmenn daglig benytter seg av ett eller flere av NRKs tilbud. Etter 80 år står NRK fremdeles fjellstøtt hos det norske folk.