TV-aksjon i NRK siden 1974

Hvert år tildeles en organisasjon TV-aksjonen av NRK og får pengene som samles inn for å bruke de til et godt formål - i Norge eller i utlandet.

I løpet av årene har NRKs TV-aksjon utviklet seg til et nasjonalt løft hvor unge som eldre, private som bedrifter, kongehuset, regjeringen, politikere, lag og foreninger over hele landet er sammen om å støtte en god sak.

TV-aksjonen i NRK regnes som verdens største innsamlingsaksjon eller dugnad, målt i forhold til folketallet.

Første digitale TV-aksjon

Tradisjonelt har innsamlingen foregått ved at rundt 100.000 bøssebærere har besøkt Norges 2,3 millioner husstander. På grunn av koronasituasjonen ble TV-aksjonen i NRK i 2020 heldigital.

Pengene ble samlet inn via Vipps, Spleis, digitale bøsser og andre digitale løsninger. Spenningen var på forhånd stor på hvordan dette ville innvirke på hvor mye som ville bli samlet inn.

Til slutt viste det seg at sluttresultatet i 2020 ble noenlunde det samme som foregående år, i overkant av 200 millioner kroner.

Les mer:

• 2022: Søknadsfristen for å søke om å bli tildelt TV-aksjonen i NRK for 2022 vil være fredag 30. april 2021. Nærmere informasjon og søknadsskjema vil bli lagt ut her rundt årsskiftet 20/21.
• 2021: Plan Norge er tildelt TV-aksjonen i NRK i 2021
• 2020: Heldigital TV-aksjon i NRK
• 2020: 216 millioner til WWF og kampen mot plast i havet

Les mer: Slik søker du om å bli tildelt TV-aksjonen i NRK

NRK binder det hele sammen

TV-aksjonen er NRK årlige store innsamlingsaksjon. Denne høstsøndagen mobiliserer NRK sitt store apparat over hele landet for å fokusere på en innsamling til et godt formål.

NRK binder det hele sammen gjennom en maraton TV-sending. Her bidrar norske som internasjonale artister, vi får se glimt av innsamlingsaksjonen slik den fortoner seg i øst som vest, nord som i sør og det fortelles hva pengene som samles inn skal brukes til.

Underveis får TV-seerne vite hvor mye som er samlet inn og det gis muligheter til å gi selv om man ikke har fått noen bøssebærer på døra, eller var borte da de kom.

Store beløp

Store beløp venter de som får TV-aksjonen i NRK. De siste årene har mer enn 200 millioner kroner gått til organisasjonen som har hatt TV-aksjonen det enkelte år.

I 2018 ble det satt innsamlingsrekord i kronebeløp med 257 millioner kroner til Kirkens Bymisjon.

Justert etter kroneverdi var innsamlingsrekorden i 1980 da Landsforeningen mot kreft hadde TV-aksjonen i NRK. I 2018-kroneverdi tilsvarer det 317 millioner kroner.

Les mer:

• 216 millioner til WWF i 2020
• 220 millionar til Care i 2019
• 239 millioner til Kirkens Bymisjon i 2018
• 223 millioner til UNICEF i 2017
• Åtte milliarder samlet inn siden 1974

P3aksjonen henger på

De siste årene har NRK P3 hengt seg på TV-aksjonen med sin egen innsamling for samme organisasjon og samme formål.

Gjennom 100 timer aksjonsradio full av en mengde kreative påfunn samler P3 inn også en stor sum penger. Nærmere åtte millioner ble samlet inn i P3aksjonen i 2020.

Søknader om å få TV-aksjonen i NRK

På forhånd kan lag og organisasjoner søke om å få bli tildelt TV-aksjonen i NRK. Ettersom TV-aksjonen har blitt så stor trenger man en viss størrelse og ryggrad for å kunne håndtere en så stor innsamlingsaksjon.

Et eget Innsamlingsråd mottar og vurderer søknadene fra organisasjoner som er interesserte i å ha TV-aksjonen i NRK.

10 BESTE TV-AKSJONER

• Landsforeningen mot kreft (1980) - 317 mill.
• Flyktningerådet (1979) - 309 mill.
• Sammen for barn (2007) - 304 mill.
• Atlas-alliansen (1981) - 282 mill.
• Kirkens Nødhjelp (2014) -277 mill.
• Kreftforeningen (1997)- 274 mill.
• Norsk Misjonsråd (1982) - 265 mill.
• Leger uten grenser (2006) - 265 mill.
• Nasjonalforeningen for folkehelsen (2013) - 259 mill.
• Kirkens Bymisjon (2018) - 257 mill.

(Justert for prisstigning til 2018-kroneverdi)

Mer statistikk - TV-aksjonen år for år: Åtte milliarder samlet inn siden 1974

Fritt fram å søke om TV-aksjonen

Alle organisasjoner som jobber i Norge eller utlandet kan søke om å få TV-aksjonen i NRK. Et eget Innsamlingsråd, oppnevnt av NRK styre, tar i mot og vurderer alle søknader.

Når Innsamlingsrådet har vurdert alle innkomne søknader, kommer de med en innstilling om hvem de mener bør få det enkelte års TV-aksjon. Til slutt er det NRKs ledelse ved kringkastingssjefen som bestemmer hvem som skal få aksjonen det enkelte år.

Selve innsamlingsdagen er en søndag i oktober hvert år.

Søknadsfristen for å søke om å bli tildelt TV-aksjonen i NRK er 30. april året før, og i juni ett år i forkant blir det avgjort hvem som får tildelingen.

Se: Søknad TV-aksjonen i NRK for 2021

Stort apparat mobiliseres

Organisasjonen som får TV-aksjonen i NRK må bygge opp en stor prosjektorgansiasjon. Først for å samle inn penger og i etterkant for å gjennomføre det prosjektet det er søkt om midler til.

På aksjonsdagen er målet at alle landets 2,3 millioner husstander skal få besøk av en bøssebærer. Normalt bruker rundt 100 000 bøssebærerne å være i sving landet over.

Stiller opp for TV-aksjonen år etter år

Mange bøssebærere tar oppgaven år etter år, og har det som en tradisjon å gjøre en god gjerning hver høst som bøssebærer, uavhengig av hvem som er tildelt TV-aksjonen.

En lang rekke privatpersoner, politikere, skoler, lag og foreninger stiller opp. I fylker og kommuner etableres det lokale aksjonskomiteer. I sum blir dette et utrolig stort og finmasket innsamlingsapparat.

Åtte milliarder samlet inn

Givergleden hos det norske folk har i alle år vært svært så stor. I løpet av årene siden den første TV-aksjonen i NRK-regi i 1974 er det samlet inn rundt åtte milliarder kroner til gode formål når en regner om beløpene til dagens kroneverdi.

Hele Norge tar del

I årenes løp har kreativiteten for hvordan penger kan samles fått mange utløp. I tillegg til via bøssebærne samles det inn penger også via auksjoner, bedriftsstafetter, telefon, kakebasarer og en rekke andre oppfinnsomme tiltak fra både store som små.

Barn i Sør-Sudan får hjelp til skolegang med midler som ble samlet inn til TV-aksjonen i NRK i 2017.