TV-aksjon i NRK siden 1974

NRKs TV-aksjon er en storstilt nasjonal dugnad hvor det er samlet inn over sju milliarder kroner til humanitære formål siden 1974.

TV-aksjonen feirer 40 år i 2014, og kalles verdens største dugnad. TV-programmet har samlet folk i tv-stua samtidig som 100.000 bøssebærere og 7.000 frivillige har samlet inn penger til organisasjoner og bistandsprosjekter. Vi ser tilbake til hvordan det startet, og utviklingen frem til årets aksjon. Se også www.tvaksjonen.no

I over 40 år har NRK brukt sitt store apparat og stått i spissen for et nasjonalt løft for å samle inn penger til gode formål. Se det historiske tilbakeblikket programlederne i 2014 tok.

Store beløp venter de som får TV-aksjonen i NRK. I 2014 ble det satt innsamlingsrekord i kronebeløp med 250 millioner kroner til Kirkens Nødhjelp.

Justert etter kroneverdi var innsamlingsrekorden i 1980 da Landsforeningen mot kreft hadde TV-aksjonen i NRK. I 2015-kroneverdi tilsvarer det 292 millioner kroner.

Fra 2010 til 2014 ble det hvert år samlet inn over over 200 millioner, mens det i 2015 ble snaue 200 millioner. I 2016 var beløpet igjen over 200 millioner kroner, 220 millioner ble samlet inn til Røde Kors.

I 2017 er det UNICEF-komiteen som har TV-aksjonen i NRK.

Søknadsfristen for å søke om å bli tildelt TV-aksjonen 2018 går ut 1. mai 2017.

Les mer:

10 BESTE TV-AKSJONER

  • Landsforeningen mot kreft (1980)
  • Flyktningerådet (1979)
  • Sammen for barn (2007)
  • Atlas-alliansen (1981)
  • Kirkens Nødhjelp (2014)
  • Kreftforeningen (1997)
  • Norsk Misjonsråd (1982)
  • Leger uten grenser (2006)
  • Nasjonalforeningen for folkehelsen (2013)
  • Kirkens Nødhjelp (1977)

* justert for prisstigning

Mer statistikk: Over sju milliarder samlet inn siden 1974

Kongelig besøk i TV-aksjonen på NRK

Kongefamilien har i alle år støttet opp om TV-aksjonen. I 2016 da pengene gikk til Røde Kors var dronning Sonja og kronprinsesse Mette Marit aksjonens høye beskyttere.

Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Verdens største dugnad

Den norske TV-aksjonen regnes som verdens største dugnad, og er verdens største innsamlingsaksjon målt i innsamlede midler per hode og antall deltakere.

I løpet av årene har NRKs TV-aksjon utviklet seg til et nasjonalt løft hvor unge som eldre, private som bedrifter, kongehuset, regjeringen, politikere, lag og foreninger over hele landet trår til.

NRK binder det hele sammen gjennom en maraton TV-sending. Her bidrar norske som internasjonale artister, vi får se glimt av innsamlingsaksjonen slik den fortoner seg i øst som vest, nord som i sør og det fortelles hva pengene som samles inn skal brukes til.

Underveis får TV-seerne vite hvor mye som er samlet inn og det gis muligheter til å gi selv om man ikke har fått noen bøssebærer på døra, eller var borte da de kom.

Fritt fram å søke om TV-aksjonen

Alle organisasjoner som jobber i Norge eller utlandet kan søke om å få TV-aksjonen. Et eget Innsamlingsråd, oppnevnt av NRK styre, tar i mot og vurderer alle søknader. Det er egne retningslinjer for TV-aksjonen som alle som søker om å få tildelt aksjonen må forholde seg til.

Når Innsamlingsrådet har vurdert alle innkomne søknader, kommer de med en innstilling om hvem de mener bør få det enkelte års TV-aksjon. Til slutt er det NRKs ledelse ved kringkastingssjefen som bestemmer hvem som skal få aksjonen det enkelte år.

Selve innsamlingsdagen er en søndag i oktober hvert år. Søknadsfristen er 1. mai ett år i forkant og i juni året før blir det klart hvem som får TV-aksjonen i NRK.

Les også: Stiller strenge krav til TV-aksjonen

Erik Walderhaug Lange og resten av familien

Familien Walderhaug Lange i Ålesund var blant de mange som tok del i TV-aksjonen 2015 som bøssebærere.

Foto: Synnøve Hole

Stort apparat mobiliseres

Organisasjonen som får TV-aksjonen i NRK må bygge opp en stor prosjektorgansiasjon. Først for å samle inn penger og i etterkant for å gjennomføre det prosjektet det er søkt om midler til.

På aksjonsdagen er målet at alle landets 2,3 millioner husstander skal få besøk av en bøssebærer. Normalt bruker rundt 100 000 bøssebærerne å være i sving landet over.

Stiller opp for TV-aksjonen år etter år

Mange bøssebærere tar oppgaven år etter år, og har det som en tradisjon å gjøre en god gjerning hver høst som bøssebærer, uavhengig av hvem som er tildelt TV-aksjonen.

En lang rekke privatpersoner, politikere, skoler, lag og foreninger stiller opp. I fylker og kommuner etableres det lokale aksjonskomiteer. I sum blir dette et utrolig stort og finmasket innsamlingsapparat.

Sju milliarder samlet inn

Givergleden hos det norske folk har i alle år vært svært så stor. I løpet av årene siden den første TV-aksjonen i NRK-regi i 1974 er det samlet inn over sju milliarder til gode formål når en regner om beløpene til dagens kroneverdi.

Hele Norge tar del

I årenes løp har kreativiteten for hvordan penger kan samles fått mange utløp. I tillegg til via bøssebærne samles det inn penger også via auksjoner, bedriftsstafetter, telefon, kakebasarer og en rekke andre oppfinnsomme tiltak fra både store som små.