Fredrik Skavlan før Kringkastingsrådet

Fredrik Skavlan har solid klagerekord i Kringkastingsrådet. Hele 3700 klagde på hans Jimmy Åkesson-intervju. her på vei inn til rådet for å forklare seg.

Foto: Jarl Nymo / NRK

Kringkastingsrådets historie

I snart 100 år har vi hatt kringkasting i Norge, og like lenge et råd som har fulgt med på hva som har blitt sagt og gjort. Her serverer vi Kringkastingsrådets historie fra NRKs tilblivelse i 1933 og helt fram til i dag, år 2017.

Portrett
Tidligere rådssekretær
Jon-Annar Fordal
Kommunikasjonsavdelingen

Kringkastingsrådet kalles gjerne publikums forlengede arm. For det er faktisk lovpålagt at kringkastingen, eller NRK som vi foretrekker i dag, skal ha et offentlig oppnevnt råd for å "passe på" seg.

"Passe på" at NRK leverer det tilbudet som er naturlig å forvente av en bred allmennkringkaster.

Alle kan henvende seg til Kringkastingsrådet. Før skrev man brev, i dag bruker mange det elektroniske skjemaet som ligger på nettsidene.

Ris og ros kommer til Kringkastingsrådet. Mest ris, men noen tar også kontakt for å si at de er fornøyd.

Klagetoppen inntas av Fredrik Skavlan. Hele 3 600 tok kontakt med Kringkastingsrådet etter hans omstridte intervju med Jimmie Åkesson.

Språk, banning, bakgrunnslyd, Midtøsten og musikken som spilles er gjengangere i klagebunken. Mange henvender seg også til rådet hvis yndlingsprogrammet blir tatt av sendeskjemaet.

Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer, dels oppnevnt av Stortinget, dels av regjeringen. Rådet møtes seks til åtte ganger i året. På møtene deltar også NRKs ledelse.

Innhold:

Se også: Medlemmer Kringkastingsrådet 1925 - 2017

1925: Konsesjon gitt for privat kringkasting i Norge

Konsesjon gitt for privat kringkasting i Norge. Kringkastingsselskapet AS starter med radiosendinger i Oslo-området og etter hvert også i Bergen, Ålesund og Tromsø. Aksjonærer er Telegrafverket sammen med 2000 enkeltpersoner og andre firmaer.

Et eget Programråd blir oppnevnt bare for Oslo, rådet får stor innflytelse og deltar aktivt i programplanleggingen. Dette blir forløperen til Kringkastingsrådet. Lederen i rådet er pianist og radioentusiast Per Reidarson.

1933: Norsk Rikskringkasting etableres

Stortinget vedtar å etablere Norsk Rikskringkasting, med hjemmel i ny lov om kringkasting av 24. juni 1933. Olav Midthun blir første riksprogramsjef. NRK skal ledes av et styre på 5 personer.

Samtidig oppnevnes et Riksprogramråd med 15 medlemmer, 11 er oppnevnt av regjeringen og 4 av Stortinget. Rådet skal ha to hovedsamlinger i året. Mange av medlemmene var også med i Programrådet fra slutten av 20-åra. Første leder i Riksprogramrådet blir universitetslektor og fysiker Sem Seland fra Jæren.

Blant rådets medlemmer velges også et Programutvalg med 7 medlemmer som møtes 8-10 ganger i året, mao et slags formannskap i forhold til et kommunestyre.

Fotografier av det første Riksprogramrådet viser en forsamling eldre, alvorstunge menn, kledt i mørke dresser. Det er samfunnets topper som bemanner rådet og det er langt mellom de store yrkesgruppene på denne tida, bønder, fiskere og industriarbeidere. Eneste «høne i hanekurven» blir frøken Augusta Stang.

1934: Riksprogramrådet får sin første instruks

Riksprogramrådet får sin første instruks der det bl.a. heter at rådet «skal drøfte hovedlinjene for programvirksomheten i rikskringkastingen». Instruksen blir formelt besluttet av departementet, men er langt på vei utformet av rådet selv.

Programutvalget på sin side skal «..bistå riksprogramsjefen med å utforme i store trekk rikskringkastingens programmer». Programutvalget var med andre ord mer hands on i programplanleggingen.

Rådsmøte - Kringkastingsrådets forløper

Første møte i Kringkastingsrådets forløper - Riksprogramrådet. Augusta Stang var i mange år eneste kvinne i rådet.

Foto: Bildearkivet NRK / Bildearkivet NRK

1933 - 1940: Viktig medspiller for riksprogramsjefen

I pionertida blir Riksprogramrådet en viktig medspiller for riksprogramsjefen og rådet blir stadig bedt om å uttale seg i viktige prinsipielle programspørsmål. Rådet har åpenbart langt større innflytelse på programvirksomheten på denne tida enn rådet har i dag.

Blant sakene som drøftes i rådet før krigen var a)etablering av egen nyhetstjeneste i NRK, b) om kringkastingen skulle sende programmer med «politisk agitasjon», c) om landsmål skulle tillates i programmene og d) om radioreklamen fra 20-tallets radio skulle videreføres i den nye statlige allmennkringkasteren.

1940: Oppløses da krigen bryter ut

Riksprogramrådet oppløses da krigen bryter ut. To sentrale medlemmer går bort i løpet av krigen. Den ene er rådets leder Sem Seland (døde i 1940), den andre er rådets aller første, og eneste, kvinnelige medlem, Augusta Stang (døde i 1944).

1945: Riksprogramrådet gjenopprettes

Etter krigen gjenopprettes Riksprogramrådet med samme besetning som før krigen. Unntaket er de to som hadde gått bort i løpet av krigen(se over). I tillegg ekskluderes ytterligere to rådsmedlemmer som følge av sitt medlemskap i NS. Den ene er komponisten David Monrad Johansen, den andre er tidligere statsminister Jens Hundseid (Bondepartiregjeringen i 1932).

Første leder i Riksprogramrådet etter krigen blir professor, folkeminnegransker og tidligere kirkeminister Knut Liestøl. Liestøl er også mannen som «fant opp» navnet Norsk Rikskringkasting på 30-tallet etter modell fra britiske BBC.

Haakon Lie

Arbeiderpartiets mektige partisekretær, Haakon Lie, var før og etter krigen et svært så sentralt medlem også i Kringkastingsrådet.

Foto: NTB / SCANPIX

1948: Kringkastingssjef

Lovendring av 25.juni 1948: Riksprogramsjefen (nå Kaare Fostervold) blir øverste leder for hele kringkastingsvirksomheten, dvs. program, teknikk og økonomi, med tittelen Kringkastingssjef.

Tilsvarende får Riksprogramrådet for første gang betegnelsen Kringkastingsrådet, nå også med en viss formell innflytelse i økonomiske om administrative spørsmål (jfr. setningen «i saker som styret eller kringkastingssjefen legger fram for rådet»).

1945-1950: NRK for for «stive og høytidelige»

Blant sakene som drøftes i denne perioden, er det følsomme spørsmålet om NRKs boikott av kunstnere med NS-bakgrunn, gjaldt bl.a. operasangeren Kirsten Flagstad, forfatteren Knut Hamsun og komponisten David Monrad Johansen. Boikotten skulle vare fram til 1950.

Rådet bruker også mye tid på å drøfte det omstridte spørsmålet om NRK skal ta i bruk moderne lytterundersøkelser fra USA slik bl.a. kollegene i BBC og SR har gjort. Kringkastingssjefen er i sterk tvil om NRK bør la seg påvirke av folks meninger.

I denne perioden får også NRK stadig kritikk i Kringkastingsrådet for å være for «stive og høytidelige» i formen, tida er overmoden for å ta endelig farvel med 30-åras folkeopplysningsradio, mener flertallet i k-rådet med rådets energibunt, Håkon Lie i spissen.

Møte med et utvalg fra Kringkastingsrådet i NRK.

Lukket fora: Først på 1990-tallet ble møtene i rådet åpnet for presse og publikum. Før den tid var møtene lukket og referatene hemmeligstemplet!

Foto: NRK / NRK/Arkiv

1951-1960: Fortsatt stengte dører

Det skjer ingen endringer i Kringkastingsrådets instruks eller organisering på femti-tallet. Ordningen med et råd på 15 medlemmer og et Programutvalg på 7 medlemmer blir videreført. Ny rådsleder for de neste to periodene fra 1951-1959 blir museumsdirektør Reidar Kjellberg fra Oslo.

I pressen får Kringkastingsrådet sterk kritikk for at møtene blir holdt for lukkede dører. Offentligheten blir bare avspist med korte og intetsigende kommunikeer etter møtene. – Diskusjonene i rådet blir friere og mer uavhengig uten pressen til stede, mener et flertall av rådets medlemmer og vedtar fortsatt stengte dører.

Blant viktige saker i Kringkastingsrådet på 50-tallet er den såkalte forsvarssaken. NRK kritiseres for å være forsvarsfiendtlige og for å neglisjere politikere som ønsker økt opprustning i tider med kald krig. - Alle medarbeiderne på Marienlyst er smittet av den kommunistiske basillen, skriver bl.a. redaktøren i Morgenbladet. Men Kringkastingsrådet avviser med stort flertall alle klager om ubalanse i NRK.

Radiolyttere 1925

Er det viktig å vite hvor mange som lytter: På 1940-tallet bruker rådet mye tid på å diskutere om det er riktig å ta i bruk lytterundersøkelser. Forløperen til Norsk Rikskringkasting, Kringkastingsselskapet var opptatt av dette allerede i 1926.

Foto: NRK

1963: Fjernsynet har kommet

Innføringen av fjernsynet i 1960 resulterer i at Kringkastingsrådet utvides fra 15 til 23 medlemmer i 1963. Av de 23 medlemmene skulle 11 oppnevnes av regjeringen, de øvrige 12 av Stortinget. Møtene i rådet åpnes delvis for pressen.

I tillegg opprettes to Programutvalg, ett for fjernsyn og ett for radio, med 8 medlemmer i hvert utvalg. I motsetning til rådsmøtene, forblir møtene i de to programutvalgene lukket helt fram til avviklingen av utvalgene i 1994.

Ny leder i Kringkastingsrådet utover på 60-tallet blir forfatter, kritiker og forlagsmann Ivar Eskeland. Han etterfulgte Hans Jacob Ustvedt(1959-1961) og Torolf Elster(1961-1963) som begge blir kringkastingssjefer etterhvert.

1968: Travle dager utover på 60-tallet

Alle de 23 medlemmene i Kringkastingsrådet kommer nå med i utvalgsarbeidet og Kringkastingsrådet deles i to like store programutvalg med 11 medlemmer i hvert.

Fortsatt er det slik at Kringkastingsrådet kun møttes til to samlinger/sesjoner i året, mens programutvalgene for hhv fjernsyn og radio hadde 8-10 møter hver i året. Rådsleder Ivar Eskeland leder begge programutvalgene i tillegg til selve Kringkastingsrådet og hadde således svært travle dager utover på 60-tallet.

Debattprogram

Kjell Arnljot Wig og programposten Åpen post skapte mye arbeid for rådet.

1960-1969: Venstrevridd og finsk fjernsynsteater

60-tallet er stormfulle år i den vestlige verden. Dette er opprørets tid med studentopptøyer, Vietnamdemonstrasjoner, EF-strid, kvinnefrigjøring og framvekst av nye radikale bevegelser.

Også i NRK avspeiles denne tidsånden, både i valg og vinklinger av programmene og ikke minst i selve programstaben. En ny og mer pågående journalistikk ser dagens lys. Tidens mantra blir at «makta skal tas». I spissen står medarbeidere som bl.a. Bjørn Nilsen, Per Øyvind Heradstveit, Jens Solli, Halle Jørn Hansen og ikke minst Kjell Arnljot Wig.

NRK er venstrevridd, lyder påstanden i stadig flere miljøer. Objektivitetsdebatten starter blant politikere, i pressen, i publikum og i Kringkastingsrådet. Kravet om at NRK måtte få nye og langt strengere programregler reises, også i k-rådet. Rådet ber departementet opprette en ny kommisjon som kan vurdere hele NRKs virksomhet, inkludert nye programregler. I 1970 oppnevnes Dæhlin-komiteen og etter hvert får NRK nye programregler, men det blir først i 1976, etter NRKs eget initiativ.

En annen gjenganger på rådets dagsorden i annen halvdel av 60-åra er repertoaret til Fjernsynsteater. For trist, for eksperimentelt, for moderne, for nedbrytende mener «alle». - Vi blir deprimerte av all elendigheten, er publikums nådeløse dom. Begrepet finsk fjernsynsteater blir født på denne tida. Teatersjef Arild Brinchmann og etterfølgeren Tore Breda Thoresen blir stadig innkalt på rådets teppe.

1970-1979: Fartsfylt på 70-tallet

60-åras diskusjon om objektivitet og balanse fortsatte med full styrke utover på 70-tallet. Journalist Bjørn Nilsen, kjent for å lage avslørende dokumentarer om alt fra bolighaivirksomhet til arbeidsforholdene i Nordsjøen, er stadig tema i rådet. Ingen betviler at Bjørn Nilsen er en svært dyktig journalist, problemet er mer at han ofte har vansker med å skille rollen mellom journalist og aktivist, noe han også får kraftig kritikk for i rådet flere ganger på 70-tallet.

De mange negative uttalelsene fra Kringkastingsrådet på denne tida fører til at NRKs egne medarbeidere rykker ut i pressen med knallharde karakteristikker av rådet. Bjørn Nilsen, Håkon Børde og Halle Jørn Hansen er blant de som roper høyest i Dagbladet. Rådet blir stemplet som både udugelig og uten kompetanse. Stakkars kringkastingssjef Torolf Elster får kjeft for ikke å holde egne, gjenstridige journalister i øra og må stadig opptre som brannslukker.

Også kritikken mot fjernsynsteateret fortsetter utover på 70-tallet. Det blåser opp til full storm i rådet etter den svenske forestillingen Badjävlar i 1973, fullt av bannskap og vovede sexscener. Stykket blir hudflettet av rådets medlemmer, med en svært indignert biskop Per Lønning som fanefører. Teatersjef Breda Thoresen gjør tapre forsøk på å forsvare stykkets «høye kunstneriske verdi», men er dømt til å gå tapende ut av kampen i rådsmøtet denne augustdagen.

Ledere i Kringkastingsrådet i denne fartsfylte perioden på 70-tallet er først banksjef Gustav ter Jung (1970-1973) og deretter barnebokforfatter Jo Giæver Tenfjord i to perioder (1974-1980).

Da NRKs Fjernsynsteater sendte den svenske «Badjävlar» smalt det bokstavelig talt i bordet til Kringkastingsrådet.

Les mer: Da sex og banning skapte storm i kringkastingsrådet

1980: NRK-monopolet oppløses

Ny lov om kringkasting vedtas 13. juni 1980, den første lovendringen siden opprettelsen av NRK i 1933.

Kringkastingsrådet får ytterligere to stortingsoppnevnte medlemmer slik at tallet totalt kommer opp i hele 25 medlemmer. Rådets instruks og oppgaver nedfelles for første gang i selve loven. Ellers innebærer den nye loven ingen endringer for rådet.

Samme år, i 1980, vedtar Regjeringen også oppstart av en første forsøksrunde med nærradioer, med iverksetting året etter.

NRK-monopolet er i ferd med å bli oppløst. Kulturminister Lars Roar Langslet er spydspissen i monopol-oppløsningen.

1981: Klagenemnda for kringkastingsprogram opprettes

Regjeringen oppretter Klagenemnda for kringkastingsprogram. Nemnda skal ivareta publikums interesser og «prøve ut om program sendt av NRK hadde behandlet noen utilbørlig eller om privatlivets fred var blitt krenket». Nemnda er en slags parallell til avisenes PFU.

Nemnda består av 5 medlemmer og var først ledet av advokat Astrid Lund (1981-1987) og deretter av lagdommer Ragnhild Dæhlin (1987 – 1997). Nemnda behandler relativt få saker i sitt 16 år lange liv og ble lagt ned i 1997 når NRK i stedet kom inn under PFUs regime.

1988: NRK blir en stiftelse

1.mai 1988 omgjøres NRK til en stiftelse. Endringene innebærer først og fremst at styret og kringkastingssjefen får større råderett innenfor rammebudsjettet og at medarbeiderne fristilles fra Statens lønnsregulativ. Styret får også ansvaret for å tilsette kringkastingssjef. For Kringkastingsrådet innebærer overgangen til stiftelse ingen endringer.

Ledere for Kringkastingsrådet på 80-tallet er sjefsredaktør Tim Greve (1982-1985), deretter tidligere venstrepolitiker og daværende direktør i Datatilsynet, Helge Seip (1986-1989).

1990: Kringkastingsrådet kun for NRK

I 1990 kom innstillingen fra regjeringen om en ny riksdekkende, reklamefinansiert TV-kanal (TV2). Der blir det foreslått at Kringkastingsrådet også skal overta som rådgivende organ for TV2. Forslaget ble gjenstand for en omfattende debatt i et ekstraordinært møte i Kringkastingsrådet i mai 1990. Et enstemmig råd, med støtte fra daværende kringkastingssjef Einar Førde, advarte på det sterkeste mot en slik løsning. Regjeringen bøyer av og Kringkastingsrådet forble i «NRKs eie».

Klagenemnda for kringkasting derimot, blir også klagenemnd for TV2s programmer, slik et enstemmig k-råd også hadde foreslått på møtet i 1980.

1992: Åpne dører

Nok en ny lov om kringkasting vedtas 12.april 1992. Loven får store konsekvenser for Kringkastingsrådet som blir redusert fra 25 til 14 medlemmer. Endringen blir innført fra sommeren 1994. Begge programutvalgene blir også lagt ned og det nye Kringkastingsrådet får ansvar for hele NRKs tilbud, radio, fjernsyn og etter hvert de nye digitale plattformene.

Møtene blir nå åpnet for publikum og presse og referatene fra møtene gjøres tilgjengelig. Etter hvert blir også lyden fra møtene strømmet via NRKs nye nettsider som kommer seinere på 90-tallet. Rådet bestemmer seg selv for en møtefrekvens på 8 møter i året.

Ledere for Kringkastingsrådet på 90-tallet er universitetsrektor Ole Danbolt Mjøs(1990-1993), advokat Ellen Moe(1994-1997) og redaktør i Nordlys Ivan Kristoffersen(1998-2001)

1990-1999: Dalende interesse for rådet

Etter at de kommersielle riksdekkende konkurrentene TV2 og P4 kommer på lufta i hhv 1992 og 1993, blir også fokuset på NRK noe mindre. Og følgelig avtok også noe av interessen rundt Kringkastingsrådets virksomhet.

NRK, som blir eget aksjeselskap i 1996, tar mange store løft på programsiden på 90-tallet. Trekanal-radioen blir etablert, regionale fjernsynssendinger blir bygget ut og fjernsynskanalen NRK2 starter opp. Flere nye digitale radiokanaler ser også dagens lys på 90-tallet. NRK får mye ros i Kringkastingsrådet for gjennomføringen av gigant-arrangementer som OL på Lillehammer og EU-avstemmingen i 1994. Produksjonen av Eurovision Song Contest-finalen i Oslo i 1996 får også mye skryt.

Mest diskusjon på 90-tallet blir det nok da rådet drøfter språket i NRK i 1996. NRKs tidligere språkkonsulent Finn Erik Vinje innledet under tittelen «Da språket sprakk i NRK» og er knallhard i sin dom over språkutviklingen hos allmennkringkasteren.

- Det forte og uflidde språket er i ferd med å ta overhånd i NRK, sa Vinje og slo fast at altfor mange medarbeidere legger for lite vekt på diksjon, artikulasjon og avpasset tempo. Dessuten er dialektbruken i ferd med å ta fullstendig overhånd, konstaterer Vinje og får full støtte i Kringkastingsrådet. NRK lover bot og bedring.

Morten Harket og Ingvild Bryn

Mye NRK-ris i Kringkastingsrådet, men også NRK-ros. Hvordan NRK avviklet finalen i Eurovision Song Contest på hjemmebane 1996 var rådet meget fornøyd med. Morten Harket og Ingvild Bryn var programledere.

Foto: Poppe, Cornelius / Scanpix

2000 - 2009: Fred, fordragelighet - og anonymitet

Inn i et nytt årtusen. Næringslivsleder og tidligere høyrepolitiker Johnny Bernander blir overraskende utnevnt til ny kringkastingssjef. På programsiden blir enda flere digitale radiokanaler åpnet og i 2007 lanserer NRK sin nye satsning på barna, NRK Super.

Rådsledere i denne perioden var først tidligere SV-politiker Kjellbjørg Lunde (2002-2005) og deretter tidligere Høyrepolitiker Kjellaug Nakkim (2006-2009).

Det er langt mellom de store kontroversielle sakene i rådet i dette tiåret. Mest diskusjon blir det rundt NRKs Midtøsten-dekning og det stadig tilbakevendende tema P1-musikken. Rådet ga også NRK velfortjent kritikk for sein agering i forbindelse med terrorangrepet i New York og dessuten velfortjent ros for dekningen av den andre store hendelsen dette tiåret, tsunamien i Sørøst Asia.

Klagebrevene fra publikum er færre, det er få kontroversielle saker på agendaen, pressen refererer knapt nok fra rådsmøtene og snart mister også rådets egne medlemmer noe av interessen. Forfallsprosenten på rådsmøtene kunne enkelte ganger ligge opp mot 40-50 prosent.

Referatene fra rådsmøtene er ofte preget av NRKs egne ledere som holder sine lange, skreddersydde foredrag om alt fra digitale målsettinger til forpliktelsene i allmennkringkasteroppdraget.

En revitalisering av rådet blir derfor tema på flere rådsmøter, uten at det resulterer i så mange håndfaste tiltak.

Den labre interessen for rådets virksomhet er også tema i en skarp kronikk som varamedlem og kulturredaktør Cathrine Sandnes skriver i Dagsavisen i 2005.

Der stilte hun spørsmål ved hele rådets berettigelse og etterlyste en langt mer dynamisk møteledelse(som var SVs Kjellbjørg Lunde på den tida). I tillegg krever hun flere kontroversielle, eksterne innledere som en motvekt til NRKs egne foredragsholdere og sist, men ikke minst har hun sett seg lei på det hun kaller «rådsmedlemmenes altfor mye halleluja overfor NRKs ledelse».

Muligens hjalp skjenneprekenen fra Sandnes noe, for på et påfølgende rådsmøte i mars 2005 får NRK og programleder Viggo Johansen så hatten passer etter et intervju med TV Norge-programlederen Hallvard Flatland.

Flatland var nettopp dømt for ulovlig å ha oppført et anneks på hytta på Tjøme, noe særlig tabloidene mesket seg i. Selve ideen bak innslaget, forklarer Dagsrevysjefen på rådsmøtet, var å høre Flatlands egen versjon av fallet fra populær programleder til økonomisk kriminell.

Men NRKs forsvarstale gjorde lite inntrykk på rådets medlemmer som slakter intervjuet som både servilt, utilslørt kameraderi og forsøk på å hvitvaske en tidligere NRK-kollega.

Les også: Færre klaget til Kringkastingsrådet

2010 - 2017: Ny vår gjennom sosiale medier

Etter en del år med liten oppmerksomhet rundt Kringkastingsrådet, kommer rådet på nytt i fokus i årene etter 2010. Den nye digitale hverdagen med framveksten av sosiale medier gjør det langt lettere å klage til Kringkastingsrådet.

Klageboksen lå plutselig bare et tastetrykk unna. I tillegg sørget Facebook, Twitter og andre sosiale medier for at budskapet fra misfornøyde seere og lyttere ble spredt langt raskere og langt bredere.

Begrepet klagestorm kommer plutselig til heder og verdighet igjen. Bak raset av klagebrev sto ofte politiske grupperinger, kristne organisasjoner, kvinnebevegelser eller rett og slett frustrerte enkeltpersoner.

Den første følingen med det nye fenomenet fikk det ferske Kringkastingsrådet i 2010. I sitt aller første møte ble rådet konfrontert med en hel armada av klager fra frustrerte småbarnsforeldre som krevde småbarnsprogrammet «Drømmehagen» tilbake på sendeskjema kl. 17:30.

Kravet får mer enn 30 tusen «likes» på Facebook. Et lett forvirret Kringkastingsråd med liten kjennskap til dynamikken i de sosiale mediene, våger ikke annet enn å oppfordre NRK om å ta klagene på alvor og sette Drømmehagen inn på programskjema igjen, dette til tross for at NRK allerede hadde sendt programserien hele fem ganger i reprise de siste åra!

Seinere skal klagebunkene vokse seg enda høyere. To programserier om ungdom og seksualopplysning, først Trekant, seinere Pubertet, skaper mye engasjement i befolkningen.

Det samme gjør Thomas Seltzers pornostunt med Kari Jaquesson, Brennpunkt-programmet om pelsdyrnæringen, utelatelsen av partiet Rødt i partilederdebatten, ubalansert Midtøsten-dekning og en (for rosenrød, mente mange) reportasje om ulvene i Østmarka.

Sist, men slett ikke minst, havnet Fredrik Skavlans omstridte intervju med den sykemeldte lederen for Sverigedemokratene, Jimmy Åkesson på tidenes klagetopp i k-rådet med mer enn 3700 klagebrev.

Fredrik Skavlans intervju med lederen for Sveriges tredje største parti, Jimmie Åkesson, Sverigedemokraterna, utløste en tirade av klager til Kringkastingsrådet. (Sendt 270315)

Klagene strømmer på

I 2015 registrerer rådets sekretær hele 6750 klager til Kringkastingsrådet. Rådet får plutselig et nytt problem i fanget, hvordan skal man rent praktisk håndtere tusenvis av klagebrev?

Klagemengden var for stor i forhold til både rådets begrensede møtetid og enmanns-sekretariatets kapasitet. De fleste klagene blir derfor bare summarisk registrert og referert i rådets møter og klagernes (ofte for høye) forventninger til rådet blir nok for en stor del ikke innfridd.

Salongen

Kringkastingsrådet uttalelse om venstrevridd satire i NRKs programmer fikk mange til å mene at hele rådet burde legges ned. Programmet Salongen fikk unngjelde.

Foto: NRK

Etter 2010 blir også rådsmøtene overført via levende bilder, i tillegg til lyd. Dette gjør det langt enklere for både presse og publikum å følge møtene direkte via nettet. Den store interessen fører også til at VG og flere andre medier ber om å få overføre flere møter direkte på sine egne nettsider. Dette bidrar også til å øke oppmerksomheten rundt rådets møter ytterligere.

Les mer: Mener NRK-satiren er venstrevridd

Bruk for et Kringkastingsrådet

Skavlan-saken i 2015 utløser også en annen diskusjon i mediene, nemlig om rådets rolle og berettigelse. Er det Kringkastingsrådets oppgave å vurdere kvaliteten på et enkeltintervju i Skavlan?

Nei, mener mange. Kritikken mot rådet forsterker seg ytterligere når rådet seinere samme år, noe overaskende, oppfordrer NRK til å dyrke fram et satiremiljø med ståsted på den politiske høyresida. Avisredaktører, politikere og et skred av samfunnsdebattanter står nå i kø for å kreve Kringkastingsrådet avviklet så raskt som mulig.

Den kraftige kritikken til tross, når Stortinget i mars 2016 samler seg om en enstemmig uttalelse om en ny NRK-melding, var det liten stemning for å legge ned det snart 85 år gamle Kringkastingsrådet. Derimot blir regjeringen oppfordret til å foreslå en «avgrensning i Kringkastingsrådets mandat». Hva denne avgrensningen konkret vil innebære, er i skrivende stund (januar 2017) ennå ikke avklart.

Ledere i Kringkastingsrådet i denne perioden har vært tidligere KrF-politikere May-Helen Molvær Grimstad(2010-2013) og deretter den tidligere generalsekretæren i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold (2014-2017).

Les også: Håper at k-rådet vil fornye seg

Gå til forsiden

Kringkastingsrådet i bilder

Kringkastingsrådet fotografert på Marienlyst, Oslo, november 2016.

Kringkastingsrådet i bilder

36 bilder

Se Kringkastingsrådet anno 2017 og andre bilder fra rådets snart 100-årige historie.