– De tenker kun på penger og ikke kvalitet. Det kommer ikke til å bli fint og det er ikke dette det norske folket ble lovet, sier den tyske arkitekten Klaus Schuwerk til NRK.
Glassfasaden til det nye Nasjonalmuseet, også kalt Alabasthallen, er et utstillingslokale på 2700 kvadratmeter. Det var ment at glassfasaden skulle lyse opp byen på kveldstid.
Den opprinnelige planen var at glassfasaden skulle bygges i mineralglasstypen alabast, men allerede i 2014 ble det klart at materialet viste seg å være for skjørt.
Vil ha resirkulert glass
Arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk anbefaler at man bruker et nytt materiale av resirkulert glass. Men tester har vist at også det ikke vil holde og kan sprekke opp.
Statsbygg vurderer nå å bruke munnblåst glass, eller glass som er printet på.
– Er du ikke redd for å bruke det resirkulerte glassmaterialet, etter at testene viste at det sprakk?
– Nei. Vi vet nå hva som skjedde da glasset sprakk. Det var et altfor stort luftgap i kombinasjon med at glasset var lite fleksibelt. Så når glasset ble varmt, ble det bøyd på utsiden, og det var grunnen til at det sprakk. Med redusert luftrom vil det bøye mye mindre, konstaterer Schuwerk.
- Les også:
– Tror dette blir like fint
Statsbygg forstår at arkitekten er skuffet. Prosjektdirektør i Statsbygg mener de jobber så godt de kan med gode løsninger – også løsninger fra arkitekten bak Nasjonalmuseet.
– Vi tror dette blir like fint og det samme uttrykket vil bli skapt selv om man ikke nødvendigvis bruker resirkulert glass, sier prosjektdirektør i Statsbygg, Steinar Støre, til NRK.
Støre avviser at penger er årsaken til at Statsbygg ikke vil bruke det materialet som Schuwerk anbefaler.
– Penger er viktig, men vi er ikke trygge på at løsningen med det resirkulerte glasset vil vare og heller ikke hvor mye det vil koste å vedlikeholde, sier Støre.
– Hadde skammet meg
Klaus Schuwerk sier han vurderer å droppe åpningsseremonien til museet dersom Statsbygg velger å gå for en annen løsning.
– Jeg vet ikke om jeg klarer det. Det hadde blitt så stygt at jeg hadde skammet meg, avslutter arkitekten.