Pasienter blir altså liggende og oppta sengeplasser på sykehusene, fordi kommunene ikke klarer å ta imot.
Nå kan situasjonen bli ytterligere utfordrende for kommunene, siden Helse- og omsorgsdepartementet vil innføre kommunal betaling også for utskrivingsklare rus- og psykiatripasienter. Forslaget har høringsfrist i slutten av november.
På vegne av kommunene har allerede interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen KS signalisert at ordningen vekker bekymring.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Dyrt for kommunene
Avdelingsdirektør Tone Marie Solheim er mer opptatt av det hun kaller «pasientforløp» enn betaling.
Foto: Siv Sandvik / NRK– KS tror ikke dette er veien å gå for å få gode pasientforløp, sier avdelingsdirektør Tone Marie Solheim.
Over 4000 kroner per døgn må kommunene betale for hver pasient som ligger klare til utskrivning på sykehusene. Dette har vært kommunenes ansvar siden samhandlingsreformen trådte i kraft for fire år siden.
– Det er forskjell på pasienter som skal ut igjen etter en operasjon i forhold til pasienter som er inne i spesialisthelsetjenesten og bor litt hjemme, men som trenger kortere eller lengre sykehusopphold innimellom. Det krever et helt annet samarbeid mellom kommunehelsetjensten og spesialisthelsetjenesten, sier Solheim.
Totalt har norske kommuner betalt over 470 millioner kroner i bøter til sykehusene.
En utfordring allerede
– Vår kommune har allerede store utgifter til utskrivningsklare somatiske pasienter, forteller kommunalsjef for pleie og omsorg i Kristiansund kommune, Siv Iren Andersson.
Kristiansund og andre kommuner sliter allerede med å holde utgiftene med utskrivningsklare pasienter nede, forteller kommunalsjef Siv Iren Andersson.
Foto: Anne-Mari Flatset / NRKBåde der og i andre kommuner pågår arbeidet for å få ned disse utgiftene.
– Skulle omfanget med rus- og psykiatripasienter få et like stort omfang, så er det åpenbart at vi står framfor en stor utfordring.
Den utfordringen får alle kommuner, også Ålesund, som så langt i år må ut med ni millioner kroner. Det er en kraftig økning sammenlignet med året før.
– Vi må ha gode tilbud for å ta imot disse pasientene, og jeg er litt usikker på om vi klarer å håndtere så krevende pasienter. Jeg er også usikker på hvor stort omfang dette har, undrer rådmann Astrid Eidsvik.
Rådmann Astrid Eidsvik i Ålesund er usikker på omfanget, men er sikker på at det blir en utfordring hvis ordningen skal omfatte flere pasientgrupper.
Foto: Terje Reite / NRK– Må unngå at pasienter blir kasteballer
Departementet varslet om en mulig endring i forskriften i fjor, og nå er den ute til høring. Departementet mener disse pasientene har vært holdt utenfor ordningen, og at det har gitt et uheldig inntrykk av at samhandlingsreformen ikke omfatter psykisk helse og rus.
– KS har arbeidet sammen med både direktorat og departement i denne saken, og vil fortsatt være konstruktive bidragsytere. Det må være viktigere at disse pasientgruppene ikke blir kasteballer, enn å snakke om betalinsplikt, sier avdelingsdirektøren.
