Stor sykepleiermangel i kommunene – over 100 ubesatte stillinger i Tromsø

Tromsø er ikke den eneste kommunen som sliter. Ifølge en ny internasjonal studie mangler verden 43 millioner helsearbeidere.

Og i Norge mangler det 6600 sykepleiere, ifølge Navs bedriftsundersøkelse i 2022. Andelen ventes å bli hele 28.000 i 2035.

– Det er alvorlig og livskritisk nå. Vi har hatt flere avvik på legevakten i Tromsø hvor vi ikke kunne ivareta akuttforskriften. Enkelte må vente opptil en halvtime for å få snakke med en sykepleier.

Det sier Daniel Brox, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– For å sette det i perspektiv er en mangel på 100 sykepleiere tilsvarende det som skal til for å dekke opp hele det kommunale Helsehuset, hele legevakten og kanskje ett sykehjem. Det utgjør en fjerdedel av alle våre medlemmer i Tromsø kommune, sier han.

Mange sykepleiere slutter

Den prekære sykepleiermangelen i Tromsø føyer seg inn i en dyster statistikk for sektoren: én av fem sykepleiere slutter i yrket etter få år.

Ifølge KS sine egne undersøkelser må kommunene gjøre seg selv mer attraktive som arbeidsgivere for å beholde sykepleierne.

Oda Marie Austheim er HR-sjef i Tromsø kommune. Hun er enig i at særlig den kortsiktige utfordringen for helse- og omsorgssektoren er svært krevende.

– Vi tar uttalelsene fra NSF på høyeste alvor. Vi har ansatte som allerede har strukket seg svært langt for å håndtere pandemien, som vi skal ivareta og beholde i sine stillinger. Samtidig skal vi rekruttere mange nye.

Hun sier at Tromsø kommune har rekruttering av nye sykepleiere svært høyt på dagsorden. Blant annet har de mentorordninger og et prosjekt i samarbeid med NAV for å rekruttere flere menn til det svært kvinnedominerte yrket.

Austheim utelukker heller ikke høyere lønn. I løpet av høsten lager kommunen en ny lønnspolitisk handlingsplan.

– Mangel på praksisplasser forhindrer rekruttering

Tone Trøen er helsepolitisk talsperson i Høyre, og leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Hun mener det er viktig å jobbe for at flere fullfører utdanningen, og at det er nok praksisplasser.

– Halvparten av sykepleierstudiet er i praksisfeltet. Så tilgangen på gode praksisplasser er avgjørende for å utvide kullene.

Trøen mener man bør tenke nytt omkring hvordan man kan løse praksisfloken, og se til andre land for å høste erfaringer. Hun mener det ikke er ett tiltak alene som kan løse den komplekse sykepleiermangelen.

– Skal det være attraktivt å stå i jobb som sykepleier, må en kunne jobbe i fast og full stilling, og få god faglig utvikling gjennom hele arbeidslivet. Videre er det avgjørende å styrke lederne i helse- og omsorgstjenesten, mener hun.

Trøen viser til en undersøkelse Sykepleien gjennomførte i fjor, hvor sykepleierne oppgav hvilke grunner de hadde for å slutte. 3 av 10 var misfornøyde med ledelsen.

Hun mener nøkkelen til omstilling er å sikre at sykepleiere får faglig tilfredsstillende arbeidsoppgaver, gjennom god ledelse. En fremtid som byr på enorm sykepleiermangel bekymrer stortingspolitikeren.

Hun mener det offentlige må rigge seg for innovasjon og nytenkning for å klare å omstille seg.

– Det er et stort behov for å tenke nytt rundt organisering av sykepleiernes arbeid, og bruken av ny teknologi for å sikre rekruttering, sier Trøen.

Ulike metoder for rekruttering

Høyere lønn i kombinasjon med flere studieplasser er to av flere tiltak som foreslås for å få flere sykepleiere.

– Det vi slipper først opp for, er ikke penger – det er personell. Det sier avdelingsdirektør for helse og omsorg i Tromsø kommune, Magne Nicolaisen.

Han mener det har blitt stadig vanskeligere å få tak i kompetent personell, og at utviklingen har blitt verre.

I tillegg står kommunene i en negativ spiral hvor man på de mest utsatte stedene strekker strikken langt for de som er på jobb.

– Ved å beordre overtid og få stadig flere pasienter på færre hender blir arbeidsdagene tøffe. Disse arbeidsplassene får dårligere rykte. På stedene med god og stabil fagdekning, er det mye lettere å rekruttere nye, sier han.

Nicolaisen mener vi kan stå i opptakten til en nasjonal katastrofepreget situasjon om man ikke får flere sykepleiere og annet helsepersonell.

Flere sykepleiere er levert av private

Om lag 17 prosent av norske sykepleiere jobber for privat sektor. 1 prosent av disse kommer fra bemanningsbransjen, som leverte 2500 årsverk til Helse-Norge i fjor.

Ifølge administrerende direktør i Dedicare, Bård Kristiansen, kommer de fleste av sykepleierne deres fra andre nordiske land eller fra stillinger i det offentlige som de trenger et avbrekk fra.

Dedicare er et av mange private selskaper som hjelper norske kommuner å dekke opp de stadig større hullene i sykepleierturnusene.

– Vi har over 20 års erfaring i å finne sykepleiere, og mener selv at vi tilfører mange nye sykepleiere til det norske arbeidsmarkedet som ikke ellers ville vært her, sier Kristiansen.

I tillegg har han troen på at bemanningsbransjen bidrar til å holde sykepleiere i yrket lengre, ettersom de får større variasjon i arbeidshverdagen.

Men også de sliter med å få tak i sykepleiere. Han beskriver et marked hvor mange aktører jakter de stadig færre sykepleierne. Den globale sykepleiermangelen vil by på færre utenlandske vikarer i framtiden.

Han mener likevel det offentlige kan la seg inspirere av de private i større grad når det gjelder rekruttering. I tillegg tror han man kan holde flere sykepleiere i jobben, dersom man gjør arbeidsoppgavene mer varierte.

Vil ha samhandlingsreformen under lupen

Avdelingsdirektør Magne Nicolaisen i Tromsø kommune er også bekymret for at samhandlingsreformen har bidratt til å forsterke rekrutteringsproblemet.

– Intensjonen med samhandlingsreformen var helt riktig: å tilpasse helsetjenestene til at flere trenger helsehjelp, ved å overføre flere pasienter fra sykehus til kommunene. Men kommunene har ikke fått nok ressurser for å klare å overta alle oppgavene.

Ifølge Nicolaisen har kostnadsutviklingen i kommunene økt med 3,5 prosent – mens inntektsveksten i kommunene har økt med kun 1,5 prosent årlig.

Han etterlyser en gjennomgang av reformen, for å sikre at kommunene klarer å håndtere den kommende eldrebølgen samtidig som de skal gjøre grep for å rekruttere mer helsepersonell.