Seks år siden ulykka i Karihola: Sier nei til nasjonale retningslinjer

I de seks årene siden to jenter druknet ved Karihola i Kristiansund har helse-Norge ventet på prosedyrer som kunne ha løst opp i kaoset som preget redningsaksjonen. I dag anbefaler Helsetilsynet at det etableres nasjonale retningslinjer. Men Helsedepartementet sier nei.

Seks år etter at to småjenter omkom i Karihola i Kristiansund 
manglar det framleis nasjonale prosedyrer - i følgje ein ny rapport frå Helsetilsynet. 
Trass i mykje lærdom frå Karihola-ulykka, treng fagfolka nasjonale retningslinjer - for å hindre at dette skjer igjen..

Det ble satt i gang en omfattende redningsaksjon da de to jentene havnet i vannet ved svabergene på Karihola. Helsetilsynet har konkludert med at jentene skulle ha blitt sendt til St. Olavs sykehus og ikke til lokalsykehuset i Kristiansund.

8. mars 2010 druknet to ni år gamle jenter etter lek på svabergene i Karihola i Kristiansund. I ettertid har Helsetilsynet kritisert redningsaksjonen. Mangelfulle retningslinjer førte til at barna ble sendt til feil sykehus.

Boris Erwled

Boris Erwled, seksjonsoverlege for luftambulansen i Ålesund.

Foto: Roar Strøm / NRK
Per Christian Juvkam

Per Christian Juvkam, seksjonsoverlege ved AMK i Ålesund.

Foto: Aina Rødal / NRK
Anne Grethe Erlandsen

Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helsedepartementet.

Foto: NRK

– Vi ønsker nasjonale prosedyrer velkommen, sier Boris Erwled, seksjonsoverlege for luftambulansen i Ålesund.

Ble sendt til feil sykehus

Ifølge Helsetilsynet skulle begge jentene ha blitt sendt direkte til St. Olavs Hospital og ikke til lokalsykehuset i Kristiansund. Dette sykehuset skulle ha riktig utstyr og kompetanse til å gi jentene livreddende hjelp. Dette kunne ha blitt tydeliggjort i retningslinjene.

– Det er Helsedepartementet som må ta ansvar for at vi har gode, nasjonale retningslinjer, sier Per Christian Juvkam, seksjonsoverlege ved AMK i Ålesund.

Overlater ansvaret til regionene

Men Helsedepartementet sier i dag nei til å utvikle nasjonale prosedyrer, og overlater ansvaret til de regionale helseforetakene.

– Vi har direkte tilgang til de regionale helseforetakene og tror at det er lurere å gå den veien, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet.

På mandag skal Helsedepartementet møte fagdirektørene i de regionale helseforetakene. Der får fagdirektørene beskjed om at disse retningslinjene skal på plass.

Dette innebærer at det nå er de regionale helseforetakene som skal forsikre seg om at sterkt nedkjølte barn skal få den riktige behandlingen. De skal også forsikre seg om at AMK-sentralene er i stand til å vurdere hvor slike pasienter skal sendes.

Tror ikke nasjonale regler er løsningen

Det har gått seks år før det blir en avklaring på hvordan helsevesenet skal opptre når man står overfor barn og er sterkt nedkjølt. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen sier at tiden har gått fordi de har ventet på rapporten fra Helsetilsynet.

– Vi tror ikke dette nødvendigvis nasjonale retningslinjer er løsningen. Det ville bety at man laget enda en i det store biblioteket av retningslinjer.

Se Brennpunkt-programmet om redningsaksjonen. Tittel: "De tapte minuttene".

– Må ikke være avhengig av hvem som er på vakt

Per Christian Juvkam uttrykker skepsis til at det nå skal være opp til hver region å avgjøre hvordan slike saker skal behandles.

Vi blir da avhengige av at hver av fagdirektørene virkelig tar ballen. Og der finnes en veileder som kan løftes som nasjonal norm. Men der er en del særegenheter i hver region. Og det er behov for samarbeid over regiongrensene.

Juvkam ønsker seg planer som gir et robust og forutsigelig behandlingssystem.

– Behandlingstilbudet kan ikke være avhengig av hvem som er på vakt og det kan ikke være forskjellig fra døgn til døgn, sier Juvkam til NRK.

Juvkam presiserer overfor NRK at ingen vet i dag hvilke konsekvenser slike retningslinjer ville ha hatt i den aktuelle saken i Kristiansund.

Siste video/lyd

Dei tre siste åra har meir enn 450 alvorleg psykisk sjuke kome seg inn i arbeidslivet.
Dette skjer etter eit aktivt samarbeid mellom NAV og helsevesenet.
Ein ny forskingsrapport viser at pasientane blir friskare av å jobbe.
Ein rakett er kanskje det som skal til for å gjere skuleelevar interesserte i naturfag. 
Elevar på Gjermundnes i Vestnes har utvikla ein rakett som skal få barn og unge til å bli i fyr og flamme.
Nokre som er glade i å boltre seg på kjøkenet er elevane ved Borgund vidaregåande i Ålesund. Dei elskar å bake - og å smake.