Myndighetene ønsker en dobling av sykkeltrafikken i norske byer og tettsteder de neste ti årene. Men da må forholdene legges bedre til rette for tohjulinger, ikke minst i utformingen av byenes gatekryss.
En undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt (
) viser at såkalte sykkelbokser kan gi store fordeler for myke trafikanter i bytrafikken. TØI mener dette bør brukes i langt større grad enn i dag.
Sykkelboksen er et oppmerket venteområde reservert for syklister i veikryss, i hele kjørefeltets bredde foran bilenes stopplinje. Innenfor boksen kan tohjulingene vente på grønt lys uten å komme i konflikt med bilene bak.
Boksene skal også gjøre det enklere for de syklende å svinge til venstre i tungt trafikkerte gatekryss. Dessuten blir syklistene mindre utsatt for eksos fra ventende biler.
- LES OGSÅ:
|
Ukjent for de fleste
Det finnes allerede noen få slike bokser i enkelte norske byer og tettsteder, men det hele er ganske tilfeldig. Mange trafikanter vet ikke hvordan de skal brukes.
I til Statens vegvesen er bokser listet opp som et mulig virkemiddel i gatekryss, men dette har fått liten betydning i praksis.
Sykkelbokser er blant annet anlagt i forbindelse med den nye bybanen i Bergen. Oslo fikk sykkelboks i et gatekryss på Majorstuen for noen år siden, men merkingen er så nedslitt at man nærmest må gjette seg til hva dette er.
Ser du hva dette er? Den nedslitte merkingen er en sykkelboks på Majorstuen i Oslo.
Foto: Michael Sørensen- Sykkelbokser brukt på riktig måte er en fordel både for trafikksikkerhet og framkommelighet. De gir også syklistene en større følelse av trygghet, sier TØI-forsker Michael W. J. Sørensen til NRK.no.
Sørensen har gjennomført en stor undersøkelse av erfaringene med sykkelbokser i en rekke land, og funnet ut at her er det mye å hente også for norsk bytrafikk.
England, USA og Australia er blant landene som nå anbefaler dette systemet.
- LES OGSÅ: |
Fargede sykkelfelt
Studien omfatter også andre tiltak som skal gjøre det enklere å sykle i urbane strøk. Det er effekten på trafikantenes sikkerhet, trygghet, mobilitet, adferd og holdninger som er undersøkt.
På Forskningsdagene i forrige uke ble resultatene presentert for blant andre Veidirektoratet og Oslo kommune.
Farget oppmerking av sykkelfelt gjør det langt tryggere å ferdes i bytrafikk. Her fra Chesnut Road i London.
Foto: Alan Stanton, Flickr/CC- Kombinert med farget oppmerking av sykkelfeltene i potensielle konfliktområder og tilbaketrukne stopplinjer for biler ved gatekryss, vil sykkelbokser gi vesentlig bedre forhold for syklister i bytrafikken, sier Sørensen.
- Men forutsetningen er at trafikantene bruker systemet på riktig måte, og at det blir vedlikeholdt.
Han mener sykkelboksen i krysset Kirkeveien / Middelthuns gate i Oslo er et godt eksempel på hvor lite effektivt dette blir hvis man ikke vedlikeholder merkingen. Mange vet ikke at de står i eller ved en sykkelboks.
- Én løsning kan være å frese opp asfalten og legge oppmerkingen ned i bakken slik at den ikke slites vekk ved brøyting om vinteren, sier Sørensen.
- LES OGSÅ:
|
Krever tilvenning
Forskeren mener at først når sykkelbokser blir vanlige syn i byer og tettsteder, vil de gi den ønskede effekten.
- Syklister og bilister må venne seg til denne typen veimerking, og rette seg etter reglene. Det gjør de først når sykkelbokser er etablert i et visst antall. Ikke i "alle" kryss, for da kan oppmerksomheten bli mindre. Men såpass mange steder at dette blir en naturlig del av gatebildet, sier Sørensen.
- Spesiell oppmerking som fargede felt vil også miste sin positive effekt hvis de brukes for mye, sier han. - Da vil de ikke gi "ekstra" oppmerksomhet og aktpågivenhet, slik hensikten er.
Vil fremme syklismen
Sørensen mener også slike tiltak kan bidra til at flere begynner å sykle i byene.
- Når syklene fyller opp gatebildet og blir synligere, blir det både sikrere og tryggere å ferdes i trafikken. Sykkelbokser og fargede sykkelfelt er to av flere tiltak som kan legge forholdene bedre til rette for bysykling. Dette bør bli en del av en samlet satsing som kan få flere til å ta sykkelen fatt, sier Sørensen.
- På bakgrunn av vår gjennomgang av utenlandske studier anbefaler vi at sykkelboks, tilbaketrukket stopplinje og farget oppmerking i større grad benyttes i Norge enn i dag, sier forskeren.
- Som dansk helårssyklist i Norge, hva mener du selv om forholdene for sykling her i landet?
- Jeg følte meg aldri utrygg i trafikken før jeg kom hit for fire år siden. Oslo, der jeg sykler mest, vil jeg kalle en anti-sykkelby. Forholdene er mildt sagt dårlige. Det svikter mye både på infrastuktur og vedlikehold.
- For meg som danske var det også overraskende å observere "kampen" mellom syklister, fotgjengere og bilister i Oslo. I veibanen er man stadig i konflikt med bilene, på fortauet med fotgjengerne. Syklister er ikke engler, men i Oslo blir vi nesten ikke akseptert noen steder, mener trafikksikkerhetsforskeren.
LES OGSÅ:
