Vi spiser stadig mindre frukt og grønt

Kostholdet til den norske befolkningen utvikler seg i feil retning. I fjor spiste vi 4,5 prosent mindre av frisk frukt, bær og grønnsaker enn året før.

Det viser volumtallene fra grossister og importtall fra SSB, og som nå er presentert av Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Forbruket burde heller økt, mener de i Helsedirektoratet.

Fem druer er ikke nok

Fem om dagen har vært et mantra for så vel myndighetene som for frukt- og grøntbransjen. I fjor var gjennomsnittsnordmannen nede i 2,9 pr. dag.

Og: det har gått nedover i flere år.

Kvinnene hadde det sunneste kostholdet i 2017. Da spiste de 3,7 av fem om dagen. For menn var det sunneste året i 2018. Da spiste norske menn 3,1 av fem om dagen.

Det er forskjellige krav til store og små om hvor mange gram en skal spise av fukt og grønt før en har nådd målet om fem om dagen. For en voksen person dreier det seg om 500 gram frukt, bær og grønnsaker. Halvparten skal være grønnsaker, halvparten skal være frukt og bær. Poteter regnes ikke med.

Målet om fem om dagen er satt fordi myndighetene mener det er det riktig og sunne å spise for å redusere risikoen for livsstilssykdommer.

Britiske forskere mener dessuten at mye frukt og bær påvirker vår mentale helse.

– Et høyt intakt av grønnsaker, frukt og bær er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet. Hun sier disse matvarene også har samme effekt på enkelte krefttyper.

– Basert på det burde derfor forbruket heller vært økt, mener hun

Få innfrir, men kvinner i Oslo er flinkest

I fjor var det bare 18 prosent av befolkningen i Norge som spiste fem om dagen, ifølge tallene fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Unge kvinner i Oslo var de flinkeste. Av dem nådde 43 prosent kostholdsrådene om frukt og grønt. I motsatt ende var middelaldrende menn i Nordland. I den gruppa (45 – 59 år) var det bare 11 prosent som spiste fem om dagen.

Uansett område er det kvinnene som er flinkest til å spise frukt og grønt.

Velger billig

– Prisøkningen er hovedårsaken til at folk spiser mindre sunt, tror ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Hun mener også at prisøkningen fører til at flere velger kjedenes egne billigmerker. Akkurat det bryr ikke Sagen seg spesielt mye med. For opplysningskontoret er det viktigste at forbrukerne spiser frukt og grønt, viktigere enn om gulrøttene kommer fra First Price eller Gartner.

En ting mener hun imidlertid har vært positivt: norskandelen av det totale salget av frukt og grønt har økt.

Den norske produksjonen øker fordi importen går ned, og spesielt norske tomater og agurk har tatt markedsandeler den siste tida.

Ser til Storbritannia

Av de landene i Europa som rapporterer inn frukt- og grøntforbruket sitt, kommer Storbritannia best ut. Deretter Frankrike og Spania. Mytene om et britisk folkeferd som helst spiser fish og chips er derfor feil.

– Vi ser til Storbritannia, blant annet fordi de er gode til å by på frukt og grønt som forenkler hverdagen til travle folk. De gjør frukt og grønt lettere tilgjengelig, både til folk som er på farten, og til de som er hjemme og lager middag.

Storbritannia har gjennom et stort nasjonalt fokus klart å samle viktige aktører i hele verdikjeden, sier Sagen. Hun sier de nå vil forsøke å kopiere dette i Norge.

Landene ved Middelhavet ligger også høyt oppe på statistikken.