Vi har høy selvtillit bak rattet

Hopp til innhold

En spørreundersøkelse fra NAF viser at knapt sju prosent av kvinnene og ni prosent menn vurderer sine egne kjøreegenskaper som dårlige.

Mer enn hver tiende bilfører i Nord-Norge og Trøndelagsfylkene mener at de ikke er spesielt gode sjåfører. I Oslo er tallet bare 4,2 prosent.

På landsbasis svarer hele 80,7 prosent at de er gode sjåfører. Forskjellen mellom kvinner og menn er liten (litt over 3 prosent), og selvtilliten synker jo eldre man blir.

Størst kjønnsforskjell er det blant dem som er usikre på egne kjøreegenskaper (omtrent 15 prosent kvinner og 9 prosent menn).

Undersøkelsen er laget i samarbeid mellom Norges Automobilforbund (NAF) og NRK. Se flere av resultatene her:

- Mangel på selvinnsikt

- Tallene bekrefter at menn, spesielt de yngste, har en tendens til å overvurdere egne ferdigheter i trafikken.

- Dette vitner om en viss mangel på selvinnsikt som kan være et sikkerhetsproblem, sier rådgiver Leif N. Olsen i Autoriserte trafikkskolers landsforbund til NRK.no.

Han peker på at det er unge mannlige bilister som forårsaker flest trafikkulykker.

Olsen mener det er interessant at flere bilførere i Oslo og på Østlandet svarer at de er selvsikre enn hva tilfellet er nordpå.

- Utfordringene i Oslo-trafikken er større enn langs veiene i Nord-Norge, mener Olsen, som også har vært sjef for Utrykningspolitiet.

- Noe selvtillit skal man ha bak rattet, men den bør være realistisk. Mangel på fleksibilitet er et problem på norske veier, for eksempel når bilene skifter fil. Her syndes det mye.

- Men når det gjelder å holde fartsgrensene kommer norske sjåfører bedre ut sammenliknet med andre land, forteller han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Norske bilister er heller ikke verdensmestere i å bruke blinklys.

- På kontinentet gir de fleste beskjed i god tid når de skal svinge, både i byene og ved filskift på motorvei. Hos oss er signaliseringen ofte mer tilfeldig, sier Leif N. Olsen.

Samtidig mener han Norge ligger ganske godt an når det gjelder det generelle nivået på trafikksikkerhet.

- På 1970-tallet mistet om lag 100 norske barn livet i trafikken hvert år. Nå ligger tallet på rundt 10, med flere biler på veiene. Forklaringen er at man har greid å skille trafikantgrupper fra hverandre.

- Tidligere var bilveiene lekeplasser, i dag er de transportårer. Satt litt på spissen kan man si at utbyggingen av barnehager har vært ett av de viktigste trafikksikkerhetstiltakene i Norge.

LES OGSÅ:
Dyrt å kjøre med is på ruta. | Billigst bensin i helgene.

Ydmykhet

Leif N. Olsen forteller at kjøreskolene legger stor vekt på ydmykhet i trafikkopplæringen.

- Det å ta hensyn til hverandre og spille på lag når man kjører er viktigere enn å lære lukeparkering og bakkestart, mener han.

- Det legges stor vekt på holdninger i de trafikale grunnkursene som nå er obligatoriske for alle som tar førerkort. Noen kjøreskoler bruker også trafikkskadde i opplæringen.

- Men for å ta med seg de riktige holdningene trengs det en bedre overgang fra den kontrollerte opplæringssituasjonen til full frihet i trafikken. Det er et tankekors at når man kjører opp legges det større vekt på ferdigheter og kunnskap enn på de nye sjåførenes bevisstgjøring, ansvarliggjøring og sosialisering, sier Olsen.

- Er du en god sjåfør selv?

- Jeg tror jeg er rimelig flink, men jeg har jo også en litt spesiell bakgrunn. To ganger er jeg blitt påkjørt bakfra mens jeg sto stille i gatekryss i Oslo. Men det gikk heldigvis bra.

LES OGSÅ:

Foreldre sløver med bilsikkerhet. | Test av bilbarneseter.

Myter for fall

Kommunikasjonssjefen i NAF mener at undersøkelsen slår beina under myten om at menn er så mye mer selvsikre bak rattet enn kvinner.

- Selv om litt flere menn svarer at de er en god sjåfør, er jeg overrasket over at forskjellene ikke er større, sier Inger Elisabeth Sagedal.

Like mange kvinner som menn har nå sertifikat. Og kvinner kjører mer bil enn tidligere.

- Men fortsatt er det slik at menn kjører mer bil enn kvinnene. Det gamle kjønnsrollemønsteret henger overraskende mye igjen i trafikken. Med en kvinne og en mann i bilen, er det ofte mannen som kjører.

- Mer kjøretrening betyr også at hans ferdigheter bak rattet kan være bedre, mener Sagedal. - Men dette slår altså lite ut i spørsmålet om egenvurdering.

By og land

Undersøkelsen viser også at selvtilliten er større hos bilførere i byene enn på landsbygda.

- Jeg tror at det krevende og kompliserte trafikkbildet gjør at man blir en bedre sjåfør hvis man bor i en storby. Da er det også lettere å kjøre andre steder i landet. Alle kjenner vel noen på småsteder som kvier seg for å kjøre i de største byene, sier Sagedal.

- Hvor dyktige mener du norske bilførere er?

- Bilister flest tar større hensyn til risko og sikkerhet enn tidligere. Sånn sett er de dyktige. Storbytrafikk og motorveier er blitt vanligere i Norge, noe som stiller større krav til hver enkelt trafikant.

- Selvtillit er en fordel i trafikken hvis man samtidig kjenner sin egen begrensning og ikke overvurderer ferdighetene. En selvsikker sjåfør gir tydeligere signaler til medtrafikantene enn en usikker sjåfør. Det kan være en fordel når det handler om sikkerhet, mener Inger Elisabeth Sagedal.

Spørreundersøkelsen er gjennomført for NAF av InFact AS. Den omfatter et landsrepresentativt utvalg bilførere over 18 år.