NRK Meny
Normal

Heller bensinavgift enn bilavgift

Et klart flertall av norske bileiere mener at avgiftene er alt for høye. Men det er ikke bensinavgiften som irriterer mest.

Bensinpumpe

Avgiftene på kjøp av ny bil irriterer mer enn drivstoffavgiftene.

Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Tre av fire bilister i Norge mener at avgiftene på nybilkjøp bør reduseres. Det viser en spørreundersøkelse Norges Automobilforbund (NAF) har gjennomført i samarbeid med NRK.

Samtidig mener "bare" tre av fem at drivstoffavgiftene bør bli lavere. - Overraskende, mener NAF.

Motstanden mot høye avgifter er sterkest i Nord-Norge. Kanskje ikke så underlig, etter rekordhøye bensinpriser den siste tida.

Likevel, mens hele 85 prosent i den nordligste landsdelen svarer at kjøpsavgiftene er for høye, mener 70 prosent det samme om avgiftene på drivstoff.

Minst motstand i Oslo

I Oslo er det langt færre (64 prosent) som mener avgiftene ved kjøp av ny bil er for høye.

13 prosent av bileierne i Oslo svarer også at avgiftene på bensin og diesel bør økes. Det er fire ganger så mange som i Nord-Norge.

Hver fjerde Oslo-bilist synes dagens kjøpsavgifter er ok. Blant folk nordpå svarer bare 8,5 prosent det samme.

Undersøkelsen viser ellers at motstanden mot avgiftsnivået er større i resten av Sør-Norge enn i hovedstaden.

Menn er i større grad kritiske enn kvinner til avgiftsnivået ved nybilkjøp, mens forskjellen mellom kjønnene er liten når det gjelder synet på drivstoffavgifter.

- For dyrt å kjøpe nytt

Inger Elisabeth Sagedal

Inger Elisabeth Sagedal i NAF.

Foto: Lukas

NAF er litt overrasket over at folk ikke er mer sinte på drivstoffavgiftene.

- Media gir ofte inntrykk av massiv motstand blant nordmenn flest. Men vår spørreundersøkelse viser altså at det er nybilavgiftene folk er mest kritiske til, sier NAFs kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal til NRK.no.

- Og der er vi helt enige. NAF mener det er alt for dyrt å kjøpe nytt. Den norske bilparken er for gammel, så det trengs stimulanser som kan bidra til at folk skifter til tryggere og mer miljøvennlige biler. Da blir avgiftene et viktig stikkord, sier Sagedal.

Norske bilister betaler noen av de høyeste kjøretøyavgiftene i Europa. Sagedal mener det samlede avgiftstrykket bør utformes slik at det fremmer miljø, mobilitet og trafikksikkerhet.

- For oss er det helt all right at folk ikke er mest opptatt av drivstoffavgifter. Det viktigste er at avgiftssystemet utformes slik at man lettere kan skaffe seg en trygg og mer miljøvennlig bil, sier hun.

Avhengige av bil nordpå

At motstanden mot høye bilavgifter er sterkest nordpå, bekrefter hvor avhengig de fleste er av bilen i spredtbygde strøk.

- Mange har ikke alternativer, de er helt avhengige av bil i den daglige transporten. Derfor er det naturlig at mange i Nord-Norge opplever avgiftstrykket enda tøffere enn folk lenger sør.

- Dessuten er jo drivstoffprisene litt ugreie på grunn av svakere konkurranse på markedet i nord, sier Inger Elisabeth Sagedal.

Spørreundersøkelsen er gjennomført for NAF av InFact AS. Den omfatter et landsrepresentativt utvalg bilførere over 18 år.

Dette betaler norske bileiere:

Avgifter på bil:

  • Engangsavgift ved kjøp av ny bil beregnes ut fra bilens CO2-utslipp, egenvekt og motorstyrke. Vrakpant kr. 1300 kommer i tillegg.
  • Årsavgift (for kjøretøy med totalvekt under 7500 kilo): Kr. 2790. Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter betaler kr. 455 ekstra.
  • Omregistreringavgift varierer fra 1557 til 22.248 kroner, avhengig av biltype. Avgiften synker med bilens alder.
  • Vektårsavgift gjelder kun kjøretøy med totalvekt over 7500 kilo, som ikke skal betale ordinær årsavgift.
  • Les mer om bilavgiftene her.

Avgifter på drivstoff:

  • Bensinavgift kr. 4,54 per liter (4 øre høyere for lavsvovlet bensin).
  • Dieselavgift kr. 3,56 per liter (5 øre høyere for lavsvovlet olje) eller kr. 1,78 per liter biodiesel.
  • CO2-avgift: Bensin kr. 0,86 per liter, diesel kr. 0,58 per liter.
  • Les mer om drivstoffavgiftene her.

SE OGSÅ:

Ikke ulovlig å tekste bak rattet | Dyrt å kjøre med is på ruta

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.