Svenske forskere vil ha «fettskatt»

Mens den jevne svenske er i snitt én centimeter lenger enn på 1970-tallet, veier både han og hun i snitt åtte prosent mer enn da. Dobbelt så mange tiåringer er overvektige i dag, sammenliknet med 1980-tallet. Tallene er sammenfattet i en rapport utarbeidet for den svenske finansdepartementet.

Rapporten skylder på billigere ferdigmat, endrede åpningstider og en teknisk utvikling som tillater mer stillesitting.

For å komme problemene til livs foreslår forskerne bak rapporten nå å innføre en egen fettskatt for usunne produkter.

LES OGSÅ: Gjør noe med barnas overvekt - mens de vokser
LES OGSÅ: – Om fem år er vi like fete som USA

Forskerne ser for seg 113,8 prosent moms på usunne bakevarer. Det betyr at en loff som i utsalgspris koster ti kroner, vil koste 21,38 under det nye regimet.

I tillegg foreslår forskerne tyngre beskatning av ferdigmat med mye salt og sukker, som skal subsidiere nøkkelhullmerkede og sunne matvarer med opptil femti prosent.

– Positivt

I Norge har vi et temmelig likt kosthold, og temmelige like problemer. I fjorårets Utviklingstrekkrapport foreslo Helsedirektoratet i mer ullent ordelag akkurat det samme.

Det betyr i klartekst at chips og smågodt blir dyrere med slik moms, mens grønnsaker og fiberrik mat blir billigere.

LES OGSÅ: Derfor er magefett farlig
LES OGSÅ: Er det egentlig usunt med fett?

En av ekspertene som ser positivt på en slik «fettskatt» er Birger Svihus, professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås

– Rent fett, rent sukker og rene kornprodukter står for rundt 50 prosent av vår daglige energitilførsel, og de er samtidig de billigste matvarene. På toppen av det, inneholder de lite andre næringsstoffer. Det er et stort problem, kanskje det største med kostholdet vårt, sier Svihus til NRK.no.

– Det er flott med en avgift på sukker, på fett og hvitt hvetemel. Om man blir stimulert til å styre unna disse matvarene vil det være positivt, men man må se hva maten bidrar med, i tillegg til kaloriene, sier han.

– Viktig å se forbi enkeltpersonene

Seniorforsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) synes forslaget fra svenskene er interessant.

– Det er positivt om man kan begynne å se forbi fokuset på den enkeltes vilje til selvkontroll. Det er vel så viktig å se på de strukturelle faktorene, å se at vi lever i et matsamfunn hvor det er lett å velge de usunne alternativene. Man belønnes for å velge søtt og fett, sier hun til NRK.no.

SIFO gjorde i 2009 en undersøkelse kalt «Mat i farten». I en spørreundersøkelse sa fire av ti nordmenn at sukker og fett burde være dyrere. Paradoksalt nok var det gruppene som spiste minst av søppelmaten som mente økt pris var et godt virkemiddel.

LES OGSÅ: Advarer mot farlig fett i Nugatti
LES OGSÅ: – «Fett-diett» kan gi hjerteinfarkt

– Da vi spurte hva som var viktigst med maten, svarte over halvparten av befolkningen at pris var viktigst, Her scoret gruppen med lav inntekt og ungdom høyest, det er også gruppene som oftest får helseproblemer fra maten. Det blir viktig å forsøke å jevne ut slike sosiale ulikheter, sier Bugge.

I Danmark er fettskatten allerede en realitet. Fra 1. juli går momsen dramatisk opp på en rekke fete meierivarer, og slakterne må nå finne snittallene på fettinnhold på husdyrene. Innføringen av de nye reglene kommer i etterkant av en hasterapport om danskenes kosthold.

– Vil ha sterkere virkemidler

Hos norske myndigheter faller argumentene i god jord.

– Vi ønsker at politikerne skal ta i bruk kraftigere virkemidler for å få folk til å spise sunnere, og vi tror at vi bør være flinkere til å bruke prisvirkemiddelet på matvarer, sier Anne Hafstad, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, til NRK.no.

Det har historisk vært lettere å heve avgiftsnivået på usunne matvarer enn å senke momsen på sunne matvarer. Direktoratet presiserer at det ikke er deres rolle å avgjøre prispolitkken, men de er likevel svært opptatte av å utrede mulighetene for å belønne sunne matvaner.

– Det hersker en oppfatning om at det ikke er sikkert at det å redusere momsen vil komme forbrukerne til gode, men heller produsenter og de som selger mat, sier Hafstad.

Neppe fettskatt i Norge

Mens danskene og svenskene har gått hardt ut mot fettet, er direktoratet mer tilbakeholdende. De jobber for å påvirke politikerne til et forbud mot usunn mat, og til liknende tiltak mot sukker og muligens salt. Men i Norge, som i de andre nordiske landene, er det stor uenighet om hvor farlig fettet egentlig er.

En stor, internasjonal studie, kalt Diogenes, har kartlagt årsaker til europeisk overvekt, med helt andre konklusjoner enn man skulle tro, sett med norske øyne.

Lavkarbodietten, med mye kjøtt og fett, får ros i rapporten.

– Internasjonal forskning viser at lavkarbodietter og lavkaloridietter gir samme resultat for folk som skal ned i vekt. En fornuftig lavkarbodiett kan være et alternativ for enkeltpersoner i en begrenset periode når man skal ned i vekt, sier Hafstad.