Hopp til innhold

Derfor er magefett farlig

Hva er det med magefettet som gjør det så mye farligere enn fettet du har på rumpa?

Magefett

Har du mye fett på magen, kan du vinne mye på å slanke livvidden.

Foto: Brian Ilsø / Colourbox

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.


Jøran Hjelmesæth

Har du mye magefett, har du også mye skadelig fett i blodet, sier overlege Jøran Hjelmesæth.

Foto: Sykehuset Vestfold
- Går du ned noen centimeter rundt midjen, vinner du flere meter i bedre helse, sier overlege Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset Vestfold.

For det farligste fettet du har, er magefettet. Men hvorfor det egentlig?

- Jo mer magefett du har, jo høyere nivå av farlig fett har du i blodet, og det er dette som er farlig for helsa, forklarer Hjelmesæth.

Frigjøres lett

Hvis du prøver å slanke deg, er det livvidden du vil merke det på først. Det er også der du legger først på deg. Det skyldes at fettet over magen frigjøres lett.

- Det er jo bra på en måte, fordi det er lett å gjøre noe med. Men det betyr også at fettet herfra hele tiden påvirker fettnivået i blodet, sier Hjelmesæth.

I fettdepotet i buken skjer det en stadig utskiftning. Nytt fett lagrer seg og gammelt fett frigjøres.

- Slik er det ikke med det fettet man har andre steder. Kvinner har ofte en del fett over rumpe og lår, men dette fettet ligger der mer som et lager som kan frigjøres hvis man skulle trenge det i dårligere tider, fortsetter han.

Slik skader magefettet helsa

Når du får mer av det usunne fettet i blodet, påvirker det blodårene slik at du lettere får åreforkalkning og økt risiko for hjerte/karsykdommer.

- I tillegg reduseres effekten av insulinet, man utvikler insulinresistens. Det øker blodsukkeret, noe som gir høyere risiko for hjerteinfarkt, nyresvikt og hjerneslag, forteller Jøran Hjelmesæth.

Bukfettet påvirker også blodtrykket indirekte. Det kan på sikt gi åreforkalkninger, med økt risiko for blodpropper, hjerneblødning og -slag. Det kan også føre til hjerteproblemer, som angina og hjerteinfarkt.

Slanke kan være «innfeite»

Livsstilen din har mye å si for hvor mye magefett du har. Men det genetiske spiller også inn.

- Vi vet for eksempel at asiater har mer anlegg for bukfett enn europeere. Det betyr at hvis man sammenligner en asiat og en europeer som er akkurat like slanke, vil antakelig asiaten ha mer bukfett, forteller Hjelmesæth.

- Det er individuelle forskjeller her. Noen har mer anlegg for å lagre fett i buken enn andre, fortsetter han.

Trening hjelper

Heldigvis er det ikke slik at fettfordelingen i kroppen må forbli slik den er.

- Uansett hva man er disponert for, kan man endre mye selv. Og det er den gode nyheten angående magefett, at det tross alt ikke er altfor vanskelig å gjøre noe med, oppmuntrer Hjelmesæth.

Senere års forskning tyder på at økt fysisk aktivitet kan redusere mengden av magefett selv uten samtidig vektreduksjon, opplyser han.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)