Hopp til innhold

Ny studie: Lavkarbodiett kan forkorte livet

Et lavkarbokosthold basert på animalske matvarer kan forkorte livet med opp til fire år. Dette viser en ny 25 år lang forskningsstudie.

Lavkarbo høykarbo

IKKE SUNT OVER TID: Lavkarbodietten er ikke noe ernæringsbiolog Lise von Krogh anbefaler folk å følge over tid.

Foto: Colourbox

Dietten som reduserer inntaket av karbohydrater til fordel for fett og proteiner, har i mange år vært populær for flere for å gå ned i vekt.

Men til tross for at dietten er et attraktivt grep for en slappere buksestrikk og er «ett fett» for flere, har en ny amerikansk forskningsstudie kommet frem til at dietten kan forkorte hvor lenge man lever, skriver BBC.

– Lavkarbo kan være effektivt på kort sikt og føre til vektreduksjon, men å bruke det over flere måneder og år anbefaler jeg ikke, sier ernæringsbiolog Lise von Krogh i bramat.no til NRK.

Utbredt i Europa og Nord-Amerika

Studien ble først publisert på helsenettstedet The Lancet Public Health.

Den fastslår at et mer moderat inntak av karbohydrater, eller at å bytte kjøtt med plantebasert fett og proteiner, er sunnere enn et høyinntak av fett og proteiner fra kjøtt og ost.

15.400 amerikanere har fylt ut svarskjemaer på hva de spiser og drikker, i tillegg til å oppgi størrelsen på porsjonene.

poteter

FORBUDT: Poteter har tradisjonelt sett vært en sentral del av det norske kostholdet. Den karbohydratrike matvaren er forbudt under et lavkarbokosthold.

Foto: Baloncici

Ut ifra informasjonen deltakerne ga, kunne forskerne kalkulere andelen av kalorier de fikk fra fett, karbohydrater og proteiner.

Etter å ha fulgt gruppen gjennom 25 år, fant forskerne ut at de som fikk 50 til 55 prosent av energien sin fra karbohydrater, hadde lavere dødelighet, sammenlignet med dem som gikk på enten lav- eller høykarbodietter.

– Dataene våre viser at animalske lavkarbodietter, som er utbredt i Europa og Nord-Amerika, kan være forbundet med kortere liv og bør derfor motarbeides, sier doktor Sara Seidelmann, som ledet undersøkelsen.

Deltakerne fra «den moderate karbohydrat-gruppen» som var rundt 50 år, kunne ifølge studien basere seg på å leve 33 år til (kun sett på kostholdsfaktorer).

Dette var:

  • Fire år lenger enn personene som fikk 30 prosent eller mindre av energien sin fra karbohydrater (ekstrem-lavkarbo-gruppen)
  • 2,3 år lenger enn dem som hadde et 30 til 40 prosent inntak av karbohydrater (lavkarbo-gruppen)
  • 1,1 år lenger enn dem som fikk 65 prosent eller mer av energien sin fra karbohydrater (høykarbo-gruppen)

Lavkarbo for en «quick fix»

– Det som er interessant med denne studien er at den har tatt for seg et langt tidsperspektiv. Tidligere undersøkelser har til sammenligning vært kortvarige, sier Lise von Krogh.

Hvis man starter på en lavkarbodiett, øker kroppens metthetsfølelse på grunn av høyere inntak av proteiner, i tillegg til at matutvalget begrenses.

Lise von Krogh

SKEPTISK: Ernæringsbiolog Lise von Krogh er skeptisk til at man følger en lavkarbodiett over lenger tid. Dette mener hun kan gi negative helsegevinster.

Foto: Solveig Husøy

Kort forklart vil flesteparten automatisk begrense energiinntaket sitt, selv om man stort sett kan spise så mye man vil av den aktuelle maten.

– Hvis man er veldig overvektig og ønsker en «quick fix», så kan lavkarbo være nyttig over noen måneder. Dette kan også redusere hjerte- og livsstilssykdommer, sier von Krogh.

Hun understreker videre at man ikke bør fortsette med dietten over flere år fordi det er lite kunnskap om hva som kan skje med helsen på lang sikt.

Når man har nådd ønskelig vekt, bør gå over til et moderat karbohydratinntak (på 45 til 60 prosent), presiserer hun.

– Grove karbohydrater, som grovt brød, knekkebrød og fullkornsprodukter, samt stivelsesholdige rotvekster, frukt og grønnsaker, er sykdomsforebyggende mat, sier Von Krogh, og legger til at studien støtter Helsedirektoratets anbefalinger om at et moderat karbohydratinntak er det beste for helsen i det lage løp.

Matvarene er blant annet rike på kostfiber, B-vitaminer, jern og antioksidanter, og en rekke andre vitaminer og mineraler.

– Dessuten ser vi i studier at vekten etter noen måneder på lavkarbo begynner å gå opp igjen, sier hun, og anbefaler folk å følge Helsedirektoratets anbefalinger for et balansert kosthold.

Vegetarisk bedre enn animalsk

Forskningsstudien viser også, som nevnt, at de som spiste lavkarbo basert på fett og proteiner fra planter, hadde større helsegevinst enn dem som spiste lavkarbo basert på animalsk fett og proteiner.

Faktisk kunne helsegevinsten være større for dem som spiste «vegetarisk lavkarbo» enn dem som hadde et moderat inntak av karbohydrater.

egg og bacon

ANIMALSK: Bacon er en klassiker innenfor en animalsk lavkarbodiett.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

– Hvis man skal følge en lavkarbodiett, så vil man leve lenger og sunnere på sikt ved å bytte ut karbohydratene med plantebaserte proteiner og fettstoffer, sier doktor Seidelmann.

Von Krogh understreker også hvordan dem som spiser animalsk lavkarbo, fort kan redusere inntaket av frukt og grønnsaker, til fordel for salt og mettet fett.

Ved en plantebasert lavkarbodiett vil man få i seg mer fullkorn, planteoljer, nøtter, frø, bønner, erter, linser og belgfrukter som vil bidra til proteininntaket og sunne fettsyrer.

Studien viste også at denne gruppen spiste brød og sjokolade, men drakk mindre brus.

Dette bidrar til godt proteininntak og sunne fettsyrer, sier von Krogh.

– Vi ser at de som spiser lavkarbo i form av bacon, kjøtt og så mye ost de vil, de får i seg mindre grønnsaker. Disse kan få en ubalanse i næringsstoffene som øker risikoen for sykdom til tross for at man går ned i vekt, sier hun.

AKTUELT NÅ