Rabarbra har en avførende, styrkende og parasittdrepende virkning. Den er kjent for å øke utskillelsen av galle og skal hemme formeringen av bakterier i tarmene.
LES OGSÅ:
Rabarbra har lenge blitt brukt som universalplante innen medisinen og dens helsebringende effekter har vært kjent i Kina i omkring 5000 år. Den har blitt brukt mot det meste, og på 500-tallet ble rabarbra for eksempel brukt for å kurere feber og som medisin mot pest.
Rabarbra er svært kalorifattig.
Foto: Agnete Bjelland Tjøm / NRKKalorifattig
Er du opptatt av kalorier, kan du med god grunn spise mer rabarbra.
For planten er svært kalorifattig, og inneholder nesten ikke karbohydrat, fett eller protein. 100 gram rabarbra gir bare 16 kcal.
Men samtidig er rabarbra rik på både A-, B- og C-vitaminer, og i tillegg får du i deg nyttige mineraler som kalium, kalsium, jern og magnesium når du spiser de lange stilkene.
LES OGSÅ:
Full av syre
Den sure smaken skyldes at rabarbraen er full av eplesyre og oksalsyre. De unge stilkene har minst oksalsyre.
Det er liten fare for å bli forgiftet av oksalsyre, men syren er en kalktyv - den binder seg til kalsiumet i kroppen. Derfor bør barn og ammende kvinner som trenger mye kalsium, ikke overdrive inntaket av planten.
LES OGSÅ:
Mennesker som sliter med magesyre, urinsyregikt, nyrestein og gallestein bør også moderere inntaket av rabarbra.
Egentlig grønnsak
Rabarbra er egentlig en grønnsak, men blir brukt som frukt. Det finnes mange sorter rabarbra og de med røde stilker har lavere syreinnhold enn de grønne. Ikke spis bladene, for de er giftige.
Grønnsaken bør renses før bruk. Den kan spises naturell eller brukes i kaker og pai, grøt, kompott, sylting, saft eller i hjemmelaget vin.
Pass på at rabarbraen du skal bruke i matlaging er hel, fast og ren. Den skal heller ikke ha skader eller slim på seg, eller være for slapp og lett å knekke.
Planten holder seg i noen uker ved lav temperatur, men holdbarheten forlenges ved å pakke den inn i plast.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
