- Allergitester tar svært ofte feil

Nå er pollensesongen offisielt i gang. Men hvis du lurer på om du skal ta en test og sjekke om du er allergisk, så er det langt fra sikkert at du får riktig svar.

Allergitest

En positiv prikktest eller blodprøve trenger ikke bety at du er allergisk. Svært mange allergitester lyver.

Foto: Birger Kjølberg / NRK
Journalist

Norges Astma- og Allergiforbund har nå startet sin pollenvarsling, og mange allergikere kan stålsette seg for enda en plagsom vår.

Men det er ikke sikkert at alle som tror de er allergiske egentlig er det. De kan nemlig ha tatt en allergitest som løy.

Allergiprofessor Martinus Løvik mener dagens allergitester ikke må stoles på alene.

– Det vil være en grov feil fra legenes side å stille allergidiagnose bare på grunnlag av allergitester. Testene stemmer ofte ikke, sier han til NRK.no.

Tester ikke faktisk allergi

Professor Martinus Løvik ved NTNU og Folkehelseinstituttet.

Martinus Løvik er professor i allergi ved NTNU og i Folkehelseinstituttet. Han mener det vil være en grov feil å stole på allergitestene.

Foto: Folkehelseinstituttet

Det finnes to typer allergitester som i hovedsak er likeverdige.

Du kan ta en blodprøve eller en prikktest hvor det legges en dråpe fortynnet allergenekstrakt på huden og prikkes inn med en nål. Er man positiv kommer det en liten vable på noen minutter.

Men ingen av testene måler faktisk allergi, de måler bare tilstedeværelsen av motstoffer mot allergien. Og det kan fort skje at vi produserer motstoffer mot en allergi som vi ikke har.

Å bli allergisk mot noe, som for eksempel pollen, katter, hunder, husstøvmidd og matvarer, skjer nemlig i to trinn.

Først reagerer immunforsvaret vårt på stoffer vi kan bli allergiske mot i miljøet rundt oss ved å begynne og ruste opp, altså lage motstoffer.

– Av en eller annen grunn som vi ikke kjenner, misforstår immunsystemet situasjonen og tror dette er stoffer som vil gjøre kroppen skade, mens de egentlig er helt uskyldige.

Må til trinn to

Motstoffene vil binde seg til akkurat de allergenene de er laget mot, altså visse molekyler fra pollen, katter, husstøvmidd, peanøtter etc., og bare disse.

LES OGSÅ: Nå kan du drepe madrassmidden

I allergitester kan man derfor måle både hva kroppen tror at den kommer til å reagere på, og hvor mye den tror at den kommer til å reagere.

Men allergiske er vi bare dersom vi kommer til trinn to. Disse motstoffene må reagerer med allergenet på en slik måte at vi får allergisymptomer, som for eksempel nysing, kløe, opphovning og så videre. Det er først da man har diagnosen allergisk.

– Noen mennesker har skyhøye nivåer av motstoffer mot for eksempel peanøtt i blodet, og tester derfor kraftig positiv på allergitester med peanøtt. Men de får likevel, nesten uforklarlig, ingen reaksjon om de spiser peanøtt, sier Løvik.

Hvorfor kroppen har lurt seg selv til å tro at den kom til å reagere på peanøtter, det har ikke Løvik noen forklaring på.

Den eneste måten å være helt sikre på at man har allergi er å teste med det faktiske allergenet. Og det kan være svært farlig. Hvis man har peanøttallergi, for eksempel, måtte man i så fall spist peanøtter og sett om man reagerte. Og da kan resultatet være dødelig.

LES OGSÅ: Bedre hjelpemiddel mot allergisjokk

Mest feil om matallergier

Feilmarginen vil også variere med hvilke allergener det dreier seg om, og om det er luftveisallergier eller matallergier.

Løvik mener det generelt er så mange som tredjeparten av de som tester positivt som ikke egentlig har allergien de får utslag på. Verst er det med matallergier.

– Problemet med falske positive er nok aller størst for matallergier. For noen matallergier er det kanskje bare en av fem eller en av ti testpositive som virkelig har allergien.

LES OGSÅ: Matallergikere var ikke allergiske

LES OGSÅ: Hvorfor er matallergi et økende problem?

Dersom fastlegen din kun tar en allergitest på deg og stiller diagnose ut i fra det, så vil det være store sjanser for at du ikke egentlig har den allergien du får utslag på.

Men Løvik er redd det kan være lettvint i en travel hverdag å diagnostisere på grunnlag av en allergitest.

– Inntrykket er nok at slik lettvint allergidiagnostikk dessverre forekommer. Men pasientene skal ikke pålegges unødvendige begrensninger i sitt liv fordi legen har sagt at de er allergiske mot noe og må holde seg unna det, mens de i virkeligheten ikke har denne allergien.

– Må ikke brukes alene

Han mener riktig diagnose stilles på bredere grunnlag. Allergitesten kan være et hjelpemiddel, men det må mer til.

– Grunnlaget for allergidiagnosen er pasientens sykehistorie og hva pasientene forteller at de reagerer mot, eller i hvilke situasjoner det kommer en reaksjon. Noen ganger kan diagnosen stilles direkte og sikkert på dette grunnlaget, uten testing, men ofte er det en grad av detektivarbeid å stille riktig diagnose.

Løvik mener allergitestene er verdifulle i dette detektivarbeidet.

– Tror man at pasienten har en allergi, men ikke greier å skjønne helt hva pasienten reagerer mot, kan testene gi gode pekepinner på hva man skal mistenke og derfor undersøke nærmere om det kan være årsaken.

Dessuten har man sjelden en allergi dersom testen ikke slår ut, så den kan også brukes til å utelukke at du er allergisk.

LES OGSÅ: – Alle kan være allergiske mot veps

– Allergitestene er bare et hjelpemiddel og må ikke brukes alene. Allergidiagnosen skal stilles av legen på kontoret, den kan ikke stilles av laboratoriet, understreker Løvik.

Kryssreaksjoner skaper trøbbel

Grethe Amdal

Grethe Amdal, seniorrådgiver i NAAF, sier at kryssreaksjoner kan skape problemer med allergidiagnosen.

Foto: NAAF

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) opplever også at testene tar feil.

- Det er ingen allergitester som er 100 prosent sikre, man kan få positive resultater uten å være allergisk og omvendt. Det er det nok en del fastleger som går i fella på, sier Grethe Amdal, seniorrådgiver i NAAF.

Hun trekker spesielt frem et eksempel med falske positiver på hveteallergi.

- Det er flere som har fått beskjed om at de er allergiske mot hvete, men så er det egentlig en kryssreaksjon fra gresspollenallergi. Det er veldig hyppig.

Kryssreaksjoner skjer ved at kroppen tar feil av proteinene i for eksempel hvete og gresspollen. Dette kan også skje med andre pollenallergier og rå frukt og grønnsaker.

Amdal mener at allergi er noe man trenger en del kunnskap om for å diagnostisere, og testene skal være et supplement til sykehistorien.

– Har man ikke symptomer på hveteallergi så blir det for dumt om man skal kutte det ut av dietten. Men det er det mange som har fått beskjed om.

Start tidlig med medisiner

Har du fått en nøyaktig diagnose av legen din, og vet at du plages veldig av en eller flere typer pollen, så anbefaler NAAF å starte med medisiner i god tid før spredningen begynner.

Først kommer pollenkorn fra or og hassel, og NAAF har allerede startet varslingen.

De melder også om at en mobilapplikasjon er i anmasj, så du kan få tilgang til pollenvarselet i lommen.

Se vår pollenkalender for å finne ut når de ulike pollentypene treffer din landsdel:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Se også grafikk for hvordan pollenspredningen måles.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)