1 million plages av pollen: Mener halvparten vil ha nytte av en liten tablett

Etter publisering viser det seg at Sverre Karmhus Steinsvåg har fått betalt for å holde foredrag på vegne av legemiddelprodusenten ALK og andre legemiddelfirmaer. Det burde vi ha opplyst om, og opplysningene er derfor lagt til i saken etter publisering.

– Man får jo ikke lyst til å gå ut når det er som verst.

Sesongen Eirik Saur Holte (20) gruer seg til, er i gang flere steder i landet.

Godt over én million av oss har pollenallergi, er det anslått.

På 60 og 70-tallet var det rundt 150.000. Det var i denne perioden det ble gjort grep for å bedre livskvaliteten vår:

Vi rensa drikkevannet.

Vi pasteuriserte melka.

Og vi brukte mer antibiotika.

Dette er gode tiltak som har gjort livene våre tryggere. Men det har ikke skjedd helt uten konsekvenser.

– Det er en dramatisk økning i allergier. Vi har for lite kontakt med mikrober, sier overlege og professor Sverre Karmhus Steinsvåg.

NRK forklarer

Hæ? Mikrober?

Hæ? Mikrober?

Mikroorganismer

Mikrober - AKA mikroorganismer - er encellede organismer vi ikke kan se med det blotte øye.

Du finner dem nesten overalt, også på innsiden og utsiden av kroppene våre.

Uten mikroorganismene hadde alle naturlige prosesser stoppet opp, og det ville vært umulig for oss å leve.

Forrige kort

Neste kort

Og disse mikrobene, som du kan lære mer om ved å bla deg gjennom boksen over, er viktige for å styrke immunforsvaret vårt.

Stor vekst av vaksiner mot allergi

For om lag 500.000 nordmenn gir ikke øyedråper, nesespray eller de vanlige allergitablettene god nok effekt til å motvirke allergiske reaksjonene, ifølge overlegen.

Derfor er det stadig flere som nå vaksinerer seg mot allergi.

I dag finnes det vaksine mot gress- og bjørkepollen, husstøvmidd og stikk fra veps eller bie.

Allergivaksine gis enten som reseptbelagte smeltetabletter eller sprøyter, og en full behandling varer normalt i tre til fem år.

Overlege Steinsvåg sier han får et økende antall pasienter som vil ha vaksine mot allergi.

Mest populære er en type sugetabletter du legger under tunga. I 2020 ble det solgt 44.000 pakninger. I 2023 hadde tallet nesten dobla seg, med nesten 87.000 solgte pakninger. Det viser tall fra Apotekforeningen.

Smeltetablettene mot pollenallergi inneholder litt pollen.

• Ved å gi spedbarn for eksempel peanøtter, kan det minske risikoen for allergi. Det viser norsk forskning.

Steinsvåg sier at det er snakk om drøyt 30.000 nordmenn som har tatt vaksine mot pollen, men mener det burde vært flere.

– Det burde vært det tidobbelte. I alle fall 300.000 nordmenn burde vaksinere seg, sier han.

Erfaringene med vaksinen så langt er meget gode, ifølge overlegen.

– Forskning viser at dette er veldig effektivt. For pollenallergikere ser vi at 80 prosent vil helt eller delvis bli kvitt sykdommen, sier han.

– Begynt å reagere på ufarlige ting

Når vi får i oss mindre mikrober gjør det at vi blir mer utsatt for allergi, ifølge overlege Steinsvåg.

– Når ikke immunapparatet har noen mikrober å bryne seg på, så må den finne på noe annet å gjøre, sier Steinsvåg.

Det mener han har gjort at vi har begynt å reagere på helt ufarlige ting som hunder, katter, bjørk og gress.

– Vi bruker ikke lenger immunapparatet til hva det egentlig er skapt for å ta seg av, nemlig mikrobene, påpeker han.

1,2 millioner henter ut allergimedisiner

Hans Erlend Røyland er allergisk. Men ikke mot pollen.

– Jeg blir hoven i fjeset og begynner å klø om jeg spiser peanøtter, sier han.

Røyland er også allergisk mot katter, men det er peanøttene han reagerer mest på.

– I fem år har jeg visst at jeg har peanøttallergi. Men jeg liker ikke peanøtter i utgangspunktet, så jeg lever et helt normalt liv, sier han.

Det er ingen nøyaktige tall på hvor mange som har allergier i Norge i dag.

Men tall fra reseptregisteret viser at det er godt over 1,2 millioner nordmenn hvert år som henter ut reseptbelagte allergimedisiner.

Ikke bare pollen

Før år 1800 var allergi en sjelden lidelse.

Fra 1900-tallet begynte allergien å bre seg blant de mer velstående.

Og fra 1970-tallet har det altså vært en eksplosiv utvikling.

Mer enn 40 prosent av befolkningen får allergiske reaksjoner én eller flere ganger i livet, og allergiforekomsten har økt de siste tiårene. (Ekstern lenke).

Det er også en økning i forekomst av allergi mot matvarer, legemidler og hudallergier.

Mye tyder på at livsstilsfaktorer, som endring i kosthold og miljøet rundt oss, kan være en del av forklaringen, ifølge Astma- og Allergiforbundet (Naaf).

– Allergi har noe med livsstilen vår å gjøre, slår Steinsvåg fast.

• Det gjelder ikke bare mennesker. Også hunder blir mer allergiske.

Peker på flere faktorer

Anna Bistrup er seniorrådgiver i Naaf. Hun sier det er flere faktorer og teorier rundt hvorfor man ser en økning av allergier.

– Noen av teoriene handler om miljøfaktorer, klimaendringer, endringer i kostholdet og genetikk.

Og i takt med modernisering og økt levestandard påpeker hun at vi har flytta oss vekk fra naturen og fjerna eksponeringen for mangfoldet av bakterier og andre mikroorganismer.

– Man ser at barn som vokser opp på gård har redusert risiko for å utvikle allergier, sier hun. (Ekstern lenke).

Bistrup viser til den økende trenden og tror utviklingen med allergier kommer til å fortsette.

Men:

– Jo mer man lærer om årsaker til allergiutvikling, jo bedre er man rusta til å gjøre forebyggende tiltak slik at man kan bremse utviklingen, sier hun.