Hør P2-akademiet med:
Last ned Per Brandtzægs foredrag som:
Unngå alle melkeprodukter! Ikke spis egg, skalldyr eller fisk, for all del unngå å komme i nærheten av noe som inneholder nøtter, enten det nå gjelder matvarer eller hudkremer. Og kanskje har du også en uheldig reaksjon mot visse fruktslag og melmat? Men så fryktelig allergisk mot mat er det heldigvis få som er. Livet kan uansett bli komplisert i en familie med matallergi, for vi er alle avhengig av å få i oss næring på en eller annen måte.
Det er stor interesse for betydningen av den vestlige verdens livsstil i denne
sammenheng. ”Hygienehypotesen” hevder at redusert eller endret kontakt med
bakterieprodukter gjør at immunsystemet ikke får nødvendig informasjon til å dirigere T-cellene inn i et balansert reaksjonsmønster. Når T-cellene har foretatt et valg, bare forsterkes det aktiveringssporet de følger Det hensiktsmessige med dette er at immunsystemet normalt velger spor som gjør at sykdomsfremkallende mikrober elimineres, mens reaksjoner mot ufarlige tarmbakterier og matantigener bremses for å unngå vevsskade.
Vi får stadig ny kunnskap om hvordan de snille tarmbakteriene påvirker oss. De er tallrike – kanskje 10 ganger så mange som det er celler i kroppen – og deres gener er minst 100 ganger flere enn våre egne gener. Vi er altså en ”bakteriekultur” fra vugge til grav, og tarmfloraen har utvilsomt en regulerende effekt på immunsystemet. Noen kaller derfor tarmbakteriene ”våre gamle venner” for de har vært med oss gjennom utviklingen i mange millioner år.
Men sammensetningen av tarmfloraen har endret seg betydelig i den vestlige verden i etterkrigstiden pga. endringer i livsstilen med bedre hygiene og bruk av antibiotika. Vi holder oss i stor grad unna husdyr og møkk, og melk og mat blir sterilisert og frosset – derfor er hygienehypotesen for allergiøkningen interessant.
Men god hygiene forklarer neppe hele økningen av matallergi. Peanøttallergi har f.eks. økt minst tre ganger i USA de siste 10 årene, og det er rapportert at matallergi samlet har økt ti ganger i Australia. Det stilles nå spørsmål om legene selv kan ha bidratt til en slik uheldig utvikling – ikke bare ved foreskriving av antibiotika, men også ved å anbefale både mor og barn i atopiske familier helt å unngå sterke allergener som nøtter, egg og fisk. Større undersøkelser tyder på at slike kostråd ikke har redusert forekomsten av allergi, men kanskje tvert imot har hindret optimal utvikling av oral toleranse. Immunforsvaret vårt utvikler seg gjennom hele livet, og da må antigenet være tilstede ganske tidlig i små
mengder Her har det nok vært en sammenblanding med det faktum at en pasient som allerede er allergisk, absolutt bør unngå det allergenet som utløser symptomene
I USA og Australia er det også en annen mulighet som kan ha bidratt til den
dramatiske økningen av matallergi – nemlig bruken av genmodifisert mat. Tall fra USA viser at det samtidig med allergiøkningen har vært en enorm utvikling av genmodifisert mais og soya , slik at produksjonen nå utgjør nærmere 90 prosent. En tilsvarende økning har funnet sted i Australia. De genmodifiserte bakterielle proteinene som settes inn i plantene skal på forskjellig vis påvirke insekters tarm slik at plantene blir motstandsdyktige mot insektsskader. Men foringsforsøk har vist at også tarmveggen hos dyr kan skades av genmodifiserte proteiner. Derved vil sterke matallergener, f.eks. fra nøtter, lettere kunne trenge inn i kroppen
og gi en allergisk reaksjon. Det planlegges videre forskning for å finne ut om det er eksperimentell støtte for en slik hypotese.
Dette er et utdrag av Per Brandtzægs foredrag "Hvorfor er matallergi et økende problem?" holdt i P2-akademiet 28.11.09
