YouTube: det siste innen reality?

Natt til mandag ble det kjent at Google hadde kjøpt opp nettstedet YouTube for hele 11 milliarder norske kroner. På 1 ½ år har to amerikanske unggutter med en god idé tjent seg søkkrike. Men hva er egentlig YouTube?

YouTube
Foto: SAMANTHA SIN / AFP

YouTube  er en videoportal der hvem som helst kan legge inn egne videoer og se andres videoklipp, helt gratis. På den korte tiden siden har eksistert har den vokst enormt i popularitet, over 70 millioner videoer vises nå daglig.

Den spede begynnelse

Det hele startet for endel år tilbake, da det ble populært å maile små humor-videoklipp rundt til venner og bekjente. Disse spredte seg fort, og etter hvert plukket noen opp trenden, og lagde nettsteder der brukerne kunne gå inn og laste opp egne videoer. Google Video iFilm og  YouTube er noen av de mest kjente nettstedene for dette.

Nettstedene vokste seg raskt store, alle har sett klippet av  gutten som leker Star Wars med ”lyssabelen” sin, eller ham som danser og mimer til sommerslageren ”Dragostea Din Tei” .

Chad Hurley og Steven Chen
Foto: TONY AVELAR / AP

 

Kommers og propaganda

Etter hvert som nettstedene øker i popularitet, øker også interessen fra folk som ser sitt snitt til å proklamere et budskap, enten det måtte være med idealistiske eller mer kommersielle motiver.

Da det sto på som verst i Midtøsten noen måneder tilbake gikk videodagboken til en unge palestinsk jente i bomberommet verden rundt, og nylig fikk  "Lonelygirl15" masse oppmerksomhet. Sistnevnte, en tilsynelatende normal 15-årig jente som fortalte om dagliglivet sitt på nett, viste seg etter hvert å være et prosjekt av to filmskapere. Ryktene går nå om at dette rett og slett var promo for en kommende film eller TV-serie. Gratis, og utrolig effektfull PR.

Lonleygirl15, YouTube
Foto: YouTube.com / AP

 

Men det er ikke bare folk langt borte som benytter seg av YouTube. Norske Lasse Gjertsen  fikk over 4 millioner treff på en video han lagde til et skoleprosjekt, og 16-årige  Magne Strømmen har denne uken oppnådd mange hundre tusen treff på sin selvfilmede kryddertest.

Hva som skjer videre er uklart. Mange frykter at rettighetsproblematikken vil ta knekken på YouTube, eller at nettstedet vil møte samme undergang som fildelingsnettstedet Napster i sin tid gjorde.

Andre er ikke like pessimistiske. Mandag lanserte Idar Vollvik med flere den norske ”YouTube-kloningen” Norwaylive.no . Nettstedet ble så mye besøkt at det ikke taklet presset, og deler av tjenesten var nede tirsdag på grunn av kapasitetsproblemer.

TV kaster seg på karusellen

Denne høsten sender NRK de to programmene  Hilsen Norge og Fabrikken . Begge to har samme utspring som YouTube, men her vises de innsendte filmklippene i et TV-program isteden for på Internett.

Utviklingen med brukergenerert innhold, der publikum er mer og mer delaktige skjer altså ikke bare på nett, etter hvert følger de andre mediekanalene etter.

Med en god idé kommer du langt. Bare spør to amerikanske gutter som akkurat nå sitter med et stort smil om munnen og gnir seg i hendene…

Nettradio: Hør innslaget fra Nitimen her

Kulturstrøm

  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

  • Tar kritikk for Utøya-artikkel

    Aftenposten tar selvkritikk for en artikkel om hendelsene på Utøya-fergen MS Thorbjørn publisert i januar 2012.

    Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det fremmet spekulasjoner om fergens rolle, blant annet ved at AUF-leder Eskil Pedersen flyktet.

    I en kommentar fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner avisen at saken kunne ha blitt løst på en bedre måte.

    Aftenposten beklager bruken av lekkede avhør og mangelfull kommunikasjon med de overlevende som siteres i saken, deriblant Lars Fjærli Hjetland.

    «Vi beklager at artikkelen ble løst slik, og at det har vært en tilleggsbelastning for Hjetland og andre om bord,» skriver Strøm-Gundersen.

    Flere medier, deriblant Dagens Næringsliv, har beklaget saker de hadde på trykk i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.