Hopp til innhold

Vurderte å starte duo med Morten Harket

I en ny bok forteller a-ha-stjernen Pål Waaktaar Savoy åpenhjertig om frustrasjonene som har hersket innad i bandet. Han og Morten Harket vurderte å starte en duo uten Magne Furuholmen etter at a-ha hadde lagt opp i 2010.

Paul Waaktaar-Savoy

Pål Waaktaar Savoy åpner seg om a-ha sin 35 år lange karriere, og er ærlig på at bandet til tider har hatt store samarbeidsproblemer.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

For a-ha er himmelen blå om dagen. I dag slipper de livealbumet og konsertfilmen «MTV Unplugged – Summer Solstice», og neste år skal de ut på en akustisk turne. Nylig fortalte bandet til NRK at innspillingen har vært en kamp om deres identitet, og at den har ført dem tettere sammen enn de har vært på lenge.

Men samtidig kastes det nå nytt lys over turbulensen som i perioder har preget bandet. I journalist Ørjan Nilssons bok «Tårer fra en stein» forteller Pål Waaktaar Savoy (56) åpent om de store gnisningene som har vært innad i bandet.

«Middle of the road»

I boka forteller bandets kreative sentrum at han ikke er fornøyd med produksjonen på de siste albumene som bandet har gitt ut. Da tenker han spesielt på platene «Foot of the Mountain» og «Cast in Steel».

– Jeg klarer ikke å se at noen av de siste a-ha-albumene har ett spesifikt ansikt. På samme plate har vi for eksempel én låt som går i én retning og så kommer neste, som peiler seg inn på et helt annet spor. Det blir litt gråere og for gjennomarbeidet. Og sånn har det vært i mange år, sier Pål Waaktaar Savoy i boka.

a-ha

Stemningen var god da A-ha innkalte til pressekonferanse i Berlin i forrige måned i forbindelse med lanseringen av et nytt album. Endelig kunne vi være i samme rom, sa de. Fra venstre: Magne Furuholmen, Pål Waaktaar Savoy og Morten Harket.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Han utdyper:

– Jeg venter meg mer av låtene og orker ikke å la låter bli radbrekket inn i en form som jeg syns er altfor tradisjonell og «middle of the road». Alt det rare og underfundige med låtene, som oppstår i starten, blir slipt vekk og forsvinner. Det blir striglet og redusert, sier han, og fortsetter:

– Nå er jeg ikke interessert lenger. Jeg syns det er fint å dra ut og spille noen låter og ha kontakt med fansen, men måten vi lager musikk på i dag funker ikke lenger, sier han.

Han sikter til den arbeidsformen han hevder a-ha i stor grad har benyttet seg av gjennom hele 2000-tallet: At man sitter i hver sin leir og lager låter uten å møtes i studio.

Pål Waaktaar Savoy vil ikke komme med ytterligere kommentarer enn det han sier i boka. A-has manager Harald Wiik sier at verken Morten Harket eller Magne Furuholmen ønsker å kommentere innholdet i boka.

– Det var litt flaut

Waaktaar Savoy blir i boka spurt om han tror folk kan ha følt seg lurt da a-ha gjorde comeback i 2015 – fem år etter den storslåtte avskjedsturneen.

– Ja. Det var litt flaut. Men det er synd at det ikke har funket etter at vi kom tilbake heller, fordi vi har så mye talent i dette bandet. Samtidig er vi tre soloartister som liker veldig godt å styre hver for oss. Det funket da vi satt og styrte deler av operasjonen før men nå styrer alle tre samtidig og alle skal mene alt til enhver tid, sier han.

Han mener at det er døden for ethvert band å skulle innføre en demokratisk tankegang.

– Det funker bare ikke. På den andre siden har vi jo holdt sammen lenger enn de aller fleste andre band. Og vi kan fortsatt spille ting på scenen som funker der og da. Men det er også en fight. Noen prøver å få det inn i et så strikt regime at alle kveldene blir like, sier han.

Konsert fra 1991. Etter utgivelsen av albumet "East of the Sun, West of the Moon" inviterte NRK A-ha til å spille live i studio på Marienlyst. Resultatet ble en intim konsert med tett samspill mellom A-ha og deres norske musikere. Vi får høre sanger fra deres nyeste album i tillegg til hits fra tidligere i karrieren. Mellom låtene leser Lars Saabye Christensen egne tekster.

Sender stikk til hverandre

Samtidig som Waaktaar Savoy mener at Morten Harket og Magne Furuholmen er hans to aller nærmeste venner, kommer det fram at de har en tradisjon med å sende stikk i siden til hverandre i tekstene – og at dette har pågått helt siden ungdomsskolen.

I Waaktaar Savoys andre band, Savoy, kom han med solide spark til sine a-ha-kolleger i teksten til låten «Daylight's Wasting» (1996). Men han sier at sparkende deles ut jevnt.

– I perioden rundt «Lifelines» og «Analogue» virket det som om annenhver låt Magne kom med var drittslenging mot meg, sier Waaktaar Savoy lattermildt, og vektlegger at mye av kraften i bandet ligger i «the pissing contest», og at den har vært en viktig motor for dem.

I bandbiografien «The Swing of Things» kommer det fram at Pål Waaktaar Savoy rundt år 2000 forsøkte å slå sammen bandene Savoy og a-ha, og dermed innlemme Frode Unneland og kona Lauren inn i a-ha.

– Dette var etter «Minor Earth/Major Sky»-platen. Da satte jeg meg ned med Magne og sa, litt naivt, at jeg syntes a-ha trengte å få inn litt nye impulser. Og istedenfor at jeg skulle bruke alle de gode låtene i Savoy, kunne jeg få alle inn i a-ha. Hva tenker du om det? spurte jeg. Det falt ikke i god jord, forteller Waaktaar Savoy i boka.

Han sier at de tre a-ha-medlemmene hadde begynt å tære på hverandre, og at det hadde vært deilig å få noen inn i den materien som kunne løse opp litt og skape andre diskusjoner.

A-ha feirer i år tiårsjubileum. Ingvild Bryn har møtt dem og sett både tilbake og framover. 
Ved Leif Holst-Jensen og Odd Arvid Strømstad.

– Vurderte duo

Waaktaar Savoy forteller også at det i 2012 ble snakket om å innlede et duosamarbeid med Morten Harket uten at Magne Furuholmen skulle være med. Dette var to år etter at a-ha hadde hatt sin avslutningskonsert, og Waaktaar Savoy forteller at Harket kom til studioet og sang inn 10–12 låter.

– Vi snakket om en duo-greie, det har vi for så vidt snakket om før også, for ti år siden. Han kunne også tenke seg å gjøre noe helt annet enn a-ha, der han bare kunne slippe taket og ikke tenke på at det måtte passe a-ha, forteller Waaktaar Savoy.

Har dere ikke en slags meldeplikt til sistemann når dere går i gang slik?, spør forfatteren.

– Jeg tror Harald (Wiik, a-has manager) fortalte Magne at vi holdt på med noe, og i starten tenkte han sikkert at det ble et slags sideprosjekt. I løpet av den sommeren fant vi uansett ut at låtene vi spilte inn ble for likt a-ha til at det ikke skulle være a-ha. Da måtte Magne ta et valg, og jeg tror han ble ganske satt ut. Det var jo han som var mest lysten på å få a-ha ferdig.

Paul Waaktaar Savoy, a-ha i 1985

Pål Waaktaar Savoy avbildet som 24-åring, samme år som de oppnådde verdensherredømme ved hjelp av låter som «Take On Me», The Sun Always Shines On TV» og «Hunting High And Low».

Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Harald Wiik sier til NRK at man man må huske at a-ha var oppløst på dette tidspunktet.

– Jeg husker ikke alle detaljer nøyaktig, men mener hovedsessionen var i januar 2013 og da informerte jeg Magne i forkant. Det er uansett ikke noe dramatisk ved dette. Det har alltid har vært et kreativt overskudd blant a-ha-medlemmene og forskjellige konstellasjoner og tilnærminger diskuteres stadig. Noen endelig enighet om en a-ha-gjenforening ble imidlertid ikke opnådd før i september 2014 da vi måtte si ja eller nei til opptredenen på Rock In Rio i 2015, skriver han i en e-post til NRK.

Holdningene endrer seg

Forfatter Ørjan Nilsson poengterer at forholdet innad i gruppa på ingen måte er statisk, og at holdningen har endret seg mellom de ulike møtene med Waaktaar Savoy. Han skriver at alle tre møttes til et bandmøte i vinter, og at stemningen var overraskende god.

– Vi var plutselig enige i alt. Vi gikk gjennom låtene, alle sa hva de syns om de forskjellige, hva de mangler og hva vi bør fremheve på den akustiske turneen vi skal gjøre. Og det var full enighet rundt bordet!, sier Pål Waaktaar Savoy i boka.

Så ting er ikke så trøblete mellom dere som andre, og kanskje dere selv også, vil ha det til?, spør Nilsson.

– Det kommer og går litt. Ting forandrer seg hele tiden. Det kan skjære seg allerede i neste uke.

Pål Waaktaar Savoy og Ørjan Nilsson

Pål Waaktaar Savoy og forfatter Ørjan Nilsson. – Jeg ville fortelle Pål sin historie, fordi det er han som har sagt desidert minst i intervjuer, sier Nilsson.

Foto: Ivar Kvaal

Ville bare høre Pål

Samtalene som forfatter Ørjan Nilsson har hatt med Waaktaar Savoy har foregått over to år, både hjemme hos artisten selv i New York og Oslo, og på turne med a-ha i fjor. Han forteller at artisten var usikker på om han hadde nok å by på da han ble kontaktet med ønske å om lage en bok.

Nilsson sier at han ikke hadde noe ønske å om å involvere de to andre medlemmene i a-ha.

– Jeg visste at om jeg involverte de andre, som er sterke personligheter, så sto jeg i fare for å lage en «a-ha-light-bok». Jeg ville fortelle Pål sin historie, fordi det er han som har sagt desidert minst i intervjuer, mens de to andres versjoner er hørt mange ganger. Og om dette blir den eneste boken som skrives om ham, så er det et kulturhistorisk dokument.

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)