Forteller popgeniets tragiske historie

På 1960-tallet var den unge komponisten, produsenten og vokalisten Brian Wilson ansvarlig for å ta bandet sitt, The Beach Boys, til status som verdensstjerner.

Wilson var den drivende og skapende kraften i bandet som fikk sin første nummer én-hit i USA med «I Get Around» i 1964.

Men livet hans har på ingen måte bestått av sol, surfing og en evig, bekymringsløs California-sommer.

(NB: Nederst i saken finner du vår utvalgte spilleliste med de beste låtene Brian Wilson skrev for The Beach Boys).

Plaget geni

Hans omfattende mentale problemer blir nå brettet ut på filmlerretet i filmen «Love and Mercy», som nylig hadde premiere på Toronto International Film Festival.

Om man bare kjenner til surfe-æraen til The Beach Boys, kan bandet framstå som en gjeng forstads-streitinger som sang bekymringsløse låter om surfing og jenter på låter som «Fun, Fun, Fun» og «Help Me, Rhonda». Men de var så mye mer enn det.

Programleder Bård Ose i NRK P1s musikkprogram P.I.L.S. sier at Brian Wilson var en usedvanlig musikalsk begavelse helt fra han var tenåring.

– Han hadde et naturlig gehør for sangstemmer og harmonier. Til tross for at Wilson er døv på ett øre, klarte han å avsløre én sur streng mens opptil 20 musikere spilte samtidig. Han var overnaturlig musikalsk på nivå med Bach og Mozart.

Wilson versus The Beatles

Musikken som Brian Wilson komponerte ble mer og mer kompleks og nyskapende utover på 1960-tallet. Han var utstyrt med store mengder konkurranseinstinkt, og følte at han var i en personlig kamp med popkomponistene Phil Spector og The Beatles om å lage den perfekte popplaten.

Bandets magnum opus var platen «Pet Sounds» (1966), som kombinerer fengende poplåter med store arrangementer og kompliserte vokalharmonier. Platen feires regelmessig som en av tidenes beste i populærmusikkens historie.

Men da Wilson skulle følge opp «Pet Sounds» for å svare på The Beatles' «Revolver» (1966), ble det for mye for ham.

Som filmen viser, mister Wilson grepet da han begynte å jobbe med oppfølgerplaten «Smile».

– Presset utenfra og innenfra ble for mye for ham. Ikke bare kjente han på presset om å overgå The Beatles, men han slet også med en krevende far og bandkolleger som var uenige i hvilken musikalsk vei bandet tok, sier Ose.

• Les mer: Gir endelig ut «Smile»

VIDEO: Promo fra utgivelsen av den mytiske Beach Boys-plata «Smile» (1966/67), som ble gitt ut 45 år etter at innspillingene fant sted.

Mentale problemer

Wilsons eksentrisitet vistes på mange måter. Da den nye låten «Fire» skulle spilles inn, måtte alle involverte ha på brannmannshjelmer, og da det omtrent samtidig oppsto en skogbrann i nærheten, var Wilson sikker på at det var deres skyld at den hadde oppstått.

Han er også kjent for å ha fylt gulvet i huset sitt i Los Angeles med sand for å få en sterkere nærhet til stranda og ungdomstiden – og at dette skulle forbedre låtskrivingen hans.

Da hele bandet i 1972 skulle flytte til Nederland for å spille inn plate, rømte Brian ut av flyet, og ble funnet flere timer senere alene på flyplassen.

Hjemsøkt av stemmer i sitt eget hode og psykisk helt på bunnen, ble han et selvdestruktivt, storspisende og storrøykende vrak som ødela sangstemmen sin og holdt seg til sengs i perioder på opp mot tre år i strekk.

Senere fikk han hjelp av den svært kontrollerende legen Eugene Landy, som innførte et regime hvor Wilson ble mye bedre fra sine mentale problemer, men samtidig drastisk innskrenket Brians handlefrihet.

– Så vidt jeg vet er Brian Wilson den første rockestjernen som var et klart psykiatrisk tilfelle. Problemet var at han ikke hadde noe nettverk. Og han var dømt til å klikke med det arbeidspresset og de forventningene han ble møtt med, sier Bård Ose.

Portretterer to ulike Brian

Etter å ha hatt premiere på Toronto International Film Festival tidligere denne måneden, har filmen «Love and Mercy» fått svært god mottakelse.

Brian Wilson portretteres i to perioder av livet. Paul Dano («Little Miss Sunshine», «There Will Be Blood») spiller Brian Wilson i hans mest kreative og vellykkede periode, mens John Cusack («Being John Malkovich», «High Fidelity») spiller den 20 år eldre og mentalt utkjørte versjonen av Beach Boys-stjernen.

BBCs anmelder gir filmen full score, og hyller spesielt dens følelse av autentisitet og tilstedeværelse. Anmelderen sammenligner filmen med den bejublede Bob Dylan-filmen «I'm Not There» (2007).

Filmen hylles for å unngå klisjeene rundt rockestjernebiografier, og for at den viser hvordan Wilson klarer å komme seg ut av den gjørma med mentale problemer som han befinner seg i.

Brian Wilson og kona Melinda har begge vært involvert i produksjon og manus, og Wilson har gitt to tomler opp for det ferdige resultatet, sier skuespiller Paul Dano til Billboard.com.

Besatt

Dano forteller at han ble helt besatt av historien om Wilson etter å ha satt seg inn i hans livshistorie og den kampen han har kjempet. Men han ville ikke møte Wilson med en gang.

– Han er en annen person nå enn da, og jeg ville perfeksjonere mitt uttrykk av ham som ung i stedet for å se hvordan han er i dag. Du hører energien i stemmen hans på lydopptak fra 1960-tallet, og jeg ville komme så nært det som mulig, sier Dano, som måtte lære seg å synge og spille piano.

– Jeg tuller ikke: Å spille og synge sangene hans fikk meg til å bli mye nærmere Brian enn ved å møte ham. Jeg er glad for at jeg ble kjent på ham på den måten før jeg møtte ham personlig.

På spørsmål om hva han tror Beach Boys-fans får ut av dette, svarer han:

– De som elsker musikken hans, har en helt klar oppfatning av hvem han er som en artist. Men jeg håper at denne filmen etterlater en medfølelse hos dem som ser den. Mer enn noe annet er det dét jeg har fått ut av denne filmen, sier Dano.

Hør de beste låtene Brian Wilson skrev for The Beach Boys i Spotify eller Wimp: