I 2027 skal, etter planen, det nye Regjeringskvartalet i Oslo stå ferdig. En lang prosess om hvordan det skal se ut har endt opp i syv ulike forslag.
Uansett hvilket forslag som «vinner» skal de samle alle departementene, unntatt Forsvarsdepartementet, i det nye kvartalet.
5700 ansatte vil ha sin arbeidsplass i kvartalet. Totalt skal det bygges 125.000 kvadratmeter over og under bakken.
Mener kvartalet ødelegger bybildet
Ola Elvestuen fra Oslobenken på Stortinget og nestleder i Venstre mener det planlagte regjeringskvartalet vil være altfor dominerende.
– Alle forslagene vil skape et dårligere byrom, spesielt rundt Youngstorget og Møllergata. Jeg kan heller ikke se at det blir et godt byrom i selve regjeringskvartalet. Det blir liggende der som en stor festning midt i byen, sier han.
Elvestuen mener alle de syv forslagene lider av en «gigantomani» og mener flere departementer bør ligger andre steder i byen.
– Å legge så store volumer inn i regjeringskvartalet er feil, hvis vi sammenligner med Stortingets størrelse og viktighet, sier han.
BEKYMRET: Byantikvar Janne Wilberg er kritisk til hvordan det nye regjeringskvartalet påvirker bybildet i Oslo.
Foto: Elin Martinsen / NRKOgså Byantikvar Janne Wilberg er bekymret over at byggeplanene ser ut til å være langt større enn det byen tåler.
– Hele denne bydelen vil se veldig annerledes ut. Det blir Manhattan i Oslo. Jeg tror ikke at vi skal få til noe byliv knyttet til regjeringskvartalet. Statsbygg har uansett vært tydelig på at det ikke skal være noe aktivitet på gateplan i dette området, sier hun.
Åpen for endringer
Det er Statsbygg som leder det omfattende byggeprosjektet, på oppdrag fra staten. Kommunikasjonsleder Pål Weiby mener forslagene er gode.
STATSBYGG: Pål Weiby er kommunikasjonsleder i Statsbygg, som er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker.
Foto: Statsbygg– Dette har vært en solid prosess og er en robust beslutning, sier Weiby til NRK.
Det var den forrige regjeringen som bestemte rammene for hvordan kvartalet skulle bli – gjennom en statlig reguleringsplan. Dette er videreført av nåværende regjering.
Først skal de syv forslagene som nå foreligger bli til to. Som til slutt skal bli til ett endelig forslag.
– Det endelige forslaget vil legges til grunn når man jobber videre. Derfra kan det utvikles og utarbeides, innenfor de rammene som er lagt fra regjeringens side, sier Weiby.
Før byggingen starter skal det hele byggesaksbehandles i Oslo kommune og til slutt vedtas av Stortinget. Dermed kan Venstre kjempe seg til en posisjon i valget til høsten, som kan åpne for endringer.