Vandrende pinner har fått sitt navn på grunn av sin store likhet med små pinner og kvister.
Nymfe av Indiske pinne Foto: jan Ove Rein
Det finnes i dag mer enn 2500 arter i naturen, men bare noen få utvalgte arter kan holdes i fangenskap. Gode nybegynnerarter er Indisk Pinne (Carausius morosus), Vietnamesisk Annam Pinne (Medauroidea extradentata) og Macleays Spectre (Extatasoma tiaratum). De to første artene er lite kravstore i matveien, trives godt i romtemperatur, og er lette og avle. Macleays Spectre krever litt mer av sin eier, men er likevel grei å holde med litt oppfølging.
Pinner i bur
Vandrende pinner bør holdes i et glass- eller plastikkbur utstyrt med et nettinglokk (dette kan lages ved hjelp av myggnetting). Det er også mulig å lage bur selv. Buret må være dobbelt så høyt som en fullvoksen pinne, og det er viktig med god ventilasjon for å hindre at mugg og sopp vokser frem.
Macleays spectre (Extatasoma tiaratum) holdes i terrarium Foto: Jan Ove Rein
Størrelsen ellers er avhengig av hvilken art du skal ha, samt hvor mange pinner som skal bo i buret. Bunnen av buret dekkes med et 4-5 cm dypt lag med ugjødslet torvjord (torvjord holder nemlig godt på fuktighet og er egnet for klekking av egg). Buret bør inneholde noen klatrepinner, selv om de fleste pinnene oftest liker å henge opp ned i nettingen i lokket. Vandrende pinner er nattaktive (og vil noen ganger kun spise hvis det er mørkt), og det er derfor viktig at buret settes et sted hvor pinnene får oppleve en naturlig døgnrytme (lys/mørke).
Din egen pinnefamilie
De fleste vandrende pinner kommer fra tropiske områder, men nybegynnerartene trives godt i romtemperatur (18-22 grader). Ønsker du god avl, bør du holde temperaturen over 20 grader. Det gjør ingenting at temperaturen senkes litt om natten, men den bør ikke bli lavere enn 15 grader. Fuktigheten i buret reguleres ved at du fukter bunnlaget med jevne mellomrom, samt at buret dusjes med vann forsiktig om kveldene 3-5 ganger i uka (avhengig av hvor tørt det er i lufta). Buret må ikke fuktes så mye at det dannes kondens og vanndråper på veggene. Husk at god ventilasjon er viktig. Vandrende pinner må ikke settes i direkte sollys.
Mat og stell
Alle vandrende pinner spiser blader av planter, busker og trær. I fangenskap er blader av bjørnebær, bringebær og andre roseplanter svært populære. Nybegynnerartene kan også spise blader av eik, lønn, eføy og hagtorn, i tillegg til blader fra stueplanter som spragle, bjørkefiken, sitronmelisse, møllplante o.l.
Vandrende pinne i matfatet (Eurycantha calcarata) Foto: Jan Ove Rein
I nødsfall kan man også bruke usprøytet rapidsalat. Det er svært viktig at du forsikrer deg om at bladene dine kommer fra planter som ikke er blitt sprøytet med insektgift. Vinterforing kan være et problem da det kan være vanskelig å skaffe fersk mat (hvis man ikke bruker stueplanter). Dette kan løses ved at du fryser ned ferske blader om høsten, og henger opp noen blader i kroker i buret noen ganger i uka om vinteren. Det er viktig å pakke ned blader for frysing tett i lukkede plastposer for å hindre uttørring av bladene.
Hvordan bli pinne-eier?
Ønsker du å skaffe deg vandrende pinner, kan du ta kontakt med nærmeste dyrebutikk. De fleste større dyrebutikker kan skaffe de vanligste artene. I tillegg avles de fleste nybegynnerartene av mange, som enten selger disse billig eller ganske enkelt gir dem bort. Det er også mulig å bestille vandrende pinner fra leverandører på Internett, bl.a. fra Danmark og England. Husk at du må ha en tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning hvis du skal bestille insekter fra utlandet. Det bruker ikke å være noe problem å få tillatelse til å skaffe seg vandrende pinner. Husk også å få tillatelse av dine foreldre før du skaffer deg nye kjæledyr!
Skolelaboratoriet ved NTNU har jevnlig avl av den Vietnamesiske Annam Pinnen (Meaduroidea extradentata), som er en utmerket nybegynnerart. Det er mulig å få tilsendt noen nymfer gratis fra Skolelaboratoriet når de har overskuddsdyr. Skolelaboratoriet kan kontaktes om du vil bestille nymfer.
Hunne av Vietnamesisk Annan pinne Foto: Jan Ove Rein