NRK Meny
Normal

Tror ikke vi blir kvitt kjøpesentrene

Norge har inntatt europatoppen i kjøpesentertetthet. Eksperter tror utviklingen vanskelig lar seg snu.

Sandvika Storsenter

OMSTRIDT: Sandvika er blant bysentrene som får laveste terningkast av forfatter Ronny Spaans. Årsaken er Sandvika Storsenter, som dominerer sentrum.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Mandag fortalte NRK om forfatter Ronny Spaans, som i en ny bok deler ut karakterer til norske byer og tettsteder, og gir flere av dem regelrett slakt.

Med boka ønsker Spaans å problematisere at stadig mer av det tradisjonelle gatelivet sluses inn i kjøpesentre.

Eksperter NRK har snakket med, tror imidlertid trenden vanskelig lar seg stanse.

– Kan lære av kjøpesentrene

Karl-Fredrik Tangen

HANDLINGSVEGRING: Samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen tror mange er skeptiske til kjøpesentre, men likevel handler der.

Foto: Høyskolen Kristiania

Samfunnsgeograf og høyskolelektor Karl-Fredrik Tangen ved Oslo Markedshøyskole tror det er vanskelig å snu utviklingen uten politisk inngripen.

– Dette er noe som må bestemmes politisk og helhetlig på tvers av ideologi om markedets frihet. Det er ikke sånn at forbrukerne kommer til å påvirke i retning bort fra kjøpesentre, sier Tangen.

Han frykter at kampen om økonomisk aktivitet mellom kommuner gjør det vanskelig for lokalpolitikere å si nei til kjøpesenterbygging.

– Er ønsket om å fjerne kjøpesentrene bare ren nostalgi?

– Nei, det er et reelt og forståelig ønske som kan danne grunnlag for hardere politisk styring av byutviklingen. Det er betimelig og fint at ringvirkningene av kjøpesentre vises. Det store spørsmålet er: Hva skal man gjøre med det?

Tangen tror mange er skeptisk til kjøpesentrene, men at de ikke omsetter tanke til handling.

– Mange skulle nok gjerne sett et rikere utvalg av småbutikker i sentrumsgater, men i konkrete beslutningsøyeblikk viker den idealistiske siden, og folk ender opp med å kjøre på kjøpesenteret, sier han.

Tangen mener tettstedene kan lære av hvordan kjøpesentrene tenker.

– De kan subsidiere leia til Vinmonopolet og Hennes & Mauritz som trekker kunder, så kommer Cubus, Nille og Kiwi logrende etter.

Tror utviklingen kan stanses

Per Gunnar Røe

KRITISK: Professor Per Gunnar Røe synes det er problematisk at halvoffentlige rom som kjøpesentre inntar rollen som møteplass.

Foto: Aina Rødal / NRK

Professor Per Gunnar Røe ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo er kritisk til at kjøpesentrene i stadig større grad inntar rollen som offentlig møteplass.

– De er møteplasser, men samtidig ikke egentlig offentlige rom: Det er en del aktiviteter som ikke tillates som ville vært tillatt på gater og torg, for eksempel tigging. Det er altså halvprivate rom, sier Røe.

Mellom 1999 og 2004 håndhevet regjeringen kjøpesenterstopp i Norge, altså et forbud mot etablering av kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder.

Men i 2017 har altså Norge det høyeste antallet kvadratmeter kjøpesenter per innbygger.

Røe tviler på at det lar seg gjøre å reversere trenden og få ned antallet kjøpesentre, men tror likevel man kan stanse utviklingen hvis det er politisk vilje til det.

– Men det er ikke lett, for det er åpenbart lønnsomt å drive dem, folk synes det er praktisk og tidsbesparende, og kommunene frykter handelslekkasjer om de selv ikke kan tilby dem. Det vil kreve en veldig bevisst strategisk satsing, sier Røe.