Live og Cams vil at folk i Bodø skal ha diger flystripe i hagen

Hvor mange byer i verden har ei flystripe som turistattraksjon?

Knapt noen, sier arkitektene Cams Støle og Live Helgestad.

Deres ideer og tanker blir viktige når Bodø skal utvikles etter at flyplassen er flyttet ut i havgapet.

Og hva mener de bør skje med den gamle flystripa på 3,8 kilometer?

Den bør bestå og åpnes opp for allmennheten – slik at byen kan legge sitt preg på området.

Og på sikt tror de to den kan bli en populær turistattraksjon.

• LES OGSÅ: Gravplasser kan bli viktige parker i fremtidens byer.

Unik mulighet

I dag ligger Bodø flyplass nærmest et steinkast fra sentrum, men i 2029 skal den nye flyplassen stå ferdig omtrent en kilometer lenger ut i havgapet.

Det betyr at store arealer blir frigjort, som igjen har ført til prosjektet «Ny by».

Terminalbygget er allerede fredet.

Men hva skal skje med flystripa og en haug med sheltere fra tiden da Bodø fortsatt huset hovedflystasjon for luftforsvaret?

Det er her arkitektene Cams og Live kommer inn. De er innleid fra selskapet Henning Larsen Architects for å bistå kommunen med råd.

Begge beskriver oppgaven som helt unik.

– Nesten i globalt perspektiv. Å utvikle en by, på en flyplass, det finnes bare noen få eksempler på i verden, sier Live Helgestad til NRK.

Underveis har for alvor nysgjerrigheten blitt koblet på.

– Jeg føler vi begge lever oss inn i det i dette området. Vi forestiller oss det livet og de mulighetene som kan skje der i fremtiden, sier Cams før Live skyter inn:

– Hva er det i området som byen kan ta med seg videre?

Ser til Tyskland og Danmark

Prosjektet med å utvikle byområdet vil ta tiår. Mange tiår.

Men allerede i 2029 mener arkitektene at Bodø kommune kan oppnå mye, med enkle grep.

Eksempelvis drar de fram den gamle flyplassen Berlin, Tempelhof.

– Tempelhof har bare skilting til hvor ting er. Det er helt åpenbart at det kan gjøres i Bodø, sier Cams og påpeker at det en åpen flystripe midt i Bodø fort kan bli en turistattraksjon.

I tillegg til Berlin drar arkitektene fram København, og matmarkedet Reffen. Det gamle industriområdet ble åpnet i 2018 og har på rekordtid blitt et sted for matentusiaster, kunstnere og andre kreative sjeler.

– Matkultur kan være noe som er både samlende og lett å sette i gang. Det treffer ulike kulturer og mennesker av ulike alder, sier Cams og understreker at slike miljø ofte tiltrekker seg yngre folk.

– Derfor er det viktig at de kan bli ordentlig kjent med området, og på den måten kan påvirke det og gi det identitet.

Ikke gå i «vindfella», igjen

Mulighetsprosjektet er halvveis, og onsdag ble de foreløpige tankene presentert til interesserte bodøværinger.

Etter presentasjonen ble det stilt spørsmål fra publikum om alt fra løsninger på ensomhet til finansiering.

Bodøværingen Olav Wiik Moland var imidlertid opptatt av én viktig ting:

Bodø er byen i Norge med mest vind.

– Før andre verdenskrig var Bodø oppbygd av flere s-formede gater. Under krigen ble det påstartet store flotte paradegater, som er arven vi sitter igjen med, sier Moland til NRK.

– Det fungerer sikkert bra lenger sør på kontinentet, men i Bodø fungerer det ikke spesielt godt. Derfor er det viktig at vi fra starten tenker; hva funker for å unngå det i fremtiden?

Moland fikk gehør fra arkitektene, som påpekte at vindanalyser var noe av det første de gjorde da de begynte med prosjektet.

– Utslaget er ekstremt. Bodø er Norges mest vindfulle by, og flystripa er konstruert slik at flyene skal møte vinden når de tar av og lander, forklarer Cams og påpeker at utvikling av byen bør ta hensyn til nettopp dette.

Identitet før beboere

Kristoffer Larsen Seivåg er prosjektleder for ny bydel i Bodø kommune.

Til tross for at området allerede er flere år unna frigjøring har han rukket å jobbe med det i 11 år.

– Likevel begynner vi nå å se konturene av hvordan dette kan bli, og vi lærer masse av arkitekter og eksperter underveis, sier han og understreker:

– Det er fantastisk å få se ideene som ble presentert i dag.

– Tror du det vil være aktuelt å gi frislipp på områdene i 2029, gitt at den nye flyplassen er ferdig da?

– Jeg håper i hvert fall at vi kan bruke de så tidlig som mulig, svarer Seivåg og understreker at sikkerhet selvfølgelig må være på plass først.

At det blir dratt paralleller til Berlin og København synes prosjektlederen er spennende, og aktuelt.

– Bare se på Molobyen i Bodø nå, sier han og henviser til en annen bydel i Bodø der blant annet et gammelt verft er transformert til en kulturscene.

Seivåg drar også fram det gamle industriområdet Sluppen i Trondheim,

– Der er det nå nye arbeidsplasser, klatrehall og mathall. Det blir skapt en identitet som kan bygges videre på.

– Tror du, i likhet med Live og Cams, at en flystripe midt i en by kan bli en turistattraksjon på sikt?

– Ja, absolutt. Rullebanen er enorm. Å integrere den i bebyggelsen og byområdet tenker jeg vil være både kjempestilig og unikt.