Gratulerer med dagen, Mummi!

Jeg har lært noe nytt denne uken. Ikke at Mummitrollet er en fantastisk figur - det har jeg visst lenge; Gratulerer hjertligst med dagen!

Original-tegnserier på engelsk

Nei, jeg har lært at Tove Jansson fra 1953 lagde tegneserier om mummitrollene på oppdrag fra en rekke kjente, britiske aviser. Seriene ble skrevet på engelsk, som førstespråk, og ble trykket i 120 aviser verden over. Oppdraget fikk hun på bakgrunn av boken "Trollmannens hatt" som kom i 1948, og som ble et gjennombrudd for henne.

Og denne uken har jeg altså lest de tre bindene som er kommet ut i Cappelen Damms serie av Tove Janssons samlede tegneserier. De er oversatt av Anders Heger, som har gitt dem en moderne språkdrakt ("Er du en pingle?" får Mummitrollet høre, og Stinky, som alltid er småfrekk og frisk i uttalelsene sine, svarer for eksempel med "Jepsipeps").

Konsentrert kvalitet

I disse tegneseriene trer Tove Janssons verden frem på gjenkjennelig og konsentrert vis. Hun er nesten enda mer seg selv enn i bøkene sine, siden både tekst og bilder får spille sammen på hennes surrealistiske, sorgmuntre måte.

Her er fortellingen om den vinteren da Mummitrollet våkner og oppdager en ny og merkelig, hvit verden. Her er historien om Mummipappa som vil skrive den store sjøromanen, her er den bortkomne lille marsboeren, og her er de nye naboene, og ikke minst lille My.

Og her er den janssonske tvetydigheten, spennet mellom hjemlig trygghet og eventyrlig utforskertrang, mellom tilhørighet og ensomhet, mellom regelbundethet og fri utfoldelse. Bøkene - og tegneseriene - kom til i en kaotisk tid preget av 2. verdenskrig, og det er kanskje en av grunnene til at Tove Jansson ikke alltid gjennomforklarer alt eller lar verden være rosa og sommerenkel. Selv om den jo er det, også.

Formfullendt

Rent formelt er også disse tegneseriene et mesterverk. I avisene skulle fire ruter gi noe hver dag, en liten tanke eller avsluttet dialog, samtidig som de er biter av en lang føljetong - som i disse samleutgavene utgjør et tjuetalls sider.

I lang tid nå har Tove Janssons verden vært mest tilgjengelig og kjent gjenom de japanske animasjonsfilmene, TV-seriene og småbarnsbøkene som er oppgradert med friske farger og jevnere streker. Noen vil rynke på nesen og si at det var en grov forenkling og en kommersialisering - og det var det jo. Men de norske bok-utgavene var i alle fall tatt godt vare på av oversetter Henning Hagerup, og så vidt jeg kan huske, var Janssons ånd bevart, om enn en begrenset bit av den. Kanskje åpnet de tilrettelagte bøkene Tove Janssons univers for en ny generasjon barn?

Da er det flott at de originale tegneseriene med Janssons karakteristiske, rufsete strek nå kommer i samlet form. Avis-stripene er først og fremst skrevet for voksne lesere, det er vi som kjøper og leser aviser. Men de kan leses av store barn også, og gi overraskelse, gjenkjennelse, latter og undring igjen og igjen.

De to siste bindene i samleserien kommer i 2011 og 2012.