Helene Bøksle, Moddi, Askil Holm, Odd Nordheim, Ugagn, Thomas Dybdahl og Kristian Kristiansen kom – og de leverte! Her kan du se og høre alle låtene:
- LANGLESNING: Jeff Buckley: Ung og lovede – og død
Og hva var det med «Grace» igjen?
Det var annerledes-albumet som dukket opp i 1994, midt i grungen og britpopen. Variert fra sviske til hardrock og med en vokal som ikke lignet noe annet som ble gitt ut på denne tiden. Det dundret ikke inn på hitlistene verden over (høyeste plassering på VG-lista: 38. plass), men det dundret inn i hjertene til musikkelskere/ -kjennere, musikere og anmeldere. (Og etter over 20 år på markedet har det solgt over 2 millioner eksemplarer.)
– Jeg jobbet i lokalavisa Glåmdalen i Kongsvinger, og jeg husker at plata kom i en promoforsending fra Sony Music. Sammen med Oasis sin «Definitely Maybe»-plate. Det var en stor konvolutt å få.
Mangeårig musikkanmelder og journalist Sven Ove Bakke tenker tilbake på det første møtet med Buckley, og på hva han har betydd.
– Jeg mener at han har satt ganske store avtrykk i singer songwriter-sjangeren. Han brakte drama og melodrama, følelser og stemmeprakt inn i sjangeren. Stemmen hans var et formidabelt instrument.
«Grace» inneholder tre coverlåter, og det har blitt utgitt en rekke av Buckleys tolkninger av andres musikk etter hans død. For Buckley var enormt god til å gjøre andres låter til sine egne. Det mest kjente eksempelet er hans versjon av Leonard Cohens «Hallelujah».
– Når andre covrer «Hallelujah» så er det egentlig ikke Leonard Cohen de covrer, de covrer Jeff Buckleys cover, sier Bakke.
- Hør «Grace» i Tidal eller i Spotify: