Hopp til innhold

Regjeringen snur – skrinlegger kulturens regionreform

Etter massiv motstand mot at fylkeskommunen skal dele ut de fleste av kulturkronene snur regjeringen kun dager før forslaget skulle legges frem.

Abid Raja

Kulturminister Abid Raja (V) dropper kulturens regionreform.

Foto: Berit Roald

Det var i kulturmeldingen som ble lagt frem for rundt halvannet år siden det ble foreslått å endre ansvarsområdene i kulturlivet.

Dette skulle være en del av den store regionreformen til regjeringen, men nå snur kulturminister Abid Raja og resten av regjeringen.

– Basert på den omfattende dialogen vi har hatt med regionene og med de ulike institusjonene, så har vi kommet frem til at vi ikke går videre med forslag til regionreform på kulturområdet, sier Raja til NRK.

Kulturlivet skeptiske til forslaget

Daværende kulturminister Trine Skei Grande fra Venstre ønsket at fylkeskommunene skulle få mer ansvar og større eierskap til utviklingen av kunst- og kulturtilbudet i den enkelte region.

Finansieringen av mange store institusjonene skulle endres fra 70 prosent statlige midler og 30 prosent fylkeskommunale midler til det motsatte. Det gjelder for eksempel teatrene Hålogaland, Rogaland og Trøndelag og flere av de store orkestrene.

Flere i kulturlivet har vært svært skeptiske til forslaget. Blant annet fordi de frykter at kulturinstitusjonene ikke vil bli prioritert i fylkesbudsjettet når mange andre fylkespolitiske oppgaver som vei, skole og tannlege skal prioriteres.

– Den massive motstanden i kultursektoren går også langs linjene av at staten har historisk sett tatt stort ansvar for en nasjonal kulturpolitikk. Og de er bekymret for om dette vil bidra til redusert innsats på kultursektoren, ifølge Raja.

Trine Skei Grande ønsker ikke kommentere denne saken.

Kulturdepartementet snur

Førstkommende mandag skal kommuneproposisjonen, det endelige forslaget om ansvarsfordeling, legges frem.

Men nå, kun få dager før, snur regjeringen og kulturminister Abid Raja. Og sier til NRK at det er to hovedgrunnen til snuoperasjonen:

– Det ene er den massive motstanden dette har møtt i kultursektoren. Den andre grunnen er at fylkeskommunene ikke er samstemte. Det er betydelig uenighet blant regionene om at de skal ha oppgaver.

Raja mener likevel at alle ressursene som har blitt lagt ned i løpet av de siste året er til nytte.

– Jeg tror regionene har fått bevisstgjort seg de viktige institusjonene de har hos seg og de viktige oppgavene de også nå i fortsettelsen tar, men som de har tatt tidligere.

Mener det er viktig staten tar ansvar

Regjeringens snuoperasjon syns Gunn Marit Helgesen, første nestleder i Kommunesektorens organisasjon (KS), er beklagelig.

– Det syns jeg er en litt merkelig vending, for det var en del av regionreformen for å gi kraft til de nye regionene, sier hun.

– Jeg tror det hadde vært en styrke å tenke i retninger som ble tenkt av Skei Grande og co., legger hun til.

Petter Snare, direktør for Kode i Bergen, derimot er glad for at kulturministeren har lyttet til kulturlivet.

– Dette var en dårlig ide til å begynne med, og at kulturministeren nå har bestemt at dette ikke er noe kulturlivet trenger å bruke mer tid på i en koronakrise, tjener kulturministerens ære, sier han.

Han sier videre at fylkeskommunene har en rekke andre prioriteringer, og at kultur også skulle ha en egen post i en tid etter korona hvor alle trenger penger.

– Da er det viktig at staten tar et nasjonalt ansvar, mener han.

Etterlyste nye oppgaver til fylkeskommunen

Jon Askeland (Sp), fylkesordfører i Vestland, er både overrasket og skuffet over avgjørelsen. I regionreformen etterlyste fylkeskommunen flere nye oppgaver til fylket. Store deler av de nye oppgavene handlet om at fylkene skulle overta store deler av kulturansvaret, slik regjeringen foreslo.

– Når det nå flopper totalt er det ikke til å tro at det skjer, sier han.

Kulturminister Raja sa på «Nyhetsmorgen» på NRK tirsdag at det er en sammensatt vurdering som ligger bak avgjørelse, og at tilbakemeldingene fra kultursektoren har blitt lyttet til.

– Men også en omfattende dialog med regionene hvor det ikke har vært mulig å få til noe felles. Og vi styrer etter det Stortinget har vedtatt. Stortinget har vedtatt et såkalt generalist kommune prinsippet som betyr at man skal overføre like oppgaver til regionene, sa han da.

Han sa videre at noen fylker har vært imot, mens andre har sagt de kan ta imot oppgaver med forutsetningen om at alle får de samme.

– Når noen regioner ikke vil ha oppgaver mener jeg som kulturminister så vil det være uforsvarlig og uansvarlig overfor kultursektoren å overføre oppgaver til fylker som selv sier at «vi vil ikke ha de». Da kunne vi nok risikere at det kulturelle uttrykket rundt om i landet kunne sett annerledes ut, sa han.

– Reform på sparebluss

Hege Knarvik Sande, generalsekretær i Norsk Kulturforum, hadde ønsket seg en reform som ga mer penger til fylkene og kommunene. På den måten kunne det bli lagt til rette for mer kulturpolitikk i fylkene og kommunene.

– Mye tyder nå på at forslaget som skulle legges frem, var en reform på sparebluss, mener hun.

Hun syns det er leit at denne prosessen får en slik avslutning.

Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet, mener at når kulturen ikke inngår i regionreformen, så er det nesten ikke noe igjen annet enn nye grenser og fylkesnavn. Han mener det reelt sett ikke blir noen maktoverføring fra staten til fylkene og kommunene nå.

– Det her viser hvor meningsløs hele regionreformen har blitt, sier han.

Kristin Ørmen Johnsen, leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, sier at dette er en god dag for Høyres kulturpolitikere på Stortinget. Fylkeskommunene selv har, ifølge henne, signalisert at de ikke var klare til å påta seg disse oppgavene, og hun legger stor vekt på at kulturinstitusjonene heller ikke har ønsker endringen.

– Min bekymring er at oppgavene regionene har i dag er for eksempel vei og videregående skole, som er tunge aktører med satte strukturer. Kulturen er sårbar, og det er skjøre miljøer, sier hun.

Hun forstår samtidig at fylkene ønsker seg flere oppgaver, men er engstelig for at kompetanse og kulturmiljøer ikke vil bli prioritert.

– Siden noen regioner signaliserer at de ikke kan prioritere eller at det er nok økonomi til oppgavene blir det ingen kvalitetsheving, avslutter hun.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters