Hopp til innhold

Regjeringen oppretter insentivordning for film

Etter det NRK erfarer vil regjeringen satse på å lokke filmproduksjoner til Norge med skatte- og avgiftslettelser.

Thorhild Widvey på talerstolen

LOKKER MED GULROT: Regjeringen går inn for å opprette et mer gunstig skatte- og avgiftssystem for filmbransjen. Håpet er å øke aktiviteten og lokke utenlandske produksjoner hit.

Foto: Mathiesen Tor Erik H. / NTB scanpix

Onsdag orienterte Kulturdepartementet Høyre og Frps stortingssgrupper om innholdet i regjeringens lenge varslede filmmelding, som har vært ventet å komme før Stortinget tar sommerferie i juni.

Les: Taper enorme summer i konkurranse med Europa

Vil lokke Hollywood til Norge

Regjeringen skal trolig behandle innholdet i meldingen torsdag.

Etter det NRK erfarer, går regjeringen inn for å opprette en form for insentivordning, der blant annet utenlandske filmproduksjoner skal lokkes til å legge hele eller deler av innspillingen i Norge, mot at de får mer gunstige økonomiske vilkår.

Andre land har lenge hatt insentivordninger for film som enten gir skatteletter til filmprodusenter, eller refunderer deler av produksjonskostnadene i etterkant.

Finansdepartementet har etter det NRK erfarer vært den sterkeste motstanderen internt mot å gi filmbransjen egne ordninger for skatte- og avgiftslette, fordi det har vært prinsipielt vanskelig å forsvare særordninger for én enkelt bransje.

Les: Stjerneregissører: For dyrt å jobbe i Norge

Applauderer ordningen

Torbjørn Urfjell

FORNØYD: Bransjedirektør Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen.

Foto: FN-sambandet

Torbjørn Urfjelll er bransjedirektør for Virke Produsentforeningen, som organiserer produksjonsselskaper i film- og TV-bransjen. Han er lykkelig over at deres mangeårige kamp ser ut til å ha blitt kronet med suksess.

– Hvis dette stemmer, er vi veldig glad for det. Det er viktig for oss med en ikke-diskrimerende insentivordning som alle aktører kan benytte seg av, sier Urfjell.

Han er glad for at Filmmeldingen inneholder konkrete næringspolitiske virkemidler.

– Slik vi forstår det, vil dette bli en skatterefusjonsordning som vil ligge hos Finansdepartementet, og det er også en forutsetning for våre takksigelser.

Les: «Snømannen»-innspilling utsettes

– Trenger sterke filmregioner

I tillegg til insentivordningen, varsler regjeringen i Filmmeldingen at de vil øke satsingen på de regionale filmfondene, og la disse styre deler av filmstøtten som i dag fordeles av Norsk filminstittutt sentralt.

Vestnorsk filmsenter er en av de regionale filmsentrene som kan bli styrket i filmmeldingen. De tilrettelegger også for utenlandske filmproduksjoner i regionen.

– Det er gledelig hvis det blir en styrking av regionene. Men det er også viktig å se disse tingene i sammenheng. For å dra nytte av insentivordningen, må du ha bærekraftige filmmiljøer i regionene, sier filmkommisjonær Sigmund Elias Holm hos Vestnorsk filmsenter.

Han er i løpende kontakt med flere utenlandske filmprosjekter som har meldt interesse for å filme i Norge allerede i 2016.

– Nå er vi spent på hvilken form insentivordningen vil få, og hvor raskt den kan komme på plass. det vil være avgjørende for om den er vellykket eller ikke.

Han understreker at det er viktig at insentivordningen blir langsiktig og forutsigbar, slik at filmprodusenter tør å planlegge frem i tid.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober