I fjor var den overraskende vinneren artisten, låtskriveren og poeten Bob Dylan, og året før vant russiske Svetlana Aleksijevitsj, som skriver sakprosa.
NRKs litteraturanmelder Marta Norheim tror Svenska Akademien, som bestemmer hvem som får prisen, vender tilbake til den litterære hovedveien i år, men hun vet det ikke.
NRKs litteraturanmelder Marta Norheim er like spent som alle andre på hvem som får Nobels litteraturpris.
Foto: Samlaget– De utvider rammen hele tiden. Tidlig i historien gikk den bare til europeiske menn, siden oppdaget de kvinnene og resten av verden. Noe nytt, dramatisk linjeskifte tror jeg likevel ikke på, sier hun.
Kan ikke sutre
En norsk forfatter har ikke vunnet prisen siden 1928, da vant Sigrid Undset.
– I mange år har Jon Fosse vært med på listen, uten å ha nådd helt til topps. Men Norge er et lite land i verden, så vi skal ikke sutre over at vi ikke har fått den på mange år, sier Norheim.
Men altfor ofte har den gått til forfattere fra Europa og USA.
– I år er det kanskje Afrika eller Asias tur, sier hun.
Gjøre oss til bedre mennesker
I tidligere år skulle prisen gå til forfattere som pekte ut det Svenska Akademien kalte «en idealistisk ricktning».
– Det er jo et gåtefullt utsagn, en litteratur som fremmer noen idealer ville gjøre oss til bedre mennesker. Det var tidsånden den gang. Nå tror en kanskje ikke at litteraturen skal spille den rollen. Så det kriteriet er ute.
Hva ser de etter?
– Det skal være høy kvalitet og det skal være et forfatterskap, ikke en enkeltbok. Popularitet er ikke et tema. Prisen kan løfte frem forfattere som kan BLI kjente, heller enn at de gir prisen til noen som allerede er kjente.
Så det kan godt hende at vi alle blir stående som et spørsmålstegn når en tilhører i salen i dag kan rope sitt «Ântligen».
