Politikerne ødelegger for Munch

Gidder du? Høre mer om Munchmuseet?

270.000 mennesker har løst billett til Munchutstillingen i Paris! I løpet av litt over to måneder. Dét er dobbelt så mange som det totale antall besøkende til Munchmuseet i Oslo i løpet av et helt år!

Og for alle som tenker at kunst også handler om publikum og økonomi: Det er dette som er potensialet for verdenskunstneren Edvard Munch også i Norge.

Det er bare det at det må opp et nytt museum først.

Sannsynligheten er stor for at du som leser dette, slutter å lese akkurat her. At du er grundig lei av diskusjonen om plassering og utseende på et nytt Munchmuseum.

Men det er bare å innse at siste ord i saken ikke er sagt. På langt nær.

Satset på feil hest

Onsdag startet den formelle nedslaktingen av planen om et nytt Munchmuseum i Bjørvika. Flertallet i byutviklingskomiteen i Oslo kommune sa nei til «Lambda» og ba byrådet utrede plassering av et nytt Munchmuseum på Nasjonalgalleriet eller på Tøyen, der museet ligger i dag.

Onsdag i neste uke går samme vedtak igjennom i Bystyret i Oslo.

Og hva betyr det? Ikke stort. Bare at tiden går.

Også betyr det at aksjonsgruppen som utrettelig har jobbet for å beholde et Munchmuseum på Tøyen er glade nå.

Det har de selvsagt grunn til. Fordi de mener Munch hører hjemme der. «Vårt miljø er fra barndommen Tøien og omegn», skrev Edvard Munchs søster Inger – ifølge aksjonens hjemmeside «La Munchmuseet bli på Tøyen!»

Kan aksjonsgruppen så puste lettet ut? Har de vunnet? Jeg tror de har satset på feil hest.

Men de har vunnet i den forstand at byggingen av et nytt Munchmuseum er utsatt. De har også sett at det har oppstått en politisk allianse mellom Ap, SV og Frp.

Problemet med denne alliansen er at den kun har én eneste forpliktelse: Å stoppe «Lambda». Altså forslaget til et Munchmuseum i Bjørvika som har kostet mer enn 90 millioner kroner så langt, og som de fleste innen fagmiljøet – Munchkjennere og norske museumsdirektører – går god for, og som skulle være ferdig i 2014/15.

Hva som kommer til å avgjøre når Byrådet har utredet Nasjonalgalleriet og Tøyen som fremtidige Munchmuseum, er helt i det blå.

Skal pris, beliggenhet eller tidsaspektet bestemme alliansens endelige avgjørelse? Ingen vet svaret på det spørsmålet, fordi de politiske gruppelederne nekter å svare på det.

Aksjonsgruppen for Munch på Tøyen har brukt mye tid på å orientere om at kommunens prosess har vært udemokratisk.

Det har de rett i. For bystyret vedtok i 2005 å vurdere å utvide Munchmuseet på Tøyen. Dette vedtaket ble «glemt» da SV, Krf, Frp, Venstre og Høyre i 2008 gikk inn for Bjørvika.

Frp i forreste rekke

Men dette handler ikke bare om et demokratisk underskudd. Det handler også om mangel på troverdighet og trofasthet hos de ulike partiene.

Og i forreste rekke her: Fremskrittspartiet, som i tur og orden har gått for Vestbanen, Bjørvika, Nasjonalgalleriet – og som nå åpner for Tøyen.

Nå stoler Arbeiderpartiet og SV på at Frps gruppeleder Carl I. Hagen kommer til å sikre flertall for et nytt Munchmuseum.

Det er bare det at Carl I Hagen notorisk, høyrøstet og absolutt konsekvent har kjempet innbitt mot alle typer dyre kulturhus.

Han er helt prinsipiell på det punktet. Hans kamp mot operaen er legendarisk. Han og partiet hans nektet å stemme i Stortinget da operavedtaket skulle gjøres. Det førte til at det dyreste alternativet vant – Bjørvika.

For tiden hører jeg Carl I. Hagen skryte av at han var med på å få operaen til Bjørvika! Snakk om å ha frekkhetens nådegave. Hadde han fått det som han ville, hadde det ikke blitt noen opera.

Nå har han derimot fått det som han vil. Han har satt en stopper for byggingen av et nytt Munchmuseum.

Og dessverre betyr ikke det at det blir han som sikrer full gass på veien tilbake til Tøyen.

• LES OGSÅ: Franskmennene i kø for å se Munch