Kommentar

Museum på museum

Snart kan Nasjonalmuseet hete Nam. Meningstomt og historieløst.

Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet har nå skaffet seg en stilig og nydesignet, men ikke helt lett lesbar logo. Nam står det.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

Har du lagt merke til at begrepet museum er i ferd med å bli borte? Lagt på sotteseng, som en Syk Pike.

På en av Nasjonalmuseets nye yttervegger skal det riktignok stå Nasjonalmuseet, men med ganske beskjedne bokstaver.

Ordet som derimot brisker seg i storformat, i alle himmelretninger, er Nam. Et akronym. Kryptisk utformet. Best for de innvidde. Så langt.

Hårete navn og forkortelser er også en måte å fri til utenlandske turister på.

Med dette gjør Nasjonalmuseet akkurat det samme som andre museer. Skaffer seg et egennavn som egentlig ikke sier stort.

For du skal tilhøre den indre kjernen for å forstå at KODE, Nam og MiST er i bruk på store norske kunstmuseer.

Et hus fullt av fristelser

Når det nye Munchmuseet åpner denne høsten, heter det bare Munch.

Et moderne museum skal være en totalopplevelse. Et hus fullt av fristelser. Også for dem som forskrekkes av det støvet som visstnok virvles opp når noen tar ordet museum i sin munn.

Munchmuseet, Munch

Det nye Munchmuseet er ett av flere som mister museum-ordet.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

Derfor skal man stikke innom «Munch». For å ta en drink, spise litt mat, se på utsikten, høre musikk, eller kanskje delta i en debatt om bygget er stygt eller ikke? Hvis man da ikke er der for å oppleve Munch – himself.

Er Nam en godbit?

Nasjonalmuseet, som inntil 2003 het Nasjonalgalleriet, har nå skaffet seg en stilig og nydesignet, men ikke helt lett lesbar logo. Nam står det.

Den logoen er det første du møter på museets nettsider, på sosiale medier og på fasaden. Nam, nam. En godbit skal det bli.

Men kommer vi etter hvert til å snakke om Nam, og ikke Nasjonalmuseet? Ja, det vil jeg tro. På sikt, når navnet er innarbeidet og tatt i bruk. Og innarbeidet vil det bli, takket være tydelig og bevisst markedsføring.

I stall og silo

Sørlandets Kunstmuseum, med Tangen-samlingen, skal bli Kunstsilo, mens dronningens visningssted for kunst og gjenstander fra De Kongelige samlinger, bærer navnet KunstStallen.

I 2011 ble Kunstmuseene i Bergen til KODE, og MiST er signalet som kaller trøndere til kunstopplevelser.

Hva KODE egentlig står for, vet jeg ikke. Kanskje mest av alt et symbol for de kodene kunsten utfordrer oss med.

Mens MiST meningsløst nok henviser til Museene i Sør-Trøndelag – nå tre år etter at Sør-Trøndelag opphørte å eksistere. Hva med MiT?

Tre nye gigantmuseer åpner snart

Museum kommer fra fortiden. Gresk museion. Et tempel for muser – gudinner som inspirerer kunstnere og tenkere. Eller ganske enkelt et sted der kunst oppbevares og vises frem.

Men nå er museumsbegrepets popularitet i ferd med å nå sitt absolutte lavmål. Det skjer samtidig som den offentlig museumsbyggingen når et klimaks, med åpning av tre gigantiske museer i løpet av de neste to årene.

Direktørenes konklusjon er i alle fall helt tydelig; ordet museum er uten appell!

Munch først. 22. oktober. Neste ut, er Nam – med undertittelen Nasjonalmuseet. Åpningsdato er satt til 11. juni 2022. Nesten tre irriterende år på overtid. Men akkurat det kommer vi til å glemme den dagen vi slipper inn i Nord-Europas største og mest imponerende museumsbygg.

Samtidig blandes nå tonnevis med frisk betong for å sluttføre Sørlandets Kunstmuseum. Da blir det Kunstsilo i Kristiansands gamle kornsilo. Åpningsklart trolig engang utpå høsten 2023.

Et ord uten appell

Så hvorfor er ordet museum plutselig blitt så utdatert? Er det fordi dagens museumsdirektører erkjenner at det de holder på med, gir assosiasjoner til dørgende kjedelige saker? At det er derfor «folk flest» overlater museene til den utskjelte eliten?

Direktørenes konklusjon er i alle fall helt tydelig; ordet museum er uten appell!

Heller da meningstomme navn.

De tre museumslederne er forpliktet til å bevise at et sted mellom 8 og 9 milliarder kommunale og statlige kroner er vel investerte penger. At det blir til glede for de mange. Da er sosiale medier og hurtig-kommuniserende navn effektive. Ikke minst når det skal plasseres en # foran. #Munch, #NaM, #KODE.

Klar tale!?

Hårete navn og forkortelser er også en måte å fri til utenlandske turister på. Men til syvende og sist er verken #MoMA (Museum of Modern Art) eller #TateModern gode museer fordi de heter det de heter, men fordi de klarer å få folk i tale.

Nå er museumsbegrepets popularitet i ferd med å nå sitt absolutte lavmål.

Det er det vi forventer av Nasjonalmuseet, Munchmuseet, Sørlandets Kunstmuseum og Museene i Bergen og Trøndelag også. Men det lover ikke godt når Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo, til NRK, forklarer bruken av logoen Nam, på denne måten:

«Tanken er å fremheve det unike med å gå på et museum og se kunst, kunsthåndverk, design og arkitektur tett på med egne øyne.»

Innpakningen – navnet, arkitekturen, museumsbutikkene, barene og kaféene – er lokkemidler.

Men klar tale og meningsfylt innhold kan også anbefales. For når publikum først er kommet innenfor dørene, da er de faktisk på et museum.