- Men det er spesielt én ost som ikke "tråder" i det hele tatt, og det er Cheddar, avslører Arnold Myhre, osteentusiast og president i Norske Vinklubbers Forbund. Den kommer opprinnelig fra landsbyen Cheddar, et stykke sør for Bristol i det sørvestre England, der den tradisjonelt ble lagret i huler.
Spesiell prosess
Cheddar "tråder" ikke når du spiser.
Legenden, som minner mye om opprinnelsen til Roquefortosten, skal ha det til at ei gårdsjente gjemte unna et spann med melk i en av hulene. Da hun skulle hente det igjen, hadde melken forandret seg til en smakfull masse, og Cheddarosten var født. Det kan umulig være noe i nærheten av dagens ost. Den gjennomgår nemlig en omstendelig prosess der ostemassen skjæres flere ganger, drysses ned gjennom et høyt "tårn" og nærmest kvernes i bunnen av dette. Så tilsettes salt og osten presses i former og lagres. Osten får en lett kornete konsistens og en frisk, litt syrlig smak.
Historisk
Cheddar er faktisk verdens mest produserte ost, og i dag foregår dette maskinelt. Men Cheddar har vært Cheddar lenge før den ble industrialisert. For allerede på 1100-tallet erklærte kong Henrik II denne osten som landets beste og kjøpte enorme mengder. Også hans sønn, den kanskje mer berømte Prins Johan, var en storforbruker av Cheddar.
Også i Norge
- Vi lagde mye Cheddar i Norge før i tiden, og vi eksporterte faktisk til England! forteller Arnold. Men med EU, kom restriksjoner og navnebeskyttelse, og det ble slutt på norsk Cheddar. Vi har dessverre ingen kultur for denne ostetypen i Norge. Den er ikke bare fin å gratinere med, men fin å spise for øvrig.
Selv kan jeg tilføye av Cheddar er den mest vanlige osten å bruke på cheeseburger. Og skal du lage en god osterett til noen som har bursdag, kan du jo gratinere med dagen!
Skuddsikker Parmesan
I dette klosteret lager de Parmesan.
En annen ost som er ypperlig til matlaging er Parmesan. Egentlig heter den Parmigiano Reggiano og kommer fra provinsen Emilia-Romagna i det nordlige Italia.
- Denne er moden når den er blitt skuddsikker, ler Arnold.
Ostetypen kalles Grana i hjemlandet, etter konsistensen. Den lagres gjerne to år eller mer, og blir mer og mer granulert eller kornete. Den smelter nærmest i munnen, men tråder ikke.
Riv selv!
I en litt velutstyrt ostedisk finner man flere varianter: Større stykker, små staver eller terninger, ferdig revet eller finere pulver.
- Kjøp hele stykker! oppfordrer Arnold Myhre innstendig. Ferdig revet parmesan smaker så lite. Ha den innpakket i kjøleskapet, brekk av eller riv det du skal bruke og lagre resten videre! Den har svært lang holdbarhet, så det er ikke noe problem.
Se opp!
Osteekspert Arnold Myhre og osteentusiast Erik Rasmussen i sitt ess - på oppdagelsesferd i ostedisken.
Det kan dessverre se ut til at det jukses en del i butikkene. Ferdig pakkede stykker med "hjemmelaget" etikett der det står Parmesan, kan godt være en Grana Padano eller en annen uoriginal ost til halve prisen. Det er ikke så lett å avsløre, men en seriøs butikk burde være i stand til å bevise at osten er det den gir seg ut for å være. En ekte Parmesan er svær som en medisinball og godt merket i selve skorpen.
Gode venner i munnen
Parmesan er deilig i løvtynne skiver på pizza, lasagne eller gjerne også i salater. Sammen med tomat og basilikum er den praktfull. For ikke å snakke om Parmaskinke, som for øvrig får norsk spekeskinke til å framstå som ihjelsaltede gummisåler. Parmaskinken kommer fra samme område, og er bestevenn med Parmesan. Der trives de også godt sammen med rødvin med kraft og syrlighet. Og det nordlige Italia har masse å velge i!
Melkeallergi
De fleste melkeallergikere tåler melkeprodukter fra andre dyr enn kuer. Det finnes en rekke oster som er laget av saue- eller geitemelk. En granaost som ligner Parmesan er Peccorino. Denne finnes også i flere varianter, men lages oftest av sauemelk. Litt mer pikant i smaken kan den være, men et godt alternativ. Pass bare på å forvisse deg om at det ikke er en type som også inneholder litt kumelk!