- Det er det vi kaller skjørost, forteller Arnold Myhre.
Vi kunne kanskje like gjerne kalt det surmelksost. Melka består av opp mot 90 prosent vann, og det er tre måter å fjerne dette på når man skal lage ost: Den vanlige måten er å tilsette et enzym som kalles løpe, og finnes blant annet i kuas fjerde mage. Den får melka til å skille seg.
Den andre metoden brukes på brunost. Man koker melka tykk. Og den tredje måten er å la melka surne slik at den tykner. Pultost og gamalost er altså laget ved at melka koagulerer ved syrning, og ikke med løpe som annen ost.
Spesielt interesserte
- Pultosten hører kanskje ikke helt hjemme på ostebordet, i likhet med smelteost, mener Arnold. Den er ganske så kraftig i smaken og burde vel være en påleggsost for spesielt interesserte. Arnold humrer og vi roter videre i butikkhyllene. Arnold er for øvrig president i Norske Vinklubbers Forbund og en ekte osteentusiast.
Fersk gammalost
Gamalost trenger ikke å være gammel. Det er oppskriften som er gammel.
- Men den vi får i butikken her er allikevel eldre enn den beste jeg har smakt, forteller jeg. Den var nemlig helt fersk og kom direkte fra det eneste stedet i verden som lager gamalost, nemlig fra Vik i Sogn.
- Det er jo noen som kjøper den tidlig om høsten og lagrer den fram til jul da, korrigerer Arnold. Mange dynker den i konjakk eller andre ting.
- Marinert på en måte?
- Ja, det kan du godt si.
Magert potensmiddel
Foto: Tine.
- Dette er for øvrig den magreste osten du kan få, forteller Arnold, det er kanskje derfor de fleste må ha smør ved siden av.
Vi studerer forpakningen, og der står det: Fettinnhold èn prosent. Den smørbare i eske har hele tre prosent fett…
Det sies for øvrig at gamalost skal være bra for potensen, men det kan være en reklamegimmick fra vikingene i Sogn.
Hvor mange innbyggere er det der nå, forresten?
Øl og dram
Og så var det drikke til denne typen oster…
- Dette er vanskelige oster å sette vin til i hvert fall, utbryter Arnold. Jeg ville vel heller gått til våre "nasjonaldrikker", øl og dram. Det går greit enten osten er skarp eller mild. For de kan være litt forskjellige.
- Men jeg har en gang smakt en litt snill gamalost med en Loire-vin til. En Sauvignon Blanc, som er druenavnet, og vi snakker om hvitvin.
- Og det var ikke så galt altså, sier Arnold ettertenksomt. Men man bør vel smake på osten før man velger drikke til.
Morsomme overraskelser
Foto: Tine.
- Jeg har en gang fått servert en gamalost, den var nok ganske mild den også, med en hvit portvin til, forteller jeg.
- En søtlig hvit portvin? Spør Arnold.
- Ja. Du vrir deg ikke av vemmelse, ser jeg.
- Langt i fra, bedyrer Arnold. Det er mange ganger man får positive overraskelser. Og om det høres rart ut, er det jo gøy når det fungerer. Og da har man en opplevelse man kan ta med seg og gjerne formidle til andre!