– Elg i solnedgang har ikke gjort noe galt

Den er hatet av kjennere og elsket av folket. Men nå kan du trygt henge opp elgen på veggen igjen.

Elg i solnedgang av Gondro Elind

Skogens konge er elsket og hatet. Særlig i solnedgang.

Foto: Gondro Elind / NOrsk Folkemuseum

– Disse bildene har rett og slett vært foraktet fordi de er så enkle å forstå, mener NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke.

Kunstkritikeren har fått spørsmålet om hva en fisker, en sigøynerkvinne og en elg i solnedgang har gjort feil for å få et dårlig rykte, og blitt til ironisk kunst.

– Elg i solnedgang har ikke gjort noe galt.

Brannfakkel

Retro folkelig kunst har ofte blitt stemplet som mindreverdig, ofte kalt «stueveggskitsch» og «kvasikunst». Men nå er bildene blitt populære samleobjekter.

Kulturhistoriker Arne Lie Christensen har sett nærmere på den elskede og forhatte folkelige kunsten. Med boken «Elg i solnedgang» har han kastet en aldri så liten brannfakkel inn i det etablerte norske kunstmiljøet.

– Flere av disse bildene kan uten tvil kalles kunst. Men kunstkjennere er arrogante, de ser nedlatende på det «vanlige folk» liker, sier Christensen.

Husker du disse ikoniske motivene?

kultur1

Sigøynerkvinne
Foto: Charles Roca / Pax

«Sigøynerpike»

  • Oljemaleri, kopiert i utallige trykk
  • Kunstner: Charles Roka

Den ungarsk-norske maleren Roka var profesjonell kunstner og gikk inn stuehistorien med motiver av vakre sigøynerkvinner.

Disse bildene ble sett ned på av det etablerte kunstmiljøet fordi motivet var så populært blant arbeiderklassen. Nå går de for høye priser når de en sjelden gang dukker opp på retromarkedet.

– Jeg tar av meg kunstblikket og tar på kulturblikket når jeg ser på dette bildet. Jeg elsker ikke å boltre meg i det vulgære, men det som er vakkert, sier kulturhistoriker Arne Lie Christensen.

kultur2

«Hus ved vann»

Landskapsmaleri fra Stranda i Lindås
Foto: Johannes Johnsen Hølleland / Pax
  • Håndmalt og masseprodusert
  • Kunstner: Johannes Johnsen Hølleland

I den lille bygda Stranda skal 12 bønder ha levd helt eller delvis av å male landskapsmalerier. Etter krigen og fram til omkring 1960 kunne de produsere opptil 20.000 malerier i året.

– Disse bildene av fredelig natur, uforstyrret av det moderne livet, var populære over hele landet. De uttrykte nok noe fellesnorsk, sier kulturhistoriker Christensen.

– De har noe av den samme stemningen som «Brudeferden i Hardanger», det nasjonalromantiske maleriet til Tidemand og Gude, som også er stemningsfullt.

kultur3

«Gråtende gutt»

Gråtende gutt
Foto: Karolina Kristensson / Pax
  • Oljemaleri, mye kopiert
  • Kunstner: Bruno Amadio, også kjent som Giovanni Bragoli

Bilder av gråtende barn ble veldig populære. Flere kjente norske kunstnere som studerte i Europa malte motiver av fattige barn allerede på slutten av 1800-tallet.

Malerne brukte ofte de samme jentene og guttene som modeller, og delte på slitte klær som barna hadde på seg.

– Det er åpenbart hvorfor dette bildet er så populært. Det går strake veien inn i hjertet, sier NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke.

kultur4

«Elg i solnedgang»

Elg i solnedgang av Gondro Elind
Foto: Gondro Elind / NOrsk Folkemuseum
  • Håndmalt og reprodusert
  • Kunstner: Gondro Elind

Det gikk inflasjon i elgen i etterkrigsårene, i solnedgang, månelys og alltid i skogen. På 70-tallet ble disse romantiske bildene stemplet som «harry».

Den mest kjente maleren av motivet, er nok den nyromantikeren Christian Skredsvig med «Elg i solrenningen». En av de mest kopierte er Gondro Elind fra Rolvsøy.

– Ofte sto «skogens konge» på andre siden av tjernet og så lengtende mot mor og barn, som kan tolkes som et symbol på den tradisjonelle kjernefamilien, sier Arne Lie Christensen.

– Mange har blitt glad i dette motivet. De bildene folk flest har hatt på veggen kan være så vakre som bare det.

kultur5

«Fiskeren»

Fiskeren et klassisk folkemaleri
Foto: Harry Haerendel / Pax
  • Hyppig kopiert maleri
  • Kunstner: Harry Haerendel

Portrettet av denne værbitte mannen med skjegg og pipe, under sydvesten, skal ha vært gjennombruddet for den tyske kunstneren.

Haerendel stilte det ut for første gang på Kronborg slott i Danmark i 1920-årene. Siden har det blitt kopiert utallige ganger, med varierende hell.

– Dette bildet treffer folk hjemme, det er noe kjent og kjært med det, sier Christensen.

kultur6

«Englevakt»

Oljetrykk av skytsengel som passer på barn på kanten av et stup
Foto: Ukjent / Pax
  • Oljetrykk
  • Kunstner: Ukjent

Motivet av skytsengelen var svært populært i borgerlige hjem på 1800-tallet. Etter hvert var det mest å se i folkelige, kristne hjem, skytsengelen var Guds sendebud og skulle lede barna på rett vei gjennom livets farer.

– Motivet kom opprinnelig fra overklassen, men når det ble populært blant folk flest, reagerte fiffen på det, sier Christensen.

– Slike bilder har blitt samleobjekter nå, og mange av dem er nydelig malerkunst.

kultur7

Mona Lisa broderi
Foto: Pax

«Mona Lisa»

  • Brodert
  • Kunstner: Originalt Leonardo da Vinci, ukjent syer

I etterkrigstiden ble broderiet en vanlig syssel i alle sosiale lag. Man kunne kjøpe ferdige, fargelagte lerret og tråd fulgte med. Motiver av kjent kunst var populært. De ferdige broderiene, med hvert sitt individuelle preg, ble rammet inn og hengt opp på veggen.

– «Mona Lisa» fascinerer alle. Hun har dette lille smilet, og hvor er det hun ser? Dette er jo et av de mest berømte kunstverkene i kunstens historie, og et fantastisk maleri, sier NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke.

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm