8 populære og verdifulle retro-serviser

Du har kanskje sett dem i kjøkkenskapet hos besteforeldre eller i hyllene på hytta.

Buaas har jobbet med dette feltet i over 40 år.

– Det er mest interessen for designet som gjør gamle norske serviser populære. Det går i bølger, men Figgjo har vært veldig i skuddet de siste årene.

Det fantes over 100 keramikkfabrikker i Norge etter andre verdenskrig, bare tre står igjen. Noen av industridesignerne laget mønstre som er populære fremdeles. Dekketøyet deres er utstilt på museer, i Norge og i utlandet, men mesteparten blir tatt vare på av samlere.

De handler på lukkede grupper på Facebook, på Finn og på norske og utenlandske auksjonsnettsteder.

Her er sju populære samleobjekter, utvalget er gjort i samarbeid med antikvitets-eksperter, private samlere og kunstvitere.

1. «Torskefiske», liten veggplatte

• Design: Gerd Rødsand Bremnes
• Prisvurdering: Ca. 500 kroner
• Fabrikk: Figgjo Fajanse/Stavangerflint AS. I produksjon fra 1965 – 1980

«Torskefiske»-serien ble først og fremst laget for turister, så mye av dette mønsteret er til salgs internasjonalt. Mønsteret er blitt veldig populært de siste tre-fire årene og verdien er mangedoblet. En tallerken som ble solgt for 200 kroner for noen år siden, kan gå for 1000 nå.

Samleren:

– Det jeg synes er så fint med «Torskefiske»-mønsteret, er at det er få farger, klare og sterke, sier Kari Vassbotn.

Vassbotn begynte å samle for fire-fem år siden og kjøpte mye på eBay fra USA.

– Foreldrene mine har det, så for meg er dette nostalgisk. Det er ikke noe annet som ligner. Du har jo folklore, men det er ikke like rent i linjene. Jeg har nok til å dekke på med serveringsfat og boller, salt og pepperbøsser og slikt i rorbua vår i Lofoten. Jeg føler det er kommet «hjem» der.

• Du kan lese mer i boka «Klassisk fajanse fra Figgjo. Modeller og dekorer, 1949-1980» av Rune Stubrud.

2. «Perlehøna», eggehøne

• Design: Modellert av Jacob Bjorheim, dekorert av Andreas Schneider
• Prisvurdering: Ca.12.000 kroner
• Fabrikk: Egersund Fayancefabrik, i produksjon 1912 – 1932

Egersund Fayancefabrik var den første steintøy-fabrikken i Norge, og det er her mange av de mest fargerike mønstrene kommer fra. Her fikk til og med fabrikkarbeiderne lov å lage egne serier. Det mest verdifulle fra produksjonen er Art Nouveau og Jugend-objektene fra 1910 til 1930, og Theodor Friestad og Andreas Ollestads formgivninger.

Samleren:

– «Perlehøna» er et ikonisk objekt, sier Oskar Ødegaard, som er administrator for gruppa Egersund Fayancesamlere på Facebook.

– Men den er nesten uoppnåelig å få tak i. «Perlehøna» er et stasobjekt å sette på bordet.

• Du kan lese mer i «Gammelt norsk stentøy» av Randi Gaustad. Nasjonalbiblioteket har lagt ut hele boken digitalt.

3. «Bambus», kaffekopp med fat

• Design: Inger Waage
• Prisvurdering: Ca. 250 kroner
• Fabrikk: Stavangerflint, i produksjon på 1960-tallet. (Nøyaktig periode er uvisst, fordi mye av arkivene forsvant da fabrikken fusjonerte med Figgjo flint i 1969.)

«Bambus» var et av de mest populære mønstrene til Stavangerflint. Fabrikken begynte å produsere serviser i 1949 for å dekke behovet for steintøy etter andre verdenskrig. Det ble også eksportert varer til USA, Canada, Europa, Afrika og Midtøsten. Det finnes mye til salgs på eBay og Etsy også.

Samleren:

– Inger Waage var en bauta i norsk industridesign. Objektene står rundt hos alle, men alle vet ikke om de flinke designere bak, sier Ole Gustavsen, som sannsynligvis har den største samlingen av Stavangerflint.

Rektoren på arkitektur– og designhøgskolen i Oslo har flere tusen objekter, pent pakket ned i bananesker på loftet, og godt forsikret. De aller fleste designet av Inger Waage. Han har brukt 10–12 år på å erverve seg alle, både i Norge og fra mange andre land.

• Du kan lese mer i «Inger Waage Design for Stavangerflint 1953-1979» av Jan Gjerde.

4. «Clupea», kaffeservise

• Design: Turi Gramstad Oliver
• Prisvurdering: Ca. 700 kroner
• Fabrikk: Figgjo Fajanse, i produksjon 1965 – 1975

Fra 1960 til 1980 dekorerte Turi Gramstad Oliver 15 serviser. I Japan, Australia, England, Tyskland, Finland, Sverige og USA kan det godt hende du blir servert mat på tallerkener som bærer navn som «Arden», «Daisy», «August», «Maja», «Astrid» og «Lotte». Med utdannelse både frå Statens håndverks– og kunstindustriskole i Oslo, kunsthåndverksskolen i Bergen og med praksis fra England var hun godt skolert da hun begynte som industridesigner.

Eksperten:

– Jeg husker frokostskiver med gulost på hvit firkantet tallerken omringet av fisk i tidsriktig blått og grønt, sier Lisbeth David Andersen, kulturjournalist i NRK.

– Turi Gramstad Oliver har vært, og er, en viktig formgiver for flere generasjoner. «Clupea» het barndomsserviset vi brukte til frokost og aftens, men ingen rundt bordet visste at Clupea betød sild. Og ingen rundt bordet brydde seg om at servise kanskje var beregnet på fisk.

• Du kan lese mer om Turi-design her, hvor Jærmuséet beskriver samlingen sin .

5. Nora Gulbrandsen-sett

• Design: Nora Gulbrandsen
• Prisvurdering: Ca. 5000 kroner
• Fabrikk: Porsgrund Porcelen, i produksjon 1930–1940

Nora Gulbrandsen var den store stjernen på Porsgrund Porcelen. Hun var den første kvinnelige designeren som satte sitt eget preg på de norske servisene. Arbeidene hennes er av og til signert NG på baksiden.

Eksperten:

– Gulbrandsen satte ganske raskt hele produksjonen på hodet. Og det fikk hun gjøre fordi alt hun tok i var en salgssuksess. Hun ville at det skulle være moderne, sier Stine Elisabeth Johansen, som er porselen og fajanse-ekspert hos Blomqvist Nettauksjon.

Andre spesielt verdifulle mønster fra Porsgrund er «Riflet» og «Glohane», som er designet av Thias Eckoff, og «Spire», designet av Konrad Galaaen.

• Du kan lese mer om denne industridesigneren i boka «Nora Gulbrandsen på Porsgrund» av Alf Bøe (1994) og i «Porselen og Paramenter» (1944) av Helen Engelstad. Begge bøkene er lagt ut digitalt på Nasjonalbiblioteket.

6. «Annemarie»-sett

• Designer: Kirsten Selmer Megård
• Prisvurdering: 250 for tallerken. 150 for skål uten lokk. 850 for mugge og 650 for margarinskål. Prisene er pluss/minus.
• Fabrikk: Figgjo flint, i produksjon 1971–1977

Dekoren ble tegnet av et funksjonshemmet barn. Designer Kirsten Selmer Megård spurte om hun kunne få bruke det. Nå er dette settet et av de mest verdifulle for samlere.

Samleren:

– Jeg samler på det fordi det er et skikkelig gladservise, sier Trine Anette Bratland.

Hun er administrator i Figgjogruppa på Facebook, med over 18.000 medlemmer. Bratland har Norges største samling av «Annemarie»-mønsteret, som hun har forsikra for 30.000 kroner.

– Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange objekter jeg har. Det er nok minst 50. Det er flower power, men stilreint, selv om det er fra 70-tallet.

7. «Marie», kaffekanne

• Design: Rolf Frøyland
• Prisvurdering: Ca. 6.000 kroner
• Fabrikk: Figgjo Flint, i produksjon 1952 – 1960

Marie var det store pen-serviset på 50-tallet, oppkalt etter direktørens datter. Serviset skulle ose herskapelighet, samtidig som det var ment for «vanlige folk».

Samleren:

– Jeg samler på dette mønsteret fordi jeg vokste opp med «Marie» i barndomshjemmet mitt, sier Solveig Heimdal Hans.

Hun har sannsynligvis Norges største samling av dette mønsteret, med komplette kaffe- og middagssett i både blå, grønn og gul. Altså over 300 deler. Heimdal Hans er kvinnen bak Facebook-gruppa Figgjofruene.

– Etter at mor døde var det ikke jeg som var den heldige da vi skulle dele boet, broren min gledet seg også over dette gode minnet. Da var det bare å bli samler. Jeg annonserte i lokalavisen, satte opp lapper i butikken og på gatestolper, men det meste ble handlet på Facebook. Og jeg bruker det, så det er ikke bare pynt!

8. «Blåveis», tallerken

• Design: Gerhard Munthe
• Prisvurdering: Ca. 800 kroner
• Fabrikk: Porsgrund Porselen. Tegnet i 1892, i produksjon fra 1893

Gerhard Munthe fikk trolig det første kunstoppdraget for norsk industriproduksjon. Han var også en av de første kunstnerne som malte motiv på et norsk servise. Han er en del av en tradisjon: Adolph Tidemands malerier ble brukt som forbilde for mønstre allerede på 1850-tallet og Kitty Kielland malte «Bækkeblom»-serviset rundt 1900. Odd Nerdrum har malt seg selv som motiv på en kopp i nyere tid.

Eksperten:

– «Blåveis» er et typisk samleobjekt, sier Inger Helene Stemshaug, kurator for glass og keramikk på Kunstindustrimuseet.

– Munthes dekor er malt i blå underglasur og har hentet mange trekk fra de tradisjonelle underglasur-dekorene stråmønster og svibelmønster. Samtidig forsøkte Munthe å skape et norsk motstykke ved å bruke nettopp en blåveis som utgangspunkt, og dette i en tid med sterk nasjonal bevissthet.

• Nasjonalmuseets vandreutstilling «Eventyrlige interiører» med Gerhard Munthes design har turnéstart høsten 2018