Av Tonje Aursland
- Tatt i betraktning at den målformen vi representerer er den sterkt dominerende, så synes vi at en bevilgning som går ut på tiendedelen av det de får til den andre ordboken er i snaueste laget. Ut fra vårt synspunkt er det forskjellsbehandling, sier Guttu.
Guttu sitter alene på kontoret på Universitetet i Oslo. Han skal oppgradere den gamle Riksmålsordboken, og supplere den med mange nye ord. Målet er å ha over 300.000 ord ferdig til jubileet i 2014. Men han har ingen faste ansatte til å hjelpe seg og dessuten bare én million kroner i året.
- Når vi har to målformer i landet så må disse målformene tilgodesees slik at begge får sitt vitenskapelige ordboksverk, sier Guttu.
Nynorsk trenger krykker
I etasjen under sitter Kristin Bakken, prosjektdirektør for Norsk Ordbok. Innen 2014 skal hun sørge for at det foreligger en 12 binds ordbok for nynorsk og dialekter. Til dette arbeidet har hun 25 årsverk til disposisjon og en statlig bevilgning på rundt 10 millioner kroner i året.
- Det er en minoritet som det ville være politisk ukorrekt å vanskjøtte. Alle er vel enige om at nynorsken trenger ekstratiltak fordi bokmålet flyter av seg selv. Nynorsken trenger krykker.
Direktør i Språkrådet Sylfest Lomheim mener arbeidet med Norske Ordbok er mye mer tidkrevende og at det forsvarer at de får mer penger enn Riksmålsordboken.
- Selvsagt må det være forskjellsbehandling, for det er to forskjellige prosjekt det er snakk om. Norsk Ordbok skal dekke noe som til nå er udekket. Riksmålsordboken har allerede på 1900-tallet, i seks bind, dekket riksmålstradisjonen. Det som nå skjer med den er at den skal revideres. Den andre ordboka, Norsk Ordbok, skal rett og slett lages nå.
Men riksmålmannen Tor Guttu mener likevel dette ikke forklarer at de får hele ti ganger mindre.
- Det er klart det er mindre enn det store nynorske, men det betyr jo ikke at det er noe lite prosjekt, og jeg tror nok det vi burde budsjettere med er svært nøkternt.
Kulturnytt, NRK P2, 9. november 2005