– Dette er et mottrekk fra de nordiske allmennkringkasterne for å stå sterkere, særlig i kampen mot Netflix, sier kringkastingssjef i NRK Thor Gjermund Eriksen.
Han har akkurat vært på nordisk tv-toppmøte i Stockholm, der de nordiske allmennkringkasterne ble enige om å styrke samarbeidet om tv-drama.
Den nye avtalen forplikter de nordiske allmennkringkasterne til:
- å lage totalt 12 store dramaserier av høyeste kvalitet hvert år
- at alle seriene skal ligge tilgjengelig for hele det nordiske publikum på tv-spillerne (internett) i ett år fra premieredato
- å lage en felles, nordisk koordinasjonsenhet som skal ta raskere beslutninger om dramaserier som har potensial til å samproduseres på tvers av landene
Nominerte til prestisjepriser
Nordiske serier gjør det godt om dagen. I september vant den norske serien «Nobel» TV-prisen Rose d'Or for beste drama og danket blant annet ut kjempesuksessen «The Crown» i kampen om gullrosene i Berlin.
«Mammon II» er blant fire nominerte i dramakategorien i den internasjonale Emmy-prisutdelingen.
Mysteriedramaet «Monster», som blir å se på NRK fra midten av oktober, sammen med «Valkyrien» er nominert til beste fiksjon i den europeiske prestisjeprisen Prix Europa.
De to norske seriene konkurrerer mot en rekke andre europeiske dramaproduksjoner, blant dem svenske «Bonusfamilien» og danske «Bedrag II».
- Les mer:
- Les mer:
Bakenfor «Broen» og «Borgen»
– Nordmenn elsker nordisk drama. Bare tenk på «Broen», «Borgen» og «Forbrytelsen», sier NRKs dramasjef Ivar Køhn.
– Problemet fram til nå har vært at det har blitt produsert veldig mye godt nordisk drama, som våre seere ikke har fått muligheten til å se. Det får de nå.
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier det også handler om å tilpasse seg folks nye medievaner.
– Tidligere har nordiske serier hatt dårlige rettigheter. Når vi eksempelvis har fått en serie fra Danmarks Radio, har vi måttet ta den av NRKs tv-spiller ganske fort igjen. Det betyr at vi ikke har kunnet bygge en katalog over nordiske dramaserier, slik som publikum ser hos Netflix.
- Les mer:
- Les mer:
Kjempen i vest
Amerikanske Netflix så dagens lys allerede i 1997, men startet ikke med egen produksjon før i 2013 med tv-dramaet «House Of Cards».
Kun tre år senere, i 2016, lanserte Netflix hele 126 originale filmer og tv-serier.
– Så hvordan vil det være mulig for de nordiske kanalene å konkurrere, selv om dere slår dere sammen?
– Nei, når det gjelder antallet serier, vil vi ikke være i nærheten av det, for Netflix bruker ca. 50 milliarder kroner i året, mens de nordiske landene bruker én milliard på drama til sammen, svarer kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.
– Men når det kommer til å styrke vår nordiske kultur og språk, er vi selvsagt mye større enn Netflix. Og vi tror at ved å samle kreftene, kan vi stå enda sterkere.
– Men hvorfor bare styrke samarbeidet om dramaserier? Hva med nordiske dokumentarer, fakta- og barneprogrammer?
– Jo, men vi gjør det. Vi har et veldig tett samarbeid. Men det som er spesielt med drama er at rettighetsproblematikken er mer komplisert enn i andre programmer.
Avtalen gjelder fra 1. januar 2018, ifølge dramasjef Ivar Køhn.