Vibeke Løkkeberg skapte i fjor høst stor debatt da hennes nye film, «Gazas tårer» hadde premiere på norske kinoer. Filmen viser lidelsene hos en sivilbefolkning i krig. FIlmopptakene er gjort på Gazastripen under krigen i 2008 og 2009.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Filmen følger tre barn i ruinene av noen av Gazas bydeler. De ble alle involvert i krigen i forskjellig grad, og de opplevde alle krigens grusomme ansikt.
Torsdag kveld fra 22.30 stiller barnepsykolog Atle Dyregrov i nettmøte om barn og traumer. Send inn dine spørsmål her.
Intervjuet med barna klippes sammen med filmmateriale fra selve krigen, med svært rystende scener der barn og voksne hentes ut skadde og døde fra ruiner av bygninger. Kryssklippet inn er voldsomme bilder fra sykehus, der leger kjemper for å redde livet til livstruende skadde mennesker.
Det er kaotisk, mørkt og blodig.
– Unaturlig ikke å vise den
Tirsdag settes filmen opp på TV-skjermen. Filmen har vært gjenstand for en intern debatt i NRK, men NRKs redaktører kom enstemmig fram til at filmen måtte vises.
Den vil også ligge tilgjengelig i NRKs nett-tv, men fordi filmen inneholder svært sterke bilder, vil den ikke være tilgjengelig fra forsiden av nett-tvspilleren..
– Få, om noen norske dokumentarer, har skapt så mye debatt internasjonalt. Den har vært på så mange festivaler og fått så mye oppmerksomhet at det ville være unaturlig for oss ikke å vise den, sier Tore Tomter, ansvarlig for innkjøp av dokumentarer til NRK.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Mens bildene er tatt fra Gaza og beskriver palestinske ofre, er filmen ifølge regissør Vibeke Løkkeberg en ren antikrigsfilm. Det kunne vært i krigssoner hvor som helst i verden.
I Norge møtte filmen likevel kritikk, noe Tomter er godt kjent med.
– Filmen er blitt beskrevet som propaganda og en ensidig framstilling av Gazakrigen. Hva tenker du om det?
– Det kommer an på ståstedet. Filmen handler om barns og unges reaksjon på det som skjedde der, og da er det klart den har et ståsted i Gaza. Filmen setter det ikke inn i sammenhengen, den diskuterer ikke det politiske, men den er en beskrivelse av det som foregikk. Noen ønsker ikke å se en film som ensidig viser det som skjedde der i Gaza, sier Tomter.
– Vondt å se
Hollywood Reporter kalte filmen «den ultimate anti-krigsfilmen» da den ble vist på filmfestivalen i Toronto i september. De sterke og direkte bildene har gjort stort inntrykk på kinopublikumet.
– Det er noen veldig sterke bilder, men i denne sammenhengen er det forsvarlig for å vise det som foregår. Det gjør vondt å se hjerteskjærende bilder av fortvilte foreldre med skadde og døde barn, og det at Løkkeberg tok et initiativ til å få laget denne filmen er viktig, sier han.
Mye kritikk i Norge
Filmen har fått mye ros, både internasjonalt og her hjemme. I norge var mange kritiske til framstillingen.
Filmen er i dokumentarsjangeren, og inneholder filmatiske grep som ikke falt i smak hos alle. Flere kritikere mente arkivmateriale av militærangrep ble kryssklippet inn for å legge skylden for konflikten på Israel.
Løkkeberg innrømmet også at hun hadde klippet inn bilder som var tatt ut av sammenhengen, men mente selv det var tydelig for publikum å se at de var klippet inn.
Andre hevdet filmen var en propagandafilm, beregnet på å sverte Israel. Det har lenge vært spekulert i om enkelte palestinske TV-team konstruerer situasjoner for å sverte Israel. Filmskaper Ole Martin Sirks Vevle mente i en kronikk i Aftenposten at Løkkeberg var «en nyttig idiot i Pallywoods hender», med henvisning til begrepet som er en blanding av Palestina og Holywood, og den generelle beskyldning at hendelser er arrangert av palestinske kameramenn og video-team.
Deler av oversettelsen fra arabisk ble kritisertt for å være unøyaktig, og kritikerne mente den unøyaktige oversettelsen kunne tolkes som et angrep på Israel. Produsent Terje Kristiansen innrømmet også overfor Aftenposten at noen av sitatene i filmen var oversatt unøyaktig, men at oversettelsene var tro til meningsinnholdet.
– Setter ikke krigen inn i sammenhengen
Uansett politisk ståsted har de fleste av avisenes anmeldere valgt å legge filmens egne premisser til grunn. Det er ikke et politisk innlegg i Midtøsten-debatten, men en film som tar barnas parti.
Siden filmen først ble satt opp i Toronto, har den gått fra festival til festival, fra Abu Dhabi til Amsterdam, via de baltiske stater og til Midtøsten. Filmen har fått stor oppmerksomhet og vunnet flere priser, blant dem publikumsprisen under Göteborgs internasjonale filmfestival.
Den sendes på NRK2 torsdag 22.30, og vil også i ettertid bli tilgjengelig i NRKs nett-tv-spiller.
