Spillbransjen savner politisk rød tråd, etterlyser egen spillmelding

Økonomisk vekst og flere spillstudioer. I spillanalysen, som blir presentert under den årlige spillkonferansen på Hønefoss i dag, er det likevel et brøl til politikerne som står sentralt.

Det tydelige kravet fra Virke Produsentforeningen: skjerp spillpolitikken, spillbransjen fortjener bedre.

– Vi møter stor aksept for spill som eksportnæring, men det må nå bli til helhetlig og langsiktig spillpolitikk, mener direktør Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen.

Lang vei å gå

Et steinkast unna Stortinget sitter gjengen i spillstudioet Artplant og jobber med den tredje utgaven av kultklassikeren Project I.G.I. – 14 år etter forrige spill i serien.

– Vi får eposter fra Irak, India og Pakistan med folk som sier at dette var det spillet de vokste opp med, forteller daglig leder Jack Kristoffersen Wulff.

Wulff startet i den norske spillkjempen Funcom allerede som 17-åring, før han i 2003 var med på å grunnlegge Artplant. På tidspunktet var selskapet ett av svært få i Norge. Nå er det 180 selskaper i bransjen, viser spillanalysen.

Mange år i bransjen har gjort at Wulff har opplevd brutte løfter fra en regnbue av politikere. Siste spillmelding ble lagt fram i 2008, både før og etter har det skjedd for lite, mener han.

– Politikerne er enige om at det er kulturpolitisk og næringspolitisk viktig, men å gjøre det om til politiske virkemidler som gjør hverdagen for spillprodusentene bedre – der er det en jobb som må gjøres.

• Les også: Owlboy blant årets beste spill

– Kulturmelding er nok

I spillanalysen blir det også rettet kritikk mot at pilotprosjektet «Spill ut i verden», som skulle hjelpe norske spillutviklere internasjonalt, er avsluttet uten evaluering.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) lover derimot at prosjektet blir evaluert.

– Vi ønsket å se hvilket potensial norsk spillbransje hadde for suksess internasjonalt, sier hun.

Selv om bransjeforeningen for spillbransjen nå krever egen spillmelding, kan ikke kulturministeren love mer.

– Jeg mener spillbransjen skal være en del av kulturmeldingen, men jeg vil vie bransjen stor oppmerksomhet.

Helleland erkjenner likevel at mye kunne blitt gjort annerledes.

– Jeg tror både myndighetene gjennom flere år og bransjen selv kunne gjort mye mer.

• Les også: Når dataspill blir sport

– Kommer flere suksesshistorier

Kvalitetsmessig mener både ministeren og bransjeforeningen at Norge ikke står tilbake for naboene. Rent kommersielt er det verre i kamp mot Sverige og Finland.

Akkurat derfor mener bransjen det er viktig å bli en del av virkemiddelapparatet som fremmer norsk næringsliv i utlandet.

– I Finland har de et stort eksportssystem med statlig involvering for å «pushe» finske spill, forteller Urfjell.

Wulff i Artplant mener en offentlig offensiv også kan være utløsende for å sikre private investorer.

– Vi kommer til å få flere suksesshistorier å fortelle, da tror jeg også at investorene ser at: Hei, dataspill er en bransje som bare vokser og å være med på det kan være utrolig lukrativt og spennende, avslutter Artplant-lederen.

• Les også: Super Mario er tilbake! « NRK Filmpolitiet - alt om film, spill og tv-serier