Norsk filmbransje sliter økonomisk

«Flåklypa», «Jag etter vind» og», «Før snøen faller», til tross: Filmprodusenter i Norge tjener lite penger og får det kun til å gå rundt om de kutter til beinet. Det viser en ny rapport.

– Filmen «Hjelp, vi er i filmbransjen», er kanskje karakteristisk for det vi ser, sier Jostein Ryssevik, som har utarbeidet en rapport på oppdrag av Norske film-, TV- og spillprodusenters forening.

Går i underskudd år etter år

Ryssevik har sett på de produsentselskaper som har produsert en spillefilm de 6–7 siste årene. Undersøkelsen gjelder fra 2008 til 2013, og har med omtrent 60 selskaper. Halvparten går kontinuerlig med underskudd.

– Norsk filmbransje sliter økonomisk. Mange svake selskap går med underskudd år etter år. Økonomien har faktisk bedret seg noe de to siste årene, vi tror det er fordi selskapene har lagt om og kuttet til beinet.

Dette er første stadiet i en analyse, så rapporten sier ingen ting om årsaken til at det går så dårlig med norsk filmbransje.

– Vi skal gå tettere inn i økonomien i de enkelte filmproduksjoner etter hvert. Før vi har gjort det er det vanskelig å si hva som er grunnen.

LES OGSÅ: Barnefilm om kreft åpner filmvåren

– Ikke sikkert vi tåler å ha 25 norske filmer på kino

Den forrige filmmeldingen, «Veiviseren», ble utarbeidet av den rødgrønne regjeringen i 2006–2007 og hadde blant annet som mål at det skulle vises 25 norske filmer på kino i året.

– Vi har et svimlende høyt antall filmselskaper sammenlignet med Sverige og Danmark sier Aaberge. Det kan være noe med systemet her, muligens stilles det for svake krav til å få støtte til å lage film, sier produsent Aage Aaberge, som blant annet produserte Oscar-nominerte «Kon-Tiki».

– I dag er det krav om at det skal være en ordentlig organisasjon og det må vi ha, eller så blir det helt useriøst, mener Aaberge.

Videre sier Aaberge at han tror man må se på antallet produksjoner i Norge, og stiller spørsmål ved hvorvidt det er hensiktsmessig å lage så mange som 25 norske filmer i året.

Inntektstap i videomarkedet

Ryssevik forteller at tilsvarende danske undersøkelser viser at det har vært et kraftig fall i inntekter, først og fremst fra videomarkedet.

– Det er et inntektstap man ikke har klart å ta inn igjen via andre inntekter, og en vesentlig årsak til at vi har fått en situasjonen som vi har. Vi tror det også gjelder i Norge, sier Ryssevik.

– Risikofylt og krevende å lage film

– Funnene beskriver godt den virkeligheten som er i bransjen. Det er mange småselskaper med stram økonomi, de som lager flere filmer klarer seg litt bedre, har sunnere økonomi og driver proffere virksomhet, sier Leif Holst Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen.

Han mener man ser det samme bildet mange steder i Europa.

– Det er ikke lønnsomt å lage film. Det er risikofylt og krevende, men folk gjør det fordi de brenner for det.

Halvparten av filmselskapene går altså med underskudd. Hva kan man gjøre med det?

– Først og fremst er det mange småselskaper som lager film på ren idealisme, men det er viktig at man fokuserer på økonomien til de etablerte selskapene. Vi har laget en undersøkelse som vi ønsker å bruke i arbeidet med filmpolitikk i den nye regjeringen, forteller Jensen.

LES OGSÅ: Fra arkivet: TIFF uten norske filmer

Vurderer dyrere kinobilletter

Han tror det vil bli tøffere, både når det gjelder å hente inn privat kapital og hva angår budsjettkuttene som kommer på filmområdet. Han mener også at inntektstap fra DVD-salg var en redningsplanke, som ikke er blitt erstattet.

– Kanskje må vi skru opp priser på kinobillettene, kanskje må vi forhandle tøffere med aktørene, men først og fremst så tror vi at lønnsomheten i filmbransjen alltid har vært stram og at den kommer til å fortsette å være det.

– Interessant rapport

– Det er en interessant rapport som ikke minst viser at vi har mange små selskaper i Norge, og at det er særlig disse som sliter med økonomien, sier statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet.

Han sier departementet skal i gang med en filmmelding, hvor de skal se på inntektsstrømmene, hvordan tilskuddsordningene virker, og effektene av tilskuddene.

– Det er neppe noen som driver med film i Norge for å bli rike, men dette likevel en situasjon vi skal se på i Kulturdepartementet, sier Åmås om det rapporten forteller.

– Vi har en avansert filmstøtteordning i Norge, og vi skal videreutvikle den for å gjøre filmstøtten enda mer målrettet og effektiv, sier Åmås.