Hopp til innhold

Nasjonalmuseet-arkitekten raser mot Statsbygg: – Så stygt at jeg hadde skammet meg

Arkitekten bak det nye Nasjonalmuseet vurderer å droppe åpningen av museet. Han er misfornøyd med materialet Statsbygg nå vurderer å bruke til glassfasaden.

Nasjonalmuseet

Glassfasaden på det nye Nasjonalmuseet skal lyse opp byen på kveldstid, men nå er det usikkert hvilket materiale som vil bli brukt.

Foto: Statsbygg

– De tenker kun på penger og ikke kvalitet. Det kommer ikke til å bli fint og det er ikke dette det norske folket ble lovet, sier den tyske arkitekten Klaus Schuwerk til NRK.

Klaus Schuwerk

Arkitekten Klaus Schuwerk er sur på Statsbygg. Han mener de tenker kun på penger og ikke kvalitet når de nå bygger det nye Nasjonalmuseet.

Foto: NRK

Glassfasaden til det nye Nasjonalmuseet, også kalt Alabasthallen, er et utstillingslokale på 2700 kvadratmeter. Det var ment at glassfasaden skulle lyse opp byen på kveldstid.

Den opprinnelige planen var at glassfasaden skulle bygges i mineralglasstypen alabast, men allerede i 2014 ble det klart at materialet viste seg å være for skjørt.

Vil ha resirkulert glass

Arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk anbefaler at man bruker et nytt materiale av resirkulert glass. Men tester har vist at også det ikke vil holde og kan sprekke opp.

Statsbygg vurderer nå å bruke munnblåst glass, eller glass som er printet på.

– Er du ikke redd for å bruke det resirkulerte glassmaterialet, etter at testene viste at det sprakk?

– Nei. Vi vet nå hva som skjedde da glasset sprakk. Det var et altfor stort luftgap i kombinasjon med at glasset var lite fleksibelt. Så når glasset ble varmt, ble det bøyd på utsiden, og det var grunnen til at det sprakk. Med redusert luftrom vil det bøye mye mindre, konstaterer Schuwerk.

– Tror dette blir like fint

Statsbygg forstår at arkitekten er skuffet. Prosjektdirektør i Statsbygg mener de jobber så godt de kan med gode løsninger – også løsninger fra arkitekten bak Nasjonalmuseet.

Prosjektdirektør Steinar Støre
Foto: Tore Linvollen / NRk

– Vi tror dette blir like fint og det samme uttrykket vil bli skapt selv om man ikke nødvendigvis bruker resirkulert glass, sier prosjektdirektør i Statsbygg, Steinar Støre, til NRK.

Støre avviser at penger er årsaken til at Statsbygg ikke vil bruke det materialet som Schuwerk anbefaler.

– Penger er viktig, men vi er ikke trygge på at løsningen med det resirkulerte glasset vil vare og heller ikke hvor mye det vil koste å vedlikeholde, sier Støre.

– Hadde skammet meg

Klaus Schuwerk sier han vurderer å droppe åpningsseremonien til museet dersom Statsbygg velger å gå for en annen løsning.

– Jeg vet ikke om jeg klarer det. Det hadde blitt så stygt at jeg hadde skammet meg, avslutter arkitekten.

Alabashallen Nasjonalmuseet

Slik er det tenkt at den såkalte Alabasthallen skal se ut.

Foto: Statsbygg

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober