Når etterkommerne får vite hva som skjer med innholdet i boka, vil de sammen med advokat John Christian Elden gjøre en ny vurdering om de skal gå til søksmål mot forlaget. Det sier Bjørn Gjelsvik, som er en av etterkommerne etter motstandsfolk som blir omtalt i boken til Marte Michelet.
Mener at alle feil må rettes
– Vi mener fortsatt at det er mange faktafeil, vurderinger og påstander som ikke har grunnlag i fakta i boka. Hvis da dette blir rettet opp av forlaget, så vil det neppe bli aktuelt med en rettsak fra vår side.
I boka «Hva visste hjemmefronten?» kritiserer Marte Michelet hjemmefrontfolk for at de ikke gjorde alt de kunne for å forhindre deportasjonen av jødene i Norge under krigen.
Historikere og etterkommerne etter krigshelter har vært sterkt kritiske til boka, som de mener inneholder en rekke feil.
I februar gikk Marte Michelet selv ut og beklaget enkelte feil i boka.
Ba forlaget trekke boka
Etter at beklagelsen kom ville etterkommerne etter motstandsfolk som Marte Michelet kritiserte, at forlaget Gyldendal skulle trekke boka. De mener det er galt at den selges så lenge Gyldendal og Marte Michelet har innrømmet at det er feil i den. Men det avviste Gyldendal.
Og nå er det altså klart at etterkommerne ikke har lagt bort planen om søksmål.
– Vi vil sende et brev til forlaget i løpet av kort tid og der vil vi gi en konkret frist på når vi forventer å få tilbakemeldingen, sier Bjørn Gjelsvik.
– Bør løses utenfor rettssalen
Forlagssjef for sakprosa i Gyldendal forlag Reidar Mide Solberg sier at forlaget hele tiden har ment at denne saken burde løses utenfor rettssalen.
– Vi tok derfor initiativ til direkte dialog med etterkommerne. Da vi skulle gi dem svar om videre fremdrift 22. februar, kom det i stedet et varsel om søksmål fra dem. Vi er glade for at dialogen nå er i gang igjen, og skal selvfølgelig svare på brevet, sier Reidar Mide Solberg.
I en motbok med navnet «Rapport frå ein gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten?» pekte tre historikere i fjor høst på det de mener er en rekke tilfeller av faktafeil og gal kildebruk i boka.
Dette førte til at Gyldendal bestemte seg for en grundig gjennomgang av boka til Marte Michelet. Gjennomgangen pågår fortsatt og skal i følge Gyldendal være ferdig til våren.
– Jeg vil minne om at dette er tidkrevende arbeid. Marte Michelet brukte fire år på sin bok og det ble brukt to år på motboken, sier Reidar Mide Solberg.
Setter en frist
Bjørn Gjelsvik på sin side sier at etterkommerne opplever det som litt uklart når gjennomgangen av boka til Marte Michelet skal være ferdig. Derfor vil de sette en dato for når de forventer en tilbakemelding, i et brev til forlaget.
Bjørn Gjelsvik sier videre at jussen er slik at de ikke har noen annen mulighet i denne saken enn å kreve oppreisning på vegne av deres fedre og bestefedre. Oppreisning for de påstandene som etter deres oppfatning er grovt ærekrenkende i boka.
– Det er påstander om at motstandsfolk tilbakeholdt varsler om at jødene skulle deporteres til tilintetgjørelseseleire, fordi de hadde jødefiendtlige holdninger.
Han sier at fra deres side handler dette om etterrettelige opplysninger om et av de viktigste temaene i krigen.
– Hvis vi skulle vinne et søksmål vil eventuelle erstatningsbeløp da gå til en stiftelse som vi akter å opprette, sier Gjelsvik.
Stiftelsen skal støtte forskning og kildearbeid på krigshistorien.
