Magiske dråper

Vanlig vann er blankt uansett om det er surt eller ikke. Men med noen dråper bromtymolblått kan Per Olav se at det skjer noe med vannet, noe som til vanlig er usynlig...

noen dråper bromtymolblått i vannet
Foto: NRK

Se eksperimentet med bromtymolblått i vannet

I Newton søndag den 14. oktober så du Per Olav dryppet noen spesielle dråper i vannet for å se om det var surt eller ikke. Dette stoffet heter bromtymolblått, og brukes for å vise surhetsgraden i vannet. Dråpene viser at vannet ikke var surt i utgangspunktet.

 

Stoffet bromtymolblått viser surhetsgraden i vannet.
Foto: NRK

 

 

 

Men da Per Olav og Trond Peder pustet CO2 ned i det med slanger, skjedde det en forandring: vannet ble gult! Det er et tegn på ”surt” vann. Uten de magiske dråpene ville vi ikke sett at det skjedde en forandring i vannet!

Surhetsgraden kalles også pH-verdi. Når pH-verdien er over 7,6 er vannet basisk. Når pH- verdien i vannet er under 6 sier vi at vannet er surt. CO2-gassen fra menneskenes pust blir til karbonsyre når det kommer sammen med vannet. Dermed blir vannet surt og gult.

I programmet så du at plantene Per Olav la oppi vannet suger hele tida til seg CO2. Når det blir mindre og mindre CO2 i vannet, blir det mindre og mindre gult og til slutt er det blått igjen, fordi CO2 –gassen er ”spist opp” av plantene.

 

Per Olav Alvestad med bromtymolblått
Foto: NRK

 

Kulturstrøm

  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

  • Tar kritikk for Utøya-artikkel

    Aftenposten tar selvkritikk for en artikkel om hendelsene på Utøya-fergen MS Thorbjørn publisert i januar 2012.

    Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det fremmet spekulasjoner om fergens rolle, blant annet ved at AUF-leder Eskil Pedersen flyktet.

    I en kommentar fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner avisen at saken kunne ha blitt løst på en bedre måte.

    Aftenposten beklager bruken av lekkede avhør og mangelfull kommunikasjon med de overlevende som siteres i saken, deriblant Lars Fjærli Hjetland.

    «Vi beklager at artikkelen ble løst slik, og at det har vært en tilleggsbelastning for Hjetland og andre om bord,» skriver Strøm-Gundersen.

    Flere medier, deriblant Dagens Næringsliv, har beklaget saker de hadde på trykk i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.