– Jeg liker de konkrete forslagene til tiltak. Vi må male generelle bilder også. Det er en del av mandatet, men de konkrete tiltakene er deilig – da føler man at man har gjort noe.
Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid fra rapgruppa Karpe er kjent for å ytre seg fritt i tekstene sine.
Abdelmaguid er en av Ytringfrihetskommisjonens 17 medlemmer. På mandagen i Arendalsuka skal de legge frem rapporten de har jobbet med i over to år.
Oppgaven kommisjonen har fått går ut på å lage en oversikt over hvordan ytringsrommet er i Norge i dag, og komme med forslag til hva man som kan gjøres for å bedre det.
Ytringsfrihet er tryggheten du skal ha til å si det du mener, og hente inn informasjon, uten frykten for å bli straffet.
– Jeg tror ikke vi skal tegne opp hvor grensa går, men heller male et bilde av hvor vi står i 2022, sier Abdelmaguid.
Artisten synes noe av det mest interessante med å være en del av kommisjonen har vært å diskutere det han beskriver som hull i prinsippene våre.
– Vi snakker så mye om rasismeparagrafen, som nesten ingen blir dømt etter. Men se på hvor mange som blir dømt for å skjelle ut politiet. Den delen synes jeg er spennende.
Kartlegge ytringsfriheten i Norge
La oss skru tiden tilbake noen år, til vinteren 2020. Rett før koronaen kom til Norge.
Kulturminister Abid Raja presenterte 18 personer som skulle utgjøre den nye Ytringsfrihetskommisjonen. Forrige gang det skjedde var i 1999.
– Det viktige er at de kartlegger hvordan ytringsfrihetens kår er, i hvilken grad den er utsatt under press og også forslå tiltak på hvordan man kan motvirke dette, sa Raja den gang.
I fjor sommer gikk kommisjonen fra 18 ned til 17 medlemmer.
Begard Reza, generalsekretær i Salam – organisasjonen for LHBTIQ+-personer med muslimsk bakgrunn trakk seg og skrev et debattinnlegg i VG hvor hun forklarte hvorfor.
–– Jeg mener kommisjonen er med på å hvitvaske noen av de groveste metodene til den nye, radikale høyresida. Kommisjonen bidrar selv til det den er satt til å motvirke, skrev Reza i innlegget.
Reza reagerte blant annet på at kommisjonen inviterte Are Søberg, kjent som Sløseriombudsmannen, til å komme med konkrete og løsningsorienterte innspill fra kunstlivet.
Søberg har flere ganger kritisert Kulturrådet for å støtte kunstprosjekter han mener er sløsing med skattebetalernes penger.
Reza mente Ytringsfrihetskommisjonen ikke utfylte mandatet sitt og skrev i debattinnlegget at hun angret på at hun hadde sagt ja til å bli med.
– Ytringsfrihetskommisjonen skal lytte til ulike stemmer. Hadde vi ikke gjort det burde vi alle trukket oss, sa kommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum den gang til VG.
Til tross for en liten mediestorm fortsatte resten av kommisjonen arbeidet som planlagt.
Utfordringer med teknologiselskapene
Det er over 20 år siden en lignende rapport ble lagt frem, i mellomtiden har teknologi endret mye.
– Det er et paradoks at vi alle ytrer oss på Facebook, men Facebook selv får du aldri i tale. Det sier Stavrum til NRK nå – få dager før rapporten deres skal legges frem.
Hun sier de har forsøkt å finne ut hvordan de internasjonale teknologiselskapene kan bidra konstruktivt til ytringsrommet i Norge.
– Google, Facebook, TikTok har mye de skulle sagt for vår ytringsfrihet, men det er vanskelig å gjøre noe med de, sier Stavrum.
Hun håper på at kartleggingen og tiltakene de kommer med vil føre til en god debatt.
– Mange er opptatt av ytringsfrihet, men klager på forholdene for det – nå kommer muligheten til å gjøre noe med det.
Frykten for straff i en domstol er en ting, Stavrum løfter også frem det hun kaller «reel ytringsfrihet» fordi den i større grad påvirker hva vi sier og hvordan.
– Ytringsfrihet er den tryggheten du skal få for å kunne fortelle det du mener og hente informasjon uten å bli straffet for det, forklarer kommisjonslederen.
– Tradisjonelt har det vært straff fra staten. I vår tid har mange sikkert har kjent på er følelsen av en straff som kan oppstå i møte med venner, folk man ikke kjenner eller anonyme i debatten.
Ytringsfrihetskommisjonen skal presentere rapporten mandag 15. august kl 17 under Arendalsuka.